Ordliste

nn Sports   »   ti ስፖርት

49 [førtini / ni og førti]

Sports

Sports

49 [ኣርብዓንትሽዓተን]

49 [aribi‘anitishi‘ateni]

ስፖርት

[siporiti]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
Driv du med sport? ስ-ርት ት-ብ- -ኻ? ስ--- ት--- ዲ-- ስ-ር- ት-ብ- ዲ-? ------------- ስፖርት ትገብር ዲኻ? 0
s--oriti -i---i-i------? s------- t------- d----- s-p-r-t- t-g-b-r- d-h-a- ------------------------ siporiti tigebiri dīẖa?
Ja, eg må røre på meg. እ--ክንቓ-ቐስ-ኣ--። እ- ክ----- ኣ--- እ- ክ-ቓ-ቐ- ኣ-ኒ- -------------- እወ ክንቓሳቐስ ኣለኒ። 0
i-- -i-ik--asaḵ---i-alen-። i-- k--------------- a----- i-e k-n-k-’-s-k-’-s- a-e-ī- --------------------------- iwe kiniḵ’asaḵ’esi alenī።
Eg er med i eit idrettslag. ኣ--ኣ---- -ፖ-ት ክለ- ኢ------። ኣ- ኣ- ና- ስ--- ክ-- ኢ- ዝ---- ኣ- ኣ- ና- ስ-ር- ክ-ብ ኢ- ዝ-ወ-። -------------------------- ኣነ ኣብ ናይ ስፖርት ክለብ ኢየ ዝጻወት። 0
an- -bi-nayi-si---iti --l--i-īy----ts’a--ti። a-- a-- n--- s------- k----- ī-- z---------- a-e a-i n-y- s-p-r-t- k-l-b- ī-e z-t-’-w-t-። -------------------------------------------- ane abi nayi siporiti kilebi īye zits’aweti።
Vi spelar fotball. ንሕ--ክ---እ---ኢ--ንጻወት። ን-- ክ-- እ-- ኢ- ን---- ን-ና ክ-ሾ እ-ሪ ኢ- ን-ወ-። -------------------- ንሕና ክዑሾ እግሪ ኢና ንጻወት። 0
n---ina k-‘--ho igir- --a ----’----i። n------ k------ i---- ī-- n---------- n-h-i-a k-‘-s-o i-i-ī ī-a n-t-’-w-t-። ------------------------------------- niḥina ki‘usho igirī īna nits’aweti።
Av og til svømmer vi. ሓ- ሓ--ግዜ ን-ምብ-። ሓ- ሓ- ግ- ን----- ሓ- ሓ- ግ- ን-ም-ስ- --------------- ሓደ ሓደ ግዜ ንሕምብስ። 0
h-ad--ḥ--- -izē ----i-i---i። h---- h---- g--- n----------- h-a-e h-a-e g-z- n-h-i-i-i-i- ----------------------------- ḥade ḥade gizē niḥimibisi።
Eller vi syklar. ወይ--ሽግ-- ን-ው-። ወ- ብ---- ን---- ወ- ብ-ግ-ታ ን-ው-። -------------- ወይ ብሽግለታ ንዝውር። 0
wey- --sh----et- n-zi-ir-። w--- b---------- n-------- w-y- b-s-i-i-e-a n-z-w-r-። -------------------------- weyi bishigileta niziwiri።
I byen vår er det ein fotballstadion. ኣ- ከተ-- ስ--ዮን ኩዑ- ኣሎ። ኣ- ከ--- ስ---- ኩ-- ኣ-- ኣ- ከ-ማ- ስ-ድ-ን ኩ-ሶ ኣ-። --------------------- ኣብ ከተማና ስቴድዮን ኩዑሶ ኣሎ። 0
a-- k-te---- s-tē---o-i-ku‘u----lo። a-- k------- s--------- k----- a--- a-i k-t-m-n- s-t-d-y-n- k-‘-s- a-o- ----------------------------------- abi ketemana sitēdiyoni ku‘uso alo።
Det er ein svømmehall med badstove òg. መሕምበ- -ታ-እውን ኣሎ መ---- ቦ- እ-- ኣ- መ-ም-ሲ ቦ- እ-ን ኣ- --------------- መሕምበሲ ቦታ እውን ኣሎ 0
m-ḥ--i---ī----a iwin---lo m---------- b--- i---- a-- m-h-i-i-e-ī b-t- i-i-i a-o -------------------------- meḥimibesī bota iwini alo
Og det er ein golfbane. ከምኡ ----ጽ----ል- ኣ። ከ-- ድ- ም--- ጎ-- ኣ- ከ-ኡ ድ- ም-ዋ- ጎ-ፍ ኣ- ------------------ ከምኡ ድማ ምጽዋቲ ጎልፍ ኣ። 0
kemi---di-a---t-’iw-t- gol-f- -። k----- d--- m--------- g----- a- k-m-’- d-m- m-t-’-w-t- g-l-f- a- -------------------------------- kemi’u dima mits’iwatī golifi a።
