Ordliste

nn Sports   »   hr Sport

49 [førtini / ni og førti]

Sports

Sports

49 [četrdeset i devet]

Sport

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Driv du med sport? Bav-- -i-s------to-? B---- l- s- s------- B-v-š l- s- s-o-t-m- -------------------- Baviš li se sportom? 0
Ja, eg må røre på meg. Da---ora--se---et--i. D-- m---- s- k------- D-, m-r-m s- k-e-a-i- --------------------- Da, moram se kretati. 0
Eg er med i eit idrettslag. Ide- - je--o---or-sko-ud-u-e-j-. I--- u j---- s------- u--------- I-e- u j-d-o s-o-t-k- u-r-ž-n-e- -------------------------------- Idem u jedno sportsko udruženje. 0
Vi spelar fotball. I----- -o-o-et. I----- n------- I-r-m- n-g-m-t- --------------- Igramo nogomet. 0
Av og til svømmer vi. Po---a--pl----o. P------ p------- P-n-k-d p-i-a-o- ---------------- Ponekad plivamo. 0
Eller vi syklar. Il--vo-imo-b-cikl. I-- v----- b------ I-i v-z-m- b-c-k-. ------------------ Ili vozimo bicikl. 0
I byen vår er det ein fotballstadion. U --šem gra-u im----go-e-ni -ta--o-. U n---- g---- i-- n-------- s------- U n-š-m g-a-u i-a n-g-m-t-i s-a-i-n- ------------------------------------ U našem gradu ima nogometni stadion. 0
Det er ein svømmehall med badstove òg. I-a-t--o--r i baz-n-sa-s--n--. I-- t------ i b---- s- s------ I-a t-k-đ-r i b-z-n s- s-u-o-. ------------------------------ Ima također i bazen sa saunom. 0
Og det er ein golfbane. I-i-a --ren z---o-f. I i-- t---- z- g---- I i-a t-r-n z- g-l-. -------------------- I ima teren za golf. 0
Kva er det på TV? Što---a-n- -elev-----? Š-- i-- n- t---------- Š-o i-a n- t-l-v-z-j-? ---------------------- Što ima na televiziji? 0
Det er fotballkamp nett no. Upr-v- ---j- ----met-- -takmic-. U----- t---- n-------- u-------- U-r-v- t-a-e n-g-m-t-a u-a-m-c-. -------------------------------- Upravo traje nogometna utakmica. 0
Det tyske laget spelar mot det engelske. N--ma--a -omč-- --r--protiv---gle-ke. N------- m----- i--- p----- e-------- N-e-a-k- m-m-a- i-r- p-o-i- e-g-e-k-. ------------------------------------- Njemačka momčad igra protiv engleske. 0
Kven vinn? Tk- ----o-ij-----? T-- ć- p---------- T-o ć- p-b-j-d-t-? ------------------ Tko će pobijediti? 0
Eg anar ikkje. N--a-----ma. N---- p----- N-m-m p-j-a- ------------ Nemam pojma. 0
Det er uavgjort akkurat no. Tr--utno-j- nerij-šeno. T------- j- n---------- T-e-u-n- j- n-r-j-š-n-. ----------------------- Trenutno je neriješeno. 0
Dommaren er frå Belgia. Su-a- ---iz----g-j-. S---- j- i- B------- S-d-c j- i- B-l-i-e- -------------------- Sudac je iz Belgije. 0
No er det elleve-meter. S--- -e---v-di-je-a--es--r--. S--- s- i----- j------------- S-d- s- i-v-d- j-d-n-e-t-r-c- ----------------------------- Sada se izvodi jedanaesterac. 0
Mål! Ein-null! Go-!-J--a----e-a n---! G--- J---- p---- n---- G-l- J-d-n p-e-a n-l-! ---------------------- Gol! Jedan prema nula! 0

Berre sterke ord overlever!

Ord som blir brukte sjeldan, forandrar seg oftare enn dei som blir brukte mykje. Det kan ha med utviklingslovene å gjere. Vanlege gen forandrar seg lite gjennom tida. Dei er meir stabile i forma. Og det same ser ut til å gjelde for ord! I ein studie vart engelske verb undersøkte. Den noverande forma vart samanlikna med gamle former. På engelsk er dei ti vanlegaste verba sterke verb. Dei fleste andre verba er svake. Men i mellomalderen var dei fleste verba sterke. Så sterke verb som vart lite brukte, vart til svake verb. Om 300 år vil engelsk knapt ha sterke verb att. Andre studiar viser òg at språket vårt blir valt ut på same måte som gen. Forskarar samanlikna vanlege ord frå ulike språk. Dei valde ord som likna på kvarandre, og som tydde det same. Eit døme er orda water, Wasser, vatten. Desse orda har same rota, og difor liknar dei på kvarandre. Sidan dei er viktige ord, blir dei brukte ofte i alle språk. På denne måten held dei forma si - og liknar på kvarandre til denne dag. Mindre viktige ord endrar seg mykje snøggare. Eller dei blir erstatta av andre ord. Difor er mindre brukte ord ulike i forskjellige språk. Kvifor sjeldne ord endrar seg, er ikkje klart. Det kan hende at dei blir brukte eller uttala feil. Det er fordi brukarane ikkje er kjende med dei. Men det kan òg vere at viktige ord alltid må vere like. Fordi berre då kan dei bli forståtte rett. Og orda er der for å bli forståtte...
Visste du?
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!