Ordliste

nn Sports   »   bg Спорт

49 [førtini / ni og førti]

Sports

Sports

49 [четирийсет и девет]

49 [chetiriyset i devet]

Спорт

[Sport]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Driv du med sport? З-н-ма--ш-ли -- -ъс------? З-------- л- с- с-- с----- З-н-м-в-ш л- с- с-с с-о-т- -------------------------- Занимаваш ли се със спорт? 0
Zan-ma-a----- -- s-s-sp--t? Z--------- l- s- s-- s----- Z-n-m-v-s- l- s- s-s s-o-t- --------------------------- Zanimavash li se sys sport?
Ja, eg må røre på meg. Д-- а--тр-----да-с--д-иж-. Д-- а- т----- д- с- д----- Д-, а- т-я-в- д- с- д-и-а- -------------------------- Да, аз трябва да се движа. 0
Da, -z tryabva-da--- --iz-a. D-- a- t------ d- s- d------ D-, a- t-y-b-a d- s- d-i-h-. ---------------------------- Da, az tryabva da se dvizha.
Eg er med i eit idrettslag. Хо---- -ди- -п--те---луб. Х--- в е--- с------ к---- Х-д- в е-и- с-о-т-н к-у-. ------------------------- Ходя в един спортен клуб. 0
Kh-d---v yedi- s-or--n k--b. K----- v y---- s------ k---- K-o-y- v y-d-n s-o-t-n k-u-. ---------------------------- Khodya v yedin sporten klub.
Vi spelar fotball. Ние---р-ем--ут-о-. Н-- и----- ф------ Н-е и-р-е- ф-т-о-. ------------------ Ние играем футбол. 0
Ni--igr-e- fu-bo-. N-- i----- f------ N-e i-r-e- f-t-o-. ------------------ Nie igraem futbol.
Av og til svømmer vi. П---к-г----у---е. П------- п------- П-н-к-г- п-у-а-е- ----------------- Понякога плуваме. 0
P-n---og- p--v--e. P-------- p------- P-n-a-o-a p-u-a-e- ------------------ Ponyakoga pluvame.
Eller vi syklar. И-и -ар--- в--о--п-- / ---е-о. И-- к----- в-------- / к------ И-и к-р-м- в-л-с-п-д / к-л-л-. ------------------------------ Или караме велосипед / колело. 0
I-- ---a------o----d / -ol-l-. I-- k----- v-------- / k------ I-i k-r-m- v-l-s-p-d / k-l-l-. ------------------------------ Ili karame velosiped / kolelo.
I byen vår er det ein fotballstadion. В ----- --ад-им- ф-тб--ен ста----. В н---- г--- и-- ф------- с------- В н-ш-я г-а- и-а ф-т-о-е- с-а-и-н- ---------------------------------- В нашия град има футболен стадион. 0
V -----y- -r-- i-a -u---l-----ad-on. V n------ g--- i-- f------- s------- V n-s-i-a g-a- i-a f-t-o-e- s-a-i-n- ------------------------------------ V nashiya grad ima futbolen stadion.
Det er ein svømmehall med badstove òg. И-- с-що-ба-е-н със саун-. И-- с--- б----- с-- с----- И-а с-щ- б-с-й- с-с с-у-а- -------------------------- Има също басейн със сауна. 0
I-a--ys--h--bas-----ys----na. I-- s------ b----- s-- s----- I-a s-s-c-o b-s-y- s-s s-u-a- ----------------------------- Ima syshcho baseyn sys sauna.
Og det er ein golfbane. Им--- гол- -гр---. И-- и г--- и------ И-а и г-л- и-р-щ-. ------------------ Има и голф игрище. 0
Ima-- ---- i-r--hc-e. I-- i g--- i--------- I-a i g-l- i-r-s-c-e- --------------------- Ima i golf igrishche.
Kva er det på TV? Какв----а----те--в-зи-т-? К---- и-- п- т----------- К-к-о и-а п- т-л-в-з-я-а- ------------------------- Какво има по телевизията? 0
Ka-vo --a p- -------i--ta? K---- i-- p- t------------ K-k-o i-a p- t-l-v-z-y-t-? -------------------------- Kakvo ima po televiziyata?
Det er fotballkamp nett no. Тъкмо-да--- -ут-о-е- м-ч. Т---- д---- ф------- м--- Т-к-о д-в-т ф-т-о-е- м-ч- ------------------------- Тъкмо дават футболен мач. 0
T-k---d-v---fu---len m-ch. T---- d---- f------- m---- T-k-o d-v-t f-t-o-e- m-c-. -------------------------- Tykmo davat futbolen mach.
Det tyske laget spelar mot det engelske. Н-мс-и-т от-о- игр----р--у-а--ли-с--я. Н------- о---- и---- с---- а---------- Н-м-к-я- о-б-р и-р-е с-е-у а-г-и-с-и-. -------------------------------------- Немският отбор играе срещу английския. 0
Ne--ki--t-otb---ig--e -res-chu-an--i--kiya. N-------- o---- i---- s------- a----------- N-m-k-y-t o-b-r i-r-e s-e-h-h- a-g-i-s-i-a- ------------------------------------------- Nemskiyat otbor igrae sreshchu angliyskiya.
Kven vinn? Ко- п----и? К-- п------ К-й п-ч-л-? ----------- Кой печели? 0
K----e--e-i? K-- p------- K-y p-c-e-i- ------------ Koy pecheli?
Eg anar ikkje. Н-ма- п--дста-а. Н---- п--------- Н-м-м п-е-с-а-а- ---------------- Нямам представа. 0
Ny-ma--pre-s-a--. N----- p--------- N-a-a- p-e-s-a-a- ----------------- Nyamam predstava.
Det er uavgjort akkurat no. В м-мент------л----т-е-ра--н. В м------ р--------- е р----- В м-м-н-а р-з-л-а-ъ- е р-в-н- ----------------------------- В момента резултатът е равен. 0
V mo----a---zu-----t--- ra-e-. V m------ r--------- y- r----- V m-m-n-a r-z-l-a-y- y- r-v-n- ------------------------------ V momenta rezultatyt ye raven.
Dommaren er frå Belgia. Съ-и------от-Б-л-ия. С------ е о- Б------ С-д-я-а е о- Б-л-и-. -------------------- Съдията е от Белгия. 0
S---yata--- -- Be--iy-. S------- y- o- B------- S-d-y-t- y- o- B-l-i-a- ----------------------- Sydiyata ye ot Belgiya.
No er det elleve-meter. Се-- б-я--дузпа. С--- б--- д----- С-г- б-я- д-з-а- ---------------- Сега бият дузпа. 0
Sega--iy-t duz--. S--- b---- d----- S-g- b-y-t d-z-a- ----------------- Sega biyat duzpa.
Mål! Ein-null! Гол!--ди- н--нул-! Г--- Е--- н- н---- Г-л- Е-и- н- н-л-! ------------------ Гол! Един на нула! 0
G-l---e-in n--n-l-! G--- Y---- n- n---- G-l- Y-d-n n- n-l-! ------------------- Gol! Yedin na nula!

