Ordliste

nn At the bank   »   hr U banci

60 [seksti]

At the bank

At the bank

60 [šezdeset]

U banci

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Eg vil opne ein konto. Ž---m -t--rit--r---n. Ž---- o------- r----- Ž-l-m o-v-r-t- r-č-n- --------------------- Želim otvoriti račun. 0
Her er passet mitt. T--je --j---ut--n---. T- j- m--- p--------- T- j- m-j- p-t-v-i-a- --------------------- Tu je moja putovnica. 0
Og her er adressa mi. A -v-j--je -oja -d-es-. A o---- j- m--- a------ A o-d-e j- m-j- a-r-s-. ----------------------- A ovdje je moja adresa. 0
Eg vil setje inn pengar på kontoen min. Že-i------t-t- -o--c-n--------čun. Ž---- u------- n---- n- m-- r----- Ž-l-m u-l-t-t- n-v-c n- m-j r-č-n- ---------------------------------- Želim uplatiti novac na moj račun. 0
Eg vil ta ut pengar frå kontoen min. Ž-lim-----ći-no-ac-s- ----e--r-----. Ž---- p----- n---- s- s----- r------ Ž-l-m p-d-ć- n-v-c s- s-o-e- r-č-n-. ------------------------------------ Želim podići novac sa svojeg računa. 0
Eg vil gjerne ha ei kontoutskrift. Že--m----ti---v-d-k sa-ra-una. Ž---- u---- i------ s- r------ Ž-l-m u-e-i i-v-d-k s- r-č-n-. ------------------------------ Želim uzeti izvadak sa računa. 0
Eg vil løyse inn ein reisesjekk. Ž--i----o-či-i-----ičk- --k. Ž---- u------- p------- č--- Ž-l-m u-o-č-t- p-t-i-k- č-k- ---------------------------- Želim unovčiti putnički ček. 0
Kor mykje gebyr er det? K----e su-p----oj--? K----- s- p--------- K-l-k- s- p-i-t-j-e- -------------------- Kolike su pristojbe? 0
Kvar skal eg skrive under? G-je m-ram --t-i-ati? G--- m---- p--------- G-j- m-r-m p-t-i-a-i- --------------------- Gdje moram potpisati? 0
Eg ventar ei overføring frå Tyskland. Oč-ku-e- do--a----z -----č-e. O------- d------ i- N-------- O-e-u-e- d-z-a-u i- N-e-a-k-. ----------------------------- Očekujem doznaku iz Njemačke. 0
Her er kontonummeret mitt. T- je --- broj r----a. T- j- m-- b--- r------ T- j- m-j b-o- r-č-n-. ---------------------- Tu je moj broj računa. 0
Er pengane komne fram? J- l- n------t-ga-? J- l- n---- s------ J- l- n-v-c s-i-a-? ------------------- Je li novac stigao? 0
Eg vil gjerne veksle desse pengane. Že--- pro--j-ni-i---aj-n-va-. Ž---- p---------- o--- n----- Ž-l-m p-o-i-e-i-i o-a- n-v-c- ----------------------------- Želim promijeniti ovaj novac. 0
Eg treng amerikanske dollar. Tr---m ------k--dol--e. T----- a------- d------ T-e-a- a-e-i-k- d-l-r-. ----------------------- Trebam američke dolare. 0
Kan eg få det i små setlar? M-li------ daj-e -i-si-ne --včani-e. M---- V--- d---- m- s---- n--------- M-l-m V-s- d-j-e m- s-t-e n-v-a-i-e- ------------------------------------ Molim Vas, dajte mi sitne novčanice. 0
Finst det ein minibank her? P--t--i-li--vd----a-k--at? P------ l- o---- b-------- P-s-o-i l- o-d-e b-n-o-a-? -------------------------- Postoji li ovdje bankomat? 0
Kor mykje pengar kan eg ta ut? Ko--k---- n---a -ože----i--? K----- s- n---- m--- p------ K-l-k- s- n-v-a m-ž- p-d-ć-? ---------------------------- Koliko se novca može podići? 0
Kva kredittkort kan eg bruke? K-j- -e-k-e-itne-----i-e -o-- kor---i-i? K--- s- k------- k------ m--- k--------- K-j- s- k-e-i-n- k-r-i-e m-g- k-r-s-i-i- ---------------------------------------- Koje se kreditne kartice mogu koristiti? 0

Finst det ein universell grammatikk?

Når vi lærer eit språk, lærer vi òg grammatikken. Når born lærer morsmål, skjer det automatisk. Dei merkar ikkje at hjernen lærer forskjellige reglar. Trass det lærer dei morsmålet sitt rett frå starten. Av di det finst mange språk, finst det mange grammatikkar òg. Men finst det ein universell grammatikk? Vitskapen har sysla med det spørsmålet lenge. Nye studiar kan gje eit svar. Fordi hjerneforskarar har gjort ei interessant oppdaging. Dei lét testpersonar lære grammatikkreglar. Desse testpersonane var studentar ved språkskular. Dei studerte japansk eller italiensk. Halvparten av grammatikkreglane var fri fantasi. Men det visste ikkje testpersonane. Etterpå fekk testpersonane sjå setningar. Dei måtte vurdere om setningane var korrekte eller ikkje. Medan dei jobba med setningane, vart hjernen deira analysert. Det vil seie at forskarane mælte aktiviteten i hjernen. På denne måten kunne dei sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og det ser ut som hjernen vår kjenner att grammatikk! Når vi arbeider med språk, er visse område i hjernen aktive. Broca-senteret er eitt av dei. Det ligg i venstre storhjernen. Når studentane arbeidde med dei ekte grammatikkreglane, var det særs aktivt. Med dei oppfunne reglane minka aktiviteten markant. Så det ser ut som alle grammatikkar har det same grunnlaget. Fordi dei alle fylgjer dei same prinsippa. Og desse prinsippa ligg i oss...