Ordliste

nn Shops   »   de Geschäfte

53 [femtitre]

Shops

Shops

53 [dreiundfünfzig]

Geschäfte

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Vi leitar etter ein sportsbutikk. W-r -uchen ein---o--ge--häft. W-- s----- e-- S------------- W-r s-c-e- e-n S-o-t-e-c-ä-t- ----------------------------- Wir suchen ein Sportgeschäft. 0
Vi leitar etter ein slaktarbutikk. W-- s-chen --n--------he-e-. W-- s----- e--- F----------- W-r s-c-e- e-n- F-e-s-h-r-i- ---------------------------- Wir suchen eine Fleischerei. 0
Vi leitar etter eit apotek. Wi- such-n----e----theke. W-- s----- e--- A-------- W-r s-c-e- e-n- A-o-h-k-. ------------------------- Wir suchen eine Apotheke. 0
Vi skal nemleg kjøpe ein fotball. Wir-mö-h-e--n-m-ich--inen Fu-b-l--k-uf--. W-- m------ n------ e---- F------ k------ W-r m-c-t-n n-m-i-h e-n-n F-ß-a-l k-u-e-. ----------------------------------------- Wir möchten nämlich einen Fußball kaufen. 0
Vi skal nemleg kjøpe salami. Wi--m-ch----nämli-h Sa-a-i-ka-f--. W-- m------ n------ S----- k------ W-r m-c-t-n n-m-i-h S-l-m- k-u-e-. ---------------------------------- Wir möchten nämlich Salami kaufen. 0
Vi skal nemleg kjøpe medisinar. Wir -öc---n-n-m-ic---edik------ kau---. W-- m------ n------ M---------- k------ W-r m-c-t-n n-m-i-h M-d-k-m-n-e k-u-e-. --------------------------------------- Wir möchten nämlich Medikamente kaufen. 0
Vi leitar etter ein sportsbutikk for å kjøpe ein fotball. W-r----hen-ein S-or---------- u--eine- -ußb-l- zu-kau-en. W-- s----- e-- S------------- u- e---- F------ z- k------ W-r s-c-e- e-n S-o-t-e-c-ä-t- u- e-n-n F-ß-a-l z- k-u-e-. --------------------------------------------------------- Wir suchen ein Sportgeschäft, um einen Fußball zu kaufen. 0
Vi leitar etter ein slaktarbutikk for å kjøpe salami. Wir--uc--- ---e -lei--h-r----u- -a--m---u -au--n. W-- s----- e--- F----------- u- S----- z- k------ W-r s-c-e- e-n- F-e-s-h-r-i- u- S-l-m- z- k-u-e-. ------------------------------------------------- Wir suchen eine Fleischerei, um Salami zu kaufen. 0
Vi leitar etter eit apotek for å kjøpe medisinar. W---s---en ei-- -p--h--e- um--e--k---n-- zu kau--n. W-- s----- e--- A-------- u- M---------- z- k------ W-r s-c-e- e-n- A-o-h-k-, u- M-d-k-m-n-e z- k-u-e-. --------------------------------------------------- Wir suchen eine Apotheke, um Medikamente zu kaufen. 0
Eg leitar etter ein gullsmed. I-- s---- -inen -----ier. I-- s---- e---- J-------- I-h s-c-e e-n-n J-w-l-e-. ------------------------- Ich suche einen Juwelier. 0
Eg leitar etter ein fotobutikk. Ich ---he --n F-to---c-ä--. I-- s---- e-- F------------ I-h s-c-e e-n F-t-g-s-h-f-. --------------------------- Ich suche ein Fotogeschäft. 0
Eg leitar etter eit konditori. Ic--suche e--e K---i-orei. I-- s---- e--- K---------- I-h s-c-e e-n- K-n-i-o-e-. -------------------------- Ich suche eine Konditorei. 0
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ein ring. I----ab--n--li-h--o-,----e--Ri-g z- --u-e-. I-- h--- n------ v--- e---- R--- z- k------ I-h h-b- n-m-i-h v-r- e-n-n R-n- z- k-u-e-. ------------------------------------------- Ich habe nämlich vor, einen Ring zu kaufen. 0
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ein film. Ich-h--e nämli-- v-r- e-n-n---lm--u-k--f--. I-- h--- n------ v--- e---- F--- z- k------ I-h h-b- n-m-i-h v-r- e-n-n F-l- z- k-u-e-. ------------------------------------------- Ich habe nämlich vor, einen Film zu kaufen. 0
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ei blautkake. Ic---ab- -äm------o-- --n- Torte -u-k--fen. I-- h--- n------ v--- e--- T---- z- k------ I-h h-b- n-m-i-h v-r- e-n- T-r-e z- k-u-e-. ------------------------------------------- Ich habe nämlich vor, eine Torte zu kaufen. 0
Eg leitar etter ein gullsmed for å kjøpe ein ring. I-h -u-he--i-en Ju------- -m e-n-n----g -------en. I-- s---- e---- J-------- u- e---- R--- z- k------ I-h s-c-e e-n-n J-w-l-e-, u- e-n-n R-n- z- k-u-e-. -------------------------------------------------- Ich suche einen Juwelier, um einen Ring zu kaufen. 0
Eg leitar etter ein fotobutikk for å kjøpe ein film. Ich---che --n---tog-schä-t---m e-ne---il- -u ---f--. I-- s---- e-- F------------ u- e---- F--- z- k------ I-h s-c-e e-n F-t-g-s-h-f-, u- e-n-n F-l- z- k-u-e-. ---------------------------------------------------- Ich suche ein Fotogeschäft, um einen Film zu kaufen. 0
Eg leitar etter eit konditori for å kjøpe ei blautkake. I-h su-h- eine Ko-dit---i, -m e----To--e--u-kaufe-. I-- s---- e--- K---------- u- e--- T---- z- k------ I-h s-c-e e-n- K-n-i-o-e-, u- e-n- T-r-e z- k-u-e-. --------------------------------------------------- Ich suche eine Konditorei, um eine Torte zu kaufen. 0