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Berre sterke ord overlever!

Ord som blir brukte sjeldan, forandrar seg oftare enn dei som blir brukte mykje. Det kan ha med utviklingslovene å gjere. Vanlege gen forandrar seg lite gjennom tida. Dei er meir stabile i forma. Og det same ser ut til å gjelde for ord! I ein studie vart engelske verb undersøkte. Den noverande forma vart samanlikna med gamle former. På engelsk er dei ti vanlegaste verba sterke verb. Dei fleste andre verba er svake. Men i mellomalderen var dei fleste verba sterke. Så sterke verb som vart lite brukte, vart til svake verb. Om 300 år vil engelsk knapt ha sterke verb att. Andre studiar viser òg at språket vårt blir valt ut på same måte som gen. Forskarar samanlikna vanlege ord frå ulike språk. Dei valde ord som likna på kvarandre, og som tydde det same. Eit døme er orda water, Wasser, vatten. Desse orda har same rota, og difor liknar dei på kvarandre. Sidan dei er viktige ord, blir dei brukte ofte i alle språk. På denne måten held dei forma si - og liknar på kvarandre til denne dag. Mindre viktige ord endrar seg mykje snøggare. Eller dei blir erstatta av andre ord. Difor er mindre brukte ord ulike i forskjellige språk. Kvifor sjeldne ord endrar seg, er ikkje klart. Det kan hende at dei blir brukte eller uttala feil. Det er fordi brukarane ikkje er kjende med dei. Men det kan òg vere at viktige ord alltid må vere like. Fordi berre då kan dei bli forståtte rett. Og orda er der for å bli forståtte...
Visste du?
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!