Ordliste

nn Possessive pronouns 1   »   no Possessiver 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Possessive pronouns 1

Possessive pronouns 1

66 [sekstiseks]

Possessiver 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
eg - min jeg---m-n j-- – m-- j-g – m-n --------- jeg – min 0
Eg finn ikkje nøkkelen min. Jeg f-n--r--k-e -økkelen -in. J-- f----- i--- n------- m--- J-g f-n-e- i-k- n-k-e-e- m-n- ----------------------------- Jeg finner ikke nøkkelen min. 0
Eg finn ikkje billetten min. Je- f--n-- ikk- b-l----en m--. J-- f----- i--- b-------- m--- J-g f-n-e- i-k- b-l-e-t-n m-n- ------------------------------ Jeg finner ikke billetten min. 0
du - din d- –-d-n d- – d-- d- – d-n -------- du – din 0
Har du funne nøkkelen din? Har du-fun-et nø-k---n-di-? H-- d- f----- n------- d--- H-r d- f-n-e- n-k-e-e- d-n- --------------------------- Har du funnet nøkkelen din? 0
Har du funne billetten din? Har d- --nne--b-ll---en d--? H-- d- f----- b-------- d--- H-r d- f-n-e- b-l-e-t-n d-n- ---------------------------- Har du funnet billetten din? 0
han - hans h---–-h--s h-- – h--- h-n – h-n- ---------- han – hans 0
Veit du kvar nøkkelen hans er? Ve--d-----r-nø-ke-en---ns---? V-- d- h--- n------- h--- e-- V-t d- h-o- n-k-e-e- h-n- e-? ----------------------------- Vet du hvor nøkkelen hans er? 0
Veit du kvar billetten hans er? Vet d--h--- ---l---en --ns --? V-- d- h--- b-------- h--- e-- V-t d- h-o- b-l-e-t-n h-n- e-? ------------------------------ Vet du hvor billetten hans er? 0
ho - hennar h-- -----n-s h-- – h----- h-n – h-n-e- ------------ hun – hennes 0
Pengane hennar er borte. P-n-e-e --nnes--r--or--. P------ h----- e- b----- P-n-e-e h-n-e- e- b-r-e- ------------------------ Pengene hennes er borte. 0
Og kredittkortet hennar er òg borte. Og k-e---tko-t---h--n-- ----g-å ----e. O- k------------ h----- e- o--- b----- O- k-e-i-t-o-t-t h-n-e- e- o-s- b-r-e- -------------------------------------- Og kredittkortet hennes er også borte. 0
vi / me - vår v- –--år v- – v-- v- – v-r -------- vi – vår 0
Bestefaren vår er sjuk. Best---------- er-sy-. B--------- v-- e- s--- B-s-e-a-e- v-r e- s-k- ---------------------- Bestefaren vår er syk. 0
Men bestemor vår er frisk. M-n --s-emo-e----r er--r-sk. M-- b--------- v-- e- f----- M-n b-s-e-o-e- v-r e- f-i-k- ---------------------------- Men bestemoren vår er frisk. 0
de - dykkar der--–----es d--- – d---- d-r- – d-r-s ------------ dere – deres 0
Kvar er far dykkar? Hvor-er pa-pa------es? H--- e- p------ d----- H-o- e- p-p-a-n d-r-s- ---------------------- Hvor er pappaen deres? 0
Kvar er mor dykkar? Hvo- er-m---a-n----e-? H--- e- m------ d----- H-o- e- m-m-a-n d-r-s- ---------------------- Hvor er mammaen deres? 0

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!