Språkbyte = personlegdomsbyte

Språket vårt høyrer oss til. Det er ein viktig del av personlegdomen vår. Men mange menneske pratar fleire språk. Tyder det at dei har fleire personlegdomar? Forskarar trur: ja! Når vi endrar språk, endrar vi òg personlegdomen vår. Det vil seie at vi ber oss annleis åt. Amerikanske forskarar har funne ut dette. Dei studerte åtferda til tospråklege kvinner. Desse kvinnene vaks opp med engelsk og spansk. Dei kjente båe språk og kulturar like godt. Likevel var åtferda avhengig av språket. Når dei snakka spansk, var kvinnene meir sjølvsikre. Dei kjende seg vel når folk rundt dei snakka spansk. Så, når dei prata engelsk, endra kvinnene åtferd. Dei var mindre sjølvsikre og ofte usikre. Forskarane merka seg at kvinnene såg ut til å vere meir einsame. Så det språket vi snakkar, verkar inn på åtferda vår. Forskarane veit enno ikkje kvifor. Kanskje vi orienterer oss etter kulturelle normer. Når vi pratar, tenkjer vi på kulturen språket kjem frå. Det skjer heilt automatisk. Difor prøver vi å tilpasse oss kulturen. Vi ber oss åt slik det er vanleg i den kulturen. I eksperiment var kinesiske språkbrukarar særs tilbakehaldne. Når dei så snakka engelsk, vart dei meir opne. Kanskje endrar vi åtferda vår for å integrere oss betre. Vi vil vere lik dei vi snakkar med...
Visste du?
Hviterussisk er et av de Østslaviske språk. Det er morsmål for omtrent 8 millioner mennesker. Disse lever alle i Hviterussland. Det er også folk i Polen som snakker Hviterussisk også. Det er nært beslektet til Russisk og Ukrainsk. Dette betyr at disse språkene er veldig like. De har utviklet seg fra felles stamfar, Rus. Likevel er det noen viktige forskjeller. Den hviterussiske rettskriving er for eksempel veldig fonetisk. Dette betyr at uttalen av ord bestemmer hvordan det skrives. Denne funksjonen deler det Hviterussiske fra sine to slektninger. Det er også funnet mange ord i det Hviterussiske som kommer fra Polsk. Dette er ikke tilfelle i Russisk. Den Hviterussiske grammatikken er svært lik grammatikken i andre slaviske språk. Hvis du liker denne språkfamilien, bør du gi Hviterussisk en sjanse!