Ordliste

nn Bli kjent   »   kn ಪರಿಚಯಿಸಿ ಕೊಳ್ಳುವುದು

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

೩ [ಮೂರು]

3 [Mūru]

ಪರಿಚಯಿಸಿ ಕೊಳ್ಳುವುದು

paricayisi koḷḷuvudu.

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kannada Spel Meir
Hei! ನ--್ಕಾರ. ನ_____ ನ-ಸ-ಕ-ರ- -------- ನಮಸ್ಕಾರ. 0
N-m-s--ra. N_________ N-m-s-ā-a- ---------- Namaskāra.
God dag! ನಮಸ್---. ನ_____ ನ-ಸ-ಕ-ರ- -------- ನಮಸ್ಕಾರ. 0
N---skāra. N_________ N-m-s-ā-a- ---------- Namaskāra.
Korleis går det? ಹೇಗ-ದ-ದೀ--? ಹೇ_____ ಹ-ಗ-ದ-ದ-ರ-? ----------- ಹೇಗಿದ್ದೀರಿ? 0
Hēgi-dīri? H_________ H-g-d-ī-i- ---------- Hēgiddīri?
Kjem du frå Europa? ಯ-ರೋಪ್ -ಿ----ಂದ--ು-ಿರಾ? ಯು__ ನಿಂ_ ಬಂ_____ ಯ-ರ-ಪ- ನ-ಂ- ಬ-ದ-ರ-ವ-ರ-? ----------------------- ಯುರೋಪ್ ನಿಂದ ಬಂದಿರುವಿರಾ? 0
Y-r-- ----- ba--iru-i--? Y____ n____ b___________ Y-r-p n-n-a b-n-i-u-i-ā- ------------------------ Yurōp ninda bandiruvirā?
Kjem du frå Amerika? ಅ--ರ--ದ----ಬಂದ-ರ-ವಿ--? ಅ_____ ಬಂ_____ ಅ-ೇ-ಿ-ದ-ಂ- ಬ-ದ-ರ-ವ-ರ-? ---------------------- ಅಮೇರಿಕದಿಂದ ಬಂದಿರುವಿರಾ? 0
Am-rik-di--a-ban--ru---ā? A___________ b___________ A-ē-i-a-i-d- b-n-i-u-i-ā- ------------------------- Amērikadinda bandiruvirā?
Kjem du frå Asia? ಏ--ಯ---ದ ಬಂ-ಿ------? ಏ____ ಬಂ_____ ಏ-ೀ-ದ-ಂ- ಬ-ದ-ರ-ವ-ರ-? -------------------- ಏಶೀಯದಿಂದ ಬಂದಿರುವಿರಾ? 0
Ē-īya--nd- bandi----r-? Ē_________ b___________ Ē-ī-a-i-d- b-n-i-u-i-ā- ----------------------- Ēśīyadinda bandiruvirā?
Kva hotell bur du på? ಯಾವ-ಹೋಟ-ಲ್-ನ-್-ಿ -ದ್ದ--ಿ? ಯಾ_ ಹೋ__ ನ__ ಇ____ ಯ-ವ ಹ-ಟ-ಲ- ನ-್-ಿ ಇ-್-ೀ-ಿ- ------------------------- ಯಾವ ಹೋಟೆಲ್ ನಲ್ಲಿ ಇದ್ದೀರಿ? 0
Yā-- h-ṭ-l n-l------ī-i? Y___ h____ n____ i______ Y-v- h-ṭ-l n-l-i i-d-r-? ------------------------ Yāva hōṭel nalli iddīri?
Kor lenge har du vore her? ಯಾ--ಗ-ನ--ದ--ಲ್---ೀರ-? ಯಾ____ ಇ_____ ಯ-ವ-ಗ-ನ-ಂ- ಇ-್-ಿ-ೀ-ಿ- --------------------- ಯಾವಾಗಿನಿಂದ ಇಲ್ಲಿದೀರಿ? 0
Y-v-gi-i--a --lidīr-? Y__________ i________ Y-v-g-n-n-a i-l-d-r-? --------------------- Yāvāgininda illidīri?
Kor lenge skal du vere her? ಏ---ು-ಸಮ- ಇ---- --ು--ತ-ರಿ? ಏ__ ಸ__ ಇ__ ಇ_____ ಏ-್-ು ಸ-ಯ ಇ-್-ಿ ಇ-ು-್-ೀ-ಿ- -------------------------- ಏಷ್ಟು ಸಮಯ ಇಲ್ಲಿ ಇರುತ್ತೀರಿ? 0
Ēṣ-u-sam-y--i-l--ir--tīr-? Ē___ s_____ i___ i________ Ē-ṭ- s-m-y- i-l- i-u-t-r-? -------------------------- Ēṣṭu samaya illi iruttīri?
Likar du deg her? ನಿಮ-ೆ ಈ-ಪ-ರದ-- -----ಾ--ತೆ? ನಿ__ ಈ ಪ್___ ಇ______ ನ-ಮ-ೆ ಈ ಪ-ರ-ೇ- ಇ-್-ವ-ಯ-ತ-? -------------------------- ನಿಮಗೆ ಈ ಪ್ರದೇಶ ಇಷ್ಟವಾಯಿತೆ? 0