Kva er det på TV? ኣብ-ተ--ዦን ---- ምደብ ኣ-? ኣ- ተ---- እ--- ም-- ኣ-- ኣ- ተ-ቪ-ን እ-ታ- ም-ብ ኣ-? --------------------- ኣብ ተለቪዦን እንታይ ምደብ ኣሎ? 0
a-i -el--īzh--- i--tayi-m--eb- --o? a-- t---------- i------ m----- a--- a-i t-l-v-z-o-i i-i-a-i m-d-b- a-o- ----------------------------------- abi televīzhoni initayi midebi alo?
Det er fotballkamp nett no. ሕጂ---------ግሪ -ኸይድ-ኣ-። ሕ---- ኩ-- እ-- ይ--- ኣ-- ሕ-ጸ-ታ ኩ-ሶ እ-ሪ ይ-ይ- ኣ-። ---------------------- ሕጂጸወታ ኩዑሶ እግሪ ይኸይድ ኣሎ። 0
h-i---s’e-eta ku---o-i-i-----ẖeyid--a--። h------------ k----- i---- y-------- a--- h-i-ī-s-e-e-a k-‘-s- i-i-ī y-h-e-i-i a-o- ----------------------------------------- ḥijīts’eweta ku‘uso igirī yiẖeyidi alo።
Det tyske laget spelar mot det engelske. እ- -ር--ዊት-ጋ-ታ ኣን-ር እታ ---ሊዛ----ንታ-ይ-ወ- ኣ-ው። እ- ጀ----- ጋ-- ኣ--- እ- እ------ ጋ-- ይ--- ኣ--- እ- ጀ-መ-ዊ- ጋ-ታ ኣ-ጻ- እ- እ-ግ-ዛ-ት ጋ-ታ ይ-ወ- ኣ-ው- ------------------------------------------- እታ ጀርመናዊት ጋንታ ኣንጻር እታ እንግሊዛዊት ጋንታ ይጻወቱ ኣሎው። 0
it--j-ri---a---i--a---a an--s’-r- -ta-i--gi-ī--wī-i gan--a-yi----we-- --o-i። i-- j----------- g----- a-------- i-- i------------ g----- y--------- a----- i-a j-r-m-n-w-t- g-n-t- a-i-s-a-i i-a i-i-i-ī-a-ī-i g-n-t- y-t-’-w-t- a-o-i- ---------------------------------------------------------------------------- ita jerimenawīti ganita anits’ari ita inigilīzawīti ganita yits’awetu alowi።
Kven vinn? መ- ት---? መ- ት---- መ- ት-ዕ-? -------- መን ትስዕር? 0
me---t-si--ri? m--- t-------- m-n- t-s-‘-r-? -------------- meni tisi‘iri?
Eg anar ikkje. ኣይፈል-- እየ። ኣ----- እ-- ኣ-ፈ-ጥ- እ-። ---------- ኣይፈልጥን እየ። 0
ay-f-l---i---i--። a----------- i--- a-i-e-i-’-n- i-e- ----------------- ayifelit’ini iye።
Det er uavgjort akkurat no. ክ---ሕ- ማዕ----ን -ለዋ። ክ-- ሕ- ማ-- ኢ-- ዘ--- ክ-ብ ሕ- ማ-ረ ኢ-ን ዘ-ዋ- ------------------- ክሳብ ሕጂ ማዕረ ኢየን ዘለዋ። 0
ki-a-i ḥijī --‘-r--īy-ni--elew-። k----- h---- m----- ī---- z------ k-s-b- h-i-ī m-‘-r- ī-e-i z-l-w-። --------------------------------- kisabi ḥijī ma‘ire īyeni zelewa።
Dommaren er frå Belgia. እ----- ካብ-ብ-ጂ-ዊ--ዩ ። እ- ፈ-- ካ- ብ---- ኢ- ። እ- ፈ-ዲ ካ- ብ-ጂ-ዊ ኢ- ። -------------------- እቲ ፈራዲ ካብ ብለጂማዊ ኢዩ ። 0
i----era---kabi-b-l---m-w- --u ። i-- f----- k--- b--------- ī-- ። i-ī f-r-d- k-b- b-l-j-m-w- ī-u ። -------------------------------- itī feradī kabi bilejīmawī īyu ።
No er det elleve-meter. ሕጂ ኣ- ሪ-- ኣለዋ ። ሕ- ኣ- ሪ-- ኣ-- ። ሕ- ኣ- ሪ-ለ ኣ-ዋ ። --------------- ሕጂ ኣብ ሪጎለ ኣለዋ ። 0
h--jī --- rī------le---። h---- a-- r----- a---- ። h-i-ī a-i r-g-l- a-e-a ። ------------------------ ḥijī abi rīgole alewa ።
Mål! Ein-null! ጎ-!-ሓ- -ዜ-! ጎ-- ሓ- ብ--- ጎ-! ሓ- ብ-ሮ- ----------- ጎል! ሓደ ብዜሮ! 0
g--i!-ḥa----i-ēro! g---- h---- b------ g-l-! h-a-e b-z-r-! ------------------- goli! ḥade bizēro!

