Ordliste

nn Getting to know others   »   tl Getting to know others

3 [tre]

Getting to know others

Getting to know others

3 tatlo]

Getting to know others

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tagalog Spel Meir
Hei! K-mu-ta! Kumusta! K-m-s-a- -------- Kumusta! 0
God dag! M--andang ----! Magandang araw! M-g-n-a-g a-a-! --------------- Magandang araw! 0
Korleis går det? K------ --? Kumusta ka? K-m-s-a k-? ----------- Kumusta ka? 0
Kjem du frå Europa? Ga---g po-ka---sa----o-a? Galing po kayo sa Europa? G-l-n- p- k-y- s- E-r-p-? ------------------------- Galing po kayo sa Europa? 0
Kjem du frå Amerika? Ga--ng ---k-yo sa-A--rika? Galing po kayo sa Amerika? G-l-n- p- k-y- s- A-e-i-a- -------------------------- Galing po kayo sa Amerika? 0
Kjem du frå Asia? G-l-n- p----yo------y-? Galing po kayo sa Asya? G-l-n- p- k-y- s- A-y-? ----------------------- Galing po kayo sa Asya? 0
Kva hotell bur du på? Ali-- -o--l--o------inut-l---n n-ny-? Aling hotel po ang tinutuluyan ninyo? A-i-g h-t-l p- a-g t-n-t-l-y-n n-n-o- ------------------------------------- Aling hotel po ang tinutuluyan ninyo? 0
Kor lenge har du vore her? Ga-n- na--o -a-- -ataga--di-o? Gaano na po kayo katagal dito? G-a-o n- p- k-y- k-t-g-l d-t-? ------------------------------ Gaano na po kayo katagal dito? 0
Kor lenge skal du vere her? G-ano -o-k--o--a-a--l m--an-tili? Gaano po kayo katagal mananatili? G-a-o p- k-y- k-t-g-l m-n-n-t-l-? --------------------------------- Gaano po kayo katagal mananatili? 0
Likar du deg her? N--u-tuhan ---b---in-o--i--? Nagustuhan po ba ninyo dito? N-g-s-u-a- p- b- n-n-o d-t-? ---------------------------- Nagustuhan po ba ninyo dito? 0
Er du på ferie her? Na-dito--- ba -a-----ra mag--kasy--? Nandito po ba kayo para magbakasyon? N-n-i-o p- b- k-y- p-r- m-g-a-a-y-n- ------------------------------------ Nandito po ba kayo para magbakasyon? 0
Du må besøkje meg ein gong! B-s---h-n-po----yo-a-o-mins-n! Bisitahin po ninyo ako minsan! B-s-t-h-n p- n-n-o a-o m-n-a-! ------------------------------ Bisitahin po ninyo ako minsan! 0
Her er adressa mi. N--it----- lu-a- n--a--n--t-nu---u--n. Narito ang lugar na aking tinutuluyan. N-r-t- a-g l-g-r n- a-i-g t-n-t-l-y-n- -------------------------------------- Narito ang lugar na aking tinutuluyan. 0
Sjåast vi i morgon? M-gkiki-- b----y- ---as? Magkikita ba tayo bukas? M-g-i-i-a b- t-y- b-k-s- ------------------------ Magkikita ba tayo bukas? 0
Orsak, eg har noko anna å gjere. Pas-nsya-----ak- a- may-m-- --an- --. Pasensya na, ako ay may mga plano na. P-s-n-y- n-, a-o a- m-y m-a p-a-o n-. ------------------------------------- Pasensya na, ako ay may mga plano na. 0
Ha det! P-a-a-! Paalam! P-a-a-! ------- Paalam! 0
Vi sjåast! P-alam! Paalam! P-a-a-! ------- Paalam! 0
Ha det så lenge! Ha--gang-sa mul-! Hanggang sa muli! H-n-g-n- s- m-l-! ----------------- Hanggang sa muli! 0

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!