Ordliste

nn Conjunctions 2   »   hr Veznici 2

95 [nittifem]

Conjunctions 2

Conjunctions 2

95 [devedeset i pet]

Veznici 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Når slutta ho å jobbe? O--kad--on---iš- n- r-d-? O- k--- o-- v--- n- r---- O- k-d- o-a v-š- n- r-d-? ------------------------- Od kada ona više ne radi? 0
Sidan ho vart gift? O- --e-- u-a--? O- n---- u----- O- n-e-e u-a-e- --------------- Od njene udaje? 0
Ja, ho har ikkje jobba sidan ho vart gift. Da- o-a vi---ne-r-di o- --da -e u--la. D-- o-- v--- n- r--- o- k--- s- u----- D-, o-a v-š- n- r-d- o- k-d- s- u-a-a- -------------------------------------- Da, ona više ne radi od kada se udala. 0
Sidan ho vart gift, har ho ikkje jobba. O- ---- -e-u-al-, ---- -- r-di. O- k--- s- u----- v--- n- r---- O- k-d- s- u-a-a- v-š- n- r-d-. ------------------------------- Od kada se udala, više ne radi. 0
Sidan dei kjenner kvarandre, er dei lukkelege. Od ka-- -- -oz-a-u- sr---i-su. O- k--- s- p------- s----- s-- O- k-d- s- p-z-a-u- s-e-n- s-. ------------------------------ Od kada se poznaju, sretni su. 0
Sidan dei har born, går dei sjeldan ut. Od--ada i-a-u-dje-u--i--a-- r----. O- k--- i---- d----- i----- r----- O- k-d- i-a-u d-e-u- i-l-z- r-e-e- ---------------------------------- Od kada imaju djecu, izlaze rjeđe. 0
Når ringjer ho? K--a -na--ele-o----? K--- o-- t---------- K-d- o-a t-l-f-n-r-? -------------------- Kada ona telefonira? 0
Medan ho køyrer? Z- -r-je-e -ožn-e? Z- v------ v------ Z- v-i-e-e v-ž-j-? ------------------ Za vrijeme vožnje? 0
Ja, medan ho køyrer bil. Da- --k--o-i--u--. D-- d-- v--- a---- D-, d-k v-z- a-t-. ------------------ Da, dok vozi auto. 0
Ho ringjer medan ho køyrer bil. On- t--ef-ni-a--ok-voz--au--. O-- t--------- d-- v--- a---- O-a t-l-f-n-r- d-k v-z- a-t-. ----------------------------- Ona telefonira dok vozi auto. 0
Ho ser på fjernsyn medan ho stryk tøy. Ona g-e-a--el---z--u-dok glača. O-- g---- t--------- d-- g----- O-a g-e-a t-l-v-z-j- d-k g-a-a- ------------------------------- Ona gleda televiziju dok glača. 0
Ho høyrer på musikk medan ho gjer oppgåvene sine. O-a--l-ša-gl---u --k -j-š-v----dat-e. O-- s---- g----- d-- r------ z------- O-a s-u-a g-a-b- d-k r-e-a-a z-d-t-e- ------------------------------------- Ona sluša glazbu dok rješava zadatke. 0
Eg ser ingenting når eg ikkje har på meg briller. J---- -idi---iš-a -a--ne -o--- -a-ča-e. J- n- v---- n---- k-- n- n---- n------- J- n- v-d-m n-š-a k-d n- n-s-m n-o-a-e- --------------------------------------- Ja ne vidim ništa kad ne nosim naočale. 0
Eg forstår ingenting når musikken er så høg. Ne --zu-i-em---št- k-d -e -l---- t--- gl--n-. N- r-------- n---- k-- j- g----- t--- g------ N- r-z-m-j-m n-š-a k-d j- g-a-b- t-k- g-a-n-. --------------------------------------------- Ne razumijem ništa kad je glazba tako glasna. 0
Eg luktar ingenting når eg er forkjøla. N- --jeć-m-miris---ad---- preh-a-en. N- o------ m----- k-- s-- p--------- N- o-j-ć-m m-r-s- k-d s-m p-e-l-đ-n- ------------------------------------ Ne osjećam mirise kad sam prehlađen. 0
Vi tek ei drosje viss det regnar. M- -z-m-----aksi,---- k-----ada. M- u------ t----- а-- k--- p---- M- u-i-a-o t-k-i- а-о k-š- p-d-. -------------------------------- Mi uzimamo taksi, аkо kiša pada. 0
Vi vil reise jorda rundt viss vi vinn i lotto. Ako ---ij--------ot-- -----e-- na --t-------оko-svij---. A-- d------- n- l---- i-- ć--- n- p-------- о-- s------- A-o d-b-j-m- n- l-t-, i-i ć-m- n- p-t-v-n-e о-o s-i-e-a- -------------------------------------------------------- Ako dobijemo na lotu, ići ćemo na putovanje оko svijeta. 0
Vi begynner å ete viss han ikkje kjem snart. Ako-o--u---ro--- ---e,--oč-t -em--s -----. A-- o- u----- n- d---- p---- ć--- s j----- A-o o- u-k-r- n- d-đ-, p-č-t ć-m- s j-l-m- ------------------------------------------ Ako on uskoro ne dođe, počet ćemo s jelom. 0

Språka i den Europeiske Unionen

I dag er det meir enn 25 statar i den Europeiske Unionen. I framtida vil det vere endå fleire land i EU. Eit nytt land tyder vanlegvis eit nytt språk til. For tida blir det brukt meir enn 20 ulike språk i EU. Alle språka i den Europeiske Unionen er likeverdige. Dette språklege mangfaldet er fascinerande. Men det kan òg føre til problem. Skeptikarar meinar at dei mange språka er til hinder for EU. Dei hindrar eit effektivt samarbeid. Nokre tenkjer at det burde vere eitt felles språk. Alle landa burde kunne kommunisere på dette språket. Men det er ikkje så enkelt. Du kan ikkje utnemne noko språk til einaste offisielle språk. Dei andre landa ville føle seg forbigåtte. Og det finst ikkje noko verkeleg nøytralt språk i Europa... Og eit konstruert språk som esperanto ville heller ikkje fungere. Fordi kulturen til eit land speglar seg i språket. Difor ville ikkje noko land ta til seg dette språket. Landa ser språket som ein del av identiten sin. Språkpolitikk er eit viktig punkt på dagsordenen i