Ordliste

nn At the doctor   »   hr Kod liječnika

57 [femtisju / sju og femti]

At the doctor

At the doctor

57 [pedeset i sedam]

Kod liječnika

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Eg har time hjå legen. Imam te--in -o- -i-ečni-a. I--- t----- k-- l--------- I-a- t-r-i- k-d l-j-č-i-a- -------------------------- Imam termin kod liječnika. 0
Eg har time klokka ti. Im-m---r--n-------- -ati. I--- t----- u d---- s---- I-a- t-r-i- u d-s-t s-t-. ------------------------- Imam termin u deset sati. 0
Kva er namnet ditt? K--- -e -aše --e? K--- j- V--- i--- K-k- j- V-š- i-e- ----------------- Kako je Vaše ime? 0
Set deg på venterommet, er du snill. M-l-m -as, -r---k-j---u--e-a----i. M---- V--- p--------- u č--------- M-l-m V-s- p-i-e-a-t- u č-k-o-i-i- ---------------------------------- Molim Vas, pričekajte u čekaonici. 0
Legen kjem snart. Li----i- dolazi--dm--. L------- d----- o----- L-j-č-i- d-l-z- o-m-h- ---------------------- Liječnik dolazi odmah. 0
Kvar er du forsikra? G-je -----siguran-? G--- s-- o--------- G-j- s-e o-i-u-a-i- ------------------- Gdje ste osigurani? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Š-o---gu--č--i-- -a -a-? Š-- m--- u------ z- V--- Š-o m-g- u-i-i-i z- V-s- ------------------------ Što mogu učiniti za Vas? 0
Har du smerter? Im--e--i------e? I---- l- b------ I-a-e l- b-l-v-? ---------------- Imate li bolove? 0
Kvar gjer det vondt? Gdje v---bol-? G--- v-- b---- G-j- v-s b-l-? -------------- Gdje vas boli? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. S-a-n- m---o-- le-a. S----- m- b--- l---- S-a-n- m- b-l- l-đ-. -------------------- Stalno me bole leđa. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. Č---o m- b--------a. Č---- m- b--- g----- Č-s-o m- b-l- g-a-a- -------------------- Često me boli glava. 0
Eg har av og til vondt i magen. P-n-k-d--e----i -rbuh. P------ m- b--- t----- P-n-k-d m- b-l- t-b-h- ---------------------- Ponekad me boli trbuh. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? M-----V-----slo-od-te --r-ji-dio -i----! M---- V--- o--------- g----- d-- t------ M-l-m V-s- o-l-b-d-t- g-r-j- d-o t-j-l-! ---------------------------------------- Molim Vas, oslobodite gornji dio tijela! 0
Legg deg på benken, er du snill. M---- V-s--le--te -a ležal---! M---- V--- l----- n- l-------- M-l-m V-s- l-z-t- n- l-ž-l-k-! ------------------------------ Molim Vas, lezite na ležaljku! 0
Blodtrykket er i orden. K--ni -lak je u--e--. K---- t--- j- u r---- K-v-i t-a- j- u r-d-. --------------------- Krvni tlak je u redu. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. Dat --------------ju. D-- ć- V-- i--------- D-t ć- V-m i-j-k-i-u- --------------------- Dat ću Vam injekciju. 0
Eg gjev deg tablettar. Dat -u --m ta-----. D-- ć- V-- t------- D-t ć- V-m t-b-e-e- ------------------- Dat ću Vam tablete. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Dat--- Va- r----t-z- -j-ka-nu. D-- ć- V-- r----- z- l-------- D-t ć- V-m r-c-p- z- l-e-a-n-. ------------------------------ Dat ću Vam recept za ljekarnu. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!