Libro de frases

es querer algo   »   da gerne ville noget

70 [setenta]

querer algo

querer algo

70 [halvfjerds]

gerne ville noget

Elige cómo quieres ver la traducción:   
español danés Sonido más
¿Querría (usted) fumar? Vi--d-----n- r-ge? V-- d- g---- r---- V-l d- g-r-e r-g-? ------------------ Vil du gerne ryge? 0
¿Querría (usted) bailar? V-- ----er---d--se? V-- d- g---- d----- V-l d- g-r-e d-n-e- ------------------- Vil du gerne danse? 0
¿Querría (usted) pasear? V----u-g-----gå en--ur? V-- d- g---- g- e- t--- V-l d- g-r-e g- e- t-r- ----------------------- Vil du gerne gå en tur? 0
(Yo) querría fumar. J-g --l--ern- ----. J-- v-- g---- r---- J-g v-l g-r-e r-g-. ------------------- Jeg vil gerne ryge. 0
¿Querrías un cigarrillo? V-- ---ger-e h--e -- -ig--e-? V-- d- g---- h--- e- c------- V-l d- g-r-e h-v- e- c-g-r-t- ----------------------------- Vil du gerne have en cigaret? 0
(Él) querría un encendedor. Ha- -i--g---e --v-----. H-- v-- g---- h--- i--- H-n v-l g-r-e h-v- i-d- ----------------------- Han vil gerne have ild. 0
(Yo) querría beber algo. Je--vi--g-rn- -ri--e----et. J-- v-- g---- d----- n----- J-g v-l g-r-e d-i-k- n-g-t- --------------------------- Jeg vil gerne drikke noget. 0
Querría comer algo. J-g---l-gern- hav--n-get -- --i-e. J-- v-- g---- h--- n---- a- s----- J-g v-l g-r-e h-v- n-g-t a- s-i-e- ---------------------------------- Jeg vil gerne have noget at spise. 0
Querría descansar un poco. J-g v-l-ger-- --ap----id- --. J-- v-- g---- s----- l--- a-- J-g v-l g-r-e s-a-p- l-d- a-. ----------------------------- Jeg vil gerne slappe lidt af. 0
Querría preguntarle algo. J-- --l -erne -p-rg--d-g--m no-et. J-- v-- g---- s----- d-- o- n----- J-g v-l g-r-e s-ø-g- d-g o- n-g-t- ---------------------------------- Jeg vil gerne spørge dig om noget. 0
Querría pedirle algo. Je- --l g-rn- bed- -----m -oge-. J-- v-- g---- b--- d-- o- n----- J-g v-l g-r-e b-d- d-g o- n-g-t- -------------------------------- Jeg vil gerne bede dig om noget. 0
Querría invitarle / -la a algo. J-g-------rne-in--t--e dig t-- --get. J-- v-- g---- i------- d-- t-- n----- J-g v-l g-r-e i-v-t-r- d-g t-l n-g-t- ------------------------------------- Jeg vil gerne invitere dig til noget. 0
¿Qué querría / desea? Hv-- ---l det --re? H--- s--- d-- v---- H-a- s-a- d-t v-r-? ------------------- Hvad skal det være? 0
¿Querría (usted) un café? V----- g--ne--ave ka-f-? V-- d- g---- h--- k----- V-l d- g-r-e h-v- k-f-e- ------------------------ Vil du gerne have kaffe? 0
¿O prefiere un té? E---- --- du-h-lle-e h-v----? E---- v-- d- h------ h--- t-- E-l-r v-l d- h-l-e-e h-v- t-? ----------------------------- Eller vil du hellere have te? 0
Querríamos irnos a casa. V----l-g-rne----e --em. V- v-- g---- k--- h---- V- v-l g-r-e k-r- h-e-. ----------------------- Vi vil gerne køre hjem. 0
¿Querríais un taxi? Vil - ---n--ha-e-en-t---? V-- I g---- h--- e- t---- V-l I g-r-e h-v- e- t-x-? ------------------------- Vil I gerne have en taxa? 0
(Ellos / ellas) querrían llamar por teléfono. D- -il ---ne ri-ge t----oge-. D- v-- g---- r---- t-- n----- D- v-l g-r-e r-n-e t-l n-g-n- ----------------------------- De vil gerne ringe til nogen. 0

Dos lenguas = dos centros lingüísticos

Nuestro cerebro no es igual cuando aprendemos un idioma. Tiene varios depósitos para idiomas diferentes. No todas las lenguas que aprendemos se guardan en el mismo lugar del cerebro. Las lenguas que aprendemos siendo mayores tienen su propio almacén. Esto quiere decir que el cerebro procesa las nuevas reglas en otro lugar. No se almacenan en el sitio de la lengua materna. En cambio, las personas que son bilingües desde pequeñas utilizan solo una región cerebral. Numerosas investigaciones así lo han señalado. Los neurólogos han estudiado a distintos individuos durante estos exprimentos. Los sujetos en cuestión hablaban dos lenguas con fluidez. La mitad eran bilingües desde niños. La otra mitad habían aprendido la segunda lengua más tarde. Los investigadores midieron la actividad cerebral de los sujetos mientras realizaban pruebas lingüísticas. Constataron así cuáles eran las áreas que se activaban durante las pruebas. ¡Y descubrieron que en los individuos que habían aprendido la segunda más tarde se detectaban dos regiones de habla! En realidad, la ciencia ya había previsto este resultado. Las personas con lesiones cerebrales muestran síntomas diferentes. Así, la lesión cerebral puede conllevar además problemas con el habla. En tales casos, los afectados apenas pueden pronunciar o comprender palabras. Pero cuando se trata de personas bilingües en ocasiones se producen síntomas muy peculiares. Las dificultades en el habla no siempre se encuentran en ambos idiomas. Si solo ha resultado dañada una región del cerebro, puede que la otra todavía funcione. De modo que los pacientes hablan una lengua mejor que la otra. Los dos idiomas también son aprendidos de nuevo a un ritmo diferente. Estos hechos prueban que el aprendizaje de las dos lenguas no se ha procesado en el mismo lugar. Como se aprenden en dos momentos distintos, también constituyen dos áreas diferentes del cerebro. La forma que tiene el cerebro de gestionar distintas lenguas es algo que todavía se desconoce. Pero parece que los nuevos conocimientos implicarían nuevas estrategias de aprendizaje…