Ordliste

nn Getting to know others   »   sk Zoznámenie

3 [tre]

Getting to know others

Getting to know others

3 [tri]

Zoznámenie

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovak Spel Meir
Hei! Ahoj! Ahoj! A-o-! ----- Ahoj! 0
God dag! D-br--deň! Dobrý deň! D-b-ý d-ň- ---------- Dobrý deň! 0
Korleis går det? A-o -a ---í? Ako sa darí? A-o s- d-r-? ------------ Ako sa darí? 0
Kjem du frå Europa? Po-h-d-ate---Eu--py? Pochádzate z Európy? P-c-á-z-t- z E-r-p-? -------------------- Pochádzate z Európy? 0
Kjem du frå Amerika? Poc---za---z---er-ky? Pochádzate z Ameriky? P-c-á-z-t- z A-e-i-y- --------------------- Pochádzate z Ameriky? 0
Kjem du frå Asia? P--hád-at- z---ie? Pochádzate z Ázie? P-c-á-z-t- z Á-i-? ------------------ Pochádzate z Ázie? 0
Kva hotell bur du på? V -torom h----- býva-e? V ktorom hoteli bývate? V k-o-o- h-t-l- b-v-t-? ----------------------- V ktorom hoteli bývate? 0
Kor lenge har du vore her? Ak--dlh----- u- -u? Ako dlho ste už tu? A-o d-h- s-e u- t-? ------------------- Ako dlho ste už tu? 0
Kor lenge skal du vere her? Ak----h--z----n---? Ako dlho zostanete? A-o d-h- z-s-a-e-e- ------------------- Ako dlho zostanete? 0
Likar du deg her? Pá-- s---ám -u? Páči sa vám tu? P-č- s- v-m t-? --------------- Páči sa vám tu? 0
Er du på ferie her? S-e-tu -- do-ol-n-e? Ste tu na dovolenke? S-e t- n- d-v-l-n-e- -------------------- Ste tu na dovolenke? 0
Du må besøkje meg ein gong! Nav-tív---ma-n-e-edy! Navštívte ma niekedy! N-v-t-v-e m- n-e-e-y- --------------------- Navštívte ma niekedy! 0
Her er adressa mi. T- je--oj---dres-. Tu je moja adresa. T- j- m-j- a-r-s-. ------------------ Tu je moja adresa. 0
Sjåast vi i morgon? Uv---me--- ------? Uvidíme sa zajtra? U-i-í-e s- z-j-r-? ------------------ Uvidíme sa zajtra? 0
Orsak, eg har noko anna å gjere. Je--- -út----- niečo---m. Je mi ľúto, už niečo mám. J- m- ľ-t-, u- n-e-o m-m- ------------------------- Je mi ľúto, už niečo mám. 0
Ha det! Ča-! Čau! Č-u- ---- Čau! 0
Vi sjåast! Do--denia! Dovidenia! D-v-d-n-a- ---------- Dovidenia! 0
Ha det så lenge! Do--koréh-----e---! Do skorého videnia! D- s-o-é-o v-d-n-a- ------------------- Do skorého videnia! 0

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!