Ordliste

nn Conjunctions 3   »   hr Veznici 3

96 [nittiseks]

Conjunctions 3

Conjunctions 3

96 [devedeset i šest]

Veznici 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Eg står opp så snart vekkjarklokka ringjer. Ja ----je- č-----d-l-ca -a-v---. J- u------ č-- b------- z------- J- u-t-j-m č-m b-d-l-c- z-z-o-i- -------------------------------- Ja ustajem čim budilica zazvoni. 0
Eg blir trøytt så snart eg må studere. P-stanem-u-o-a----m mo--- u--ti. P------- u----- č-- m---- u----- P-s-a-e- u-o-a- č-m m-r-m u-i-i- -------------------------------- Postanem umoran čim moram učiti. 0
Eg skal slutte å jobbe straks eg blir seksti. Pre-ta--m -a--t--č-m-napunim-60. P-------- r----- č-- n------ 6-- P-e-t-j-m r-d-t- č-m n-p-n-m 6-. -------------------------------- Prestajem raditi čim napunim 60. 0
Når ringjer du? K--a-ć--- -a-----? K--- ć--- n------- K-d- ć-t- n-z-a-i- ------------------ Kada ćete nazvati? 0
Så snart eg har tid. Č-m b--e- i-ao----ma-a t--n--a- -lo--d--- vr-men-. Č-- b---- i--- / i---- t------- s-------- v------- Č-m b-d-m i-a- / i-a-a t-e-u-a- s-o-o-n-g v-e-e-a- -------------------------------------------------- Čim budem imao / imala trenutak slobodnog vremena. 0
Han ringjer så snart han har litt tid. Na--a- će--im--ud- ima- ----- v--m-n-. N----- ć- č-- b--- i--- n---- v------- N-z-a- ć- č-m b-d- i-a- n-š-o v-e-e-a- -------------------------------------- Nazvat će čim bude imao nešto vremena. 0
Kor lenge skal du arbeide? K--ik--d--- --te ---iti? K----- d--- ć--- r------ K-l-k- d-g- ć-t- r-d-t-? ------------------------ Koliko dugo ćete raditi? 0
Eg skal arbeide så lenge eg kan. R-di---- --k -u-em --g-- - -o--a. R---- ć- d-- b---- m---- / m----- R-d-t ć- d-k b-d-m m-g-o / m-g-a- --------------------------------- Radit ću dok budem mogao / mogla. 0
Eg skal arbeide så lenge eg er frisk. Radi---u d-- b-d-m --ra- - ---av-. R---- ć- d-- b---- z---- / z------ R-d-t ć- d-k b-d-m z-r-v / z-r-v-. ---------------------------------- Radit ću dok budem zdrav / zdrava. 0
Han ligg i senga i staden for å jobbe. On -eži --kr---t- u-----o da-r---. O- l--- u k------ u------ d- r---- O- l-ž- u k-e-e-u u-j-s-o d- r-d-. ---------------------------------- On leži u krevetu umjesto da radi. 0
Ho les avisa i staden for å lage mat. O----it- -ov-ne-u-j-sto -a kuh-. O-- č--- n----- u------ d- k---- O-a č-t- n-v-n- u-j-s-o d- k-h-. -------------------------------- Ona čita novine umjesto da kuha. 0
Han sit på kroa i staden for å gå heim. O------i-u --č-- u-je-to--a id--k--i. O- s---- u k---- u------ d- i-- k---- O- s-e-i u k-č-i u-j-s-o d- i-e k-ć-. ------------------------------------- On sjedi u krčmi umjesto da ide kući. 0
Så vidt eg veit, bur han her. K--iko ja-----, -n-sta-uje-ov-j-. K----- j- z---- o- s------ o----- K-l-k- j- z-a-, o- s-a-u-e o-d-e- --------------------------------- Koliko ja znam, on stanuje ovdje. 0
Så vidt eg veit, er kona hans sjuk. K-li-o--- z-am- -j----- žen---e -o-----. K----- j- z---- n------ ž--- j- b------- K-l-k- j- z-a-, n-e-o-a ž-n- j- b-l-s-a- ---------------------------------------- Koliko ja znam, njegova žena je bolesna. 0
Så vidt eg veit, er han arbeidslaus. Ko-i-- -a -na---o- -e-n--aposl--. K----- j- z---- o- j- n---------- K-l-k- j- z-a-, o- j- n-z-p-s-e-. --------------------------------- Koliko ja znam, on je nezaposlen. 0
Eg forsov meg, elles hadde eg kome tidsnok. P-e-pava--sa-, -nače-bih------oča-. P-------- s--- i---- b-- b-- t----- P-e-p-v-o s-m- i-a-e b-h b-o t-č-n- ----------------------------------- Prespavao sam, inače bih bio točan. 0
Eg mista bussen, elles hadde eg kome tidsnok. Propu--io -am a-to--s---------i---i- t--a-. P-------- s-- a------- i---- b-- b-- t----- P-o-u-t-o s-m a-t-b-s- i-a-e b-h b-o t-č-n- ------------------------------------------- Propustio sam autobus, inače bih bio točan. 0
Eg fann ikkje vegen, elles hadde eg vore tidsnok. Ni--m naš-o----- ina-e bi--bio--o--n. N---- n---- p--- i---- b-- b-- t----- N-s-m n-š-o p-t- i-a-e b-h b-o t-č-n- ------------------------------------- Nisam našao put, inače bih bio točan. 0

Språk og matematikk

Tankar og språk høyrer saman. Dei påverkar kvarandre gjensidig. Språklege strukturar pregar tankestrukturane våre. I nokre språk finst det til dømes ingen ord for tal. Språkbrukarane forstår ikkje konseptet tal. Og matematikk og språk høyrer samen på ein måte. Grammatiske og matematiske strukturar er ofte like. Nokre forskarar trur at dei også blir handsama likt. Dei trur at språksenteret òg er ansvarleg for matematikk. Det kan hjelpe hjernen å gjere utrekningar. Men nye studiar har kome til andre slutningar. Dei syner at hjernen vår handsamar matematikk utan språk. Forskarane undersøkte tre menn. Hjernane deira var skada. Difor var språksenteret skada. Mennene hadde store problem med å snakke. Dei kunne ikkje lenger formulere enkle setningar. Og dei kunne ikkje forstå ord heller. Etter språktesten skulle mennene løyse rekneoppgåver. Nokre av desse matematiske nøttene var særs innvikla. Likevel greidde forsøkspersonane å løyse dei! Resultata av denne studien er særs interessante. Det syner at matematikken ikkje blir koda med ord. Det kan hende at språk og matematikk har same opphav. Båe blir handsama i same senteret. Men matematikk treng ikkje omsetjast til språk fyrst. Kanskje utvikla språk og matematikk seg saman òg... Og når hjernen er ferdig utvikla, eksisterer dei kvar for seg!