Ordliste

nn Public transportation   »   hr Javni lokalni promet

36 [trettiseks]

Public transportation

Public transportation

36 [trideset i šest]

Javni lokalni promet

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? Gd-e ---au-ob---i-k-lo-v--? G--- j- a-------- k-------- G-j- j- a-t-b-s-i k-l-d-o-? --------------------------- Gdje je autobusni kolodvor? 0
Kva buss går til sentrum? Ko-i --t--us -----u--e--ar? K--- a------ v--- u c------ K-j- a-t-b-s v-z- u c-n-a-? --------------------------- Koji autobus vozi u centar? 0
Kva linje må eg ta? K-ju-l----u-m---m-uze-i? K--- l----- m---- u----- K-j- l-n-j- m-r-m u-e-i- ------------------------ Koju liniju moram uzeti? 0
Må eg byte buss? Mor-m li pre--e-a-i? M---- l- p---------- M-r-m l- p-e-j-d-t-? -------------------- Moram li presjedati? 0
Kvar må eg byte? G--e -or-m--res-e--i? G--- m---- p--------- G-j- m-r-m p-e-j-s-i- --------------------- Gdje moram presjesti? 0
Kva kostar billetten? Ko--k--koš-- ka-t-? K----- k---- k----- K-l-k- k-š-a k-r-a- ------------------- Koliko košta karta? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? K--i---s-a--ca-i-a-do cen-ra? K----- s------ i-- d- c------ K-l-k- s-a-i-a i-a d- c-n-r-? ----------------------------- Koliko stanica ima do centra? 0
Du må gå av her. Mo---e-o-dj- -z-ći. M----- o---- i----- M-r-t- o-d-e i-a-i- ------------------- Morate ovdje izaći. 0
Du må byte buss her. Mor----i-aći -t----. M----- i---- o------ M-r-t- i-a-i o-r-g-. -------------------- Morate izaći otraga. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. Slje-eć- m-tr---ol--i -a-- minut-. S------- m---- d----- z- 5 m------ S-j-d-ć- m-t-o d-l-z- z- 5 m-n-t-. ---------------------------------- Sljedeći metro dolazi za 5 minuta. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. S--e---i -r-mvaj--o--zi-za -0-minut-. S------- t------ d----- z- 1- m------ S-j-d-ć- t-a-v-j d-l-z- z- 1- m-n-t-. ------------------------------------- Sljedeći tramvaj dolazi za 10 minuta. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. Sl---e----u--b-s d-l-zi z--15--in-ta. S------- a------ d----- z- 1- m------ S-j-d-ć- a-t-b-s d-l-z- z- 1- m-n-t-. ------------------------------------- Sljedeći autobus dolazi za 15 minuta. 0
Når går den siste T-banen? K-da vo----adn-i ---ro? K--- v--- z----- m----- K-d- v-z- z-d-j- m-t-o- ----------------------- Kada vozi zadnji metro? 0
Når går den siste trikken? K--a--oz--za---- -ramv--? K--- v--- z----- t------- K-d- v-z- z-d-j- t-a-v-j- ------------------------- Kada vozi zadnji tramvaj? 0
Når går den siste bussen? K-d--vo---z-dn-i--ut---s? K--- v--- z----- a------- K-d- v-z- z-d-j- a-t-b-s- ------------------------- Kada vozi zadnji autobus? 0
Har du billett? Ima-e-li -utnu--ar-u? I---- l- p---- k----- I-a-e l- p-t-u k-r-u- --------------------- Imate li putnu kartu? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. P-t-u-ka--u- –-Ne----m-m. P---- k----- – N-- n----- P-t-u k-r-u- – N-, n-m-m- ------------------------- Putnu kartu? – Ne, nemam. 0
Då må du betale bot. O-da m-ra---pl--it- -a---. O--- m----- p------ k----- O-d- m-r-t- p-a-i-i k-z-u- -------------------------- Onda morate platiti kaznu. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!