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Berre sterke ord overlever!

Ord som blir brukte sjeldan, forandrar seg oftare enn dei som blir brukte mykje. Det kan ha med utviklingslovene å gjere. Vanlege gen forandrar seg lite gjennom tida. Dei er meir stabile i forma. Og det same ser ut til å gjelde for ord! I ein studie vart engelske verb undersøkte. Den noverande forma vart samanlikna med gamle former. På engelsk er dei ti vanlegaste verba sterke verb. Dei fleste andre verba er svake. Men i mellomalderen var dei fleste verba sterke. Så sterke verb som vart lite brukte, vart til svake verb. Om 300 år vil engelsk knapt ha sterke verb att. Andre studiar viser òg at språket vårt blir valt ut på same måte som gen. Forskarar samanlikna vanlege ord frå ulike språk. Dei valde ord som likna på kvarandre, og som tydde det same. Eit døme er orda water, Wasser, vatten. Desse orda har same rota, og difor liknar dei på kvarandre. Sidan dei er viktige ord, blir dei brukte ofte i alle språk. På denne måten held dei forma si - og liknar på kvarandre til denne dag. Mindre viktige ord endrar seg mykje snøggare. Eller dei blir erstatta av andre ord. Difor er mindre brukte ord ulike i forskjellige språk. Kvifor sjeldne ord endrar seg, er ikkje klart. Det kan hende at dei blir brukte eller uttala feil. Det er fordi brukarane ikkje er kjende med dei. Men det kan òg vere at viktige ord alltid må vere like. Fordi berre då kan dei bli forståtte rett. Og orda er der for å bli forståtte...
Visste du?
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!