Ni-age-ī-----ēś---ṣṭavā----? N_____ ī p______ i__________ N-m-g- ī p-a-ē-a i-ṭ-v-y-t-? ---------------------------- Nimage ī pradēśa iṣṭavāyite?
Er du på ferie her? ನೀ-ು ಇ--ಲಿ -- -ಳ-ಯ---ಬಂ-ಿದ್-ೀ-ಾ? ನೀ_ ಇ__ ರ_ ಕ___ ಬಂ_____ ನ-ವ- ಇ-್-ಿ ರ- ಕ-ೆ-ಲ- ಬ-ದ-ದ-ದ-ರ-? -------------------------------- ನೀವು ಇಲ್ಲಿ ರಜ ಕಳೆಯಲು ಬಂದಿದ್ದೀರಾ? 0
N-vu-il-- -a-a--a-eyal- ban-i--ī-ā? N___ i___ r___ k_______ b__________ N-v- i-l- r-j- k-ḷ-y-l- b-n-i-d-r-? ----------------------------------- Nīvu illi raja kaḷeyalu bandiddīrā?
Du må besøkje meg ein gong! ನನ-ನನ್-ು-ಒ--ಮೆ---ಟ--ಮಾ-ಿ. ನ____ ಒ__ ಭೇ_ ಮಾ__ ನ-್-ನ-ನ- ಒ-್-ೆ ಭ-ಟ- ಮ-ಡ-. ------------------------- ನನ್ನನ್ನು ಒಮ್ಮೆ ಭೇಟಿ ಮಾಡಿ. 0
Nan---n--o-'-e b---- mā-i. N_______ o____ b____ m____ N-n-a-n- o-'-e b-ē-i m-ḍ-. -------------------------- Nannannu om'me bhēṭi māḍi.
Her er adressa mi. ಇದ- ---ನ -ಿಳಾಸ. ಇ_ ನ__ ವಿ___ ಇ-ು ನ-್- ವ-ಳ-ಸ- --------------- ಇದು ನನ್ನ ವಿಳಾಸ. 0
Idu------ -i-ā-a. I__ n____ v______ I-u n-n-a v-ḷ-s-. ----------------- Idu nanna viḷāsa.
Sjåast vi i morgon? ನ-ಳೆ ನ-ವು-ಭೇಟಿ ---ೋ---? ನಾ_ ನಾ_ ಭೇ_ ಮಾ____ ನ-ಳ- ನ-ವ- ಭ-ಟ- ಮ-ಡ-ಣ-ೆ- ----------------------- ನಾಳೆ ನಾವು ಭೇಟಿ ಮಾಡೋಣವೆ? 0
Nā------- b---i -āḍ--a-e? N___ n___ b____ m________ N-ḷ- n-v- b-ē-i m-ḍ-ṇ-v-? ------------------------- Nāḷe nāvu bhēṭi māḍōṇave?
Orsak, eg har noko anna å gjere. ಕ್ಷ--ಸ-- -ನಗೆ--ೇರೆ-ಕೆಲಸ-ಇ-ೆ. ಕ್____ ನ__ ಬೇ_ ಕೆ__ ಇ__ ಕ-ಷ-ಿ-ಿ- ನ-ಗ- ಬ-ರ- ಕ-ಲ- ಇ-ೆ- ---------------------------- ಕ್ಷಮಿಸಿ, ನನಗೆ ಬೇರೆ ಕೆಲಸ ಇದೆ. 0
K-a--s---na---e -ē-----l-s--i-e. K_______ n_____ b___ k_____ i___ K-a-i-i- n-n-g- b-r- k-l-s- i-e- -------------------------------- Kṣamisi, nanage bēre kelasa ide.
Ha det! ಹ----ಬರ-ತ----ೆ. ಹೋ_ ಬ_____ ಹ-ಗ- ಬ-ು-್-ೇ-ೆ- --------------- ಹೋಗಿ ಬರುತ್ತೇನೆ. 0
H-gi --r------. H___ b_________ H-g- b-r-t-ē-e- --------------- Hōgi baruttēne.
Vi sjåast! ಮ-್ತ- ---ು-. ಮ__ ಕಾ___ ಮ-್-ೆ ಕ-ಣ-ವ- ------------ ಮತ್ತೆ ಕಾಣುವ. 0
M-tt--k----a. M____ k______ M-t-e k-ṇ-v-. ------------- Matte kāṇuva.
Ha det så lenge! ಇ----ಲ್ಲೇ-ಭೇಟ----ಡೋಣ. ಇ_____ ಭೇ_ ಮಾ___ ಇ-್-ರ-್-ೇ ಭ-ಟ- ಮ-ಡ-ಣ- --------------------- ಇಷ್ಟರಲ್ಲೇ ಭೇಟಿ ಮಾಡೋಣ. 0
I--a-al-ē -h-ṭ- -āḍōṇa. I________ b____ m______ I-ṭ-r-l-ē b-ē-i m-ḍ-ṇ-. ----------------------- Iṣṭarallē bhēṭi māḍōṇa.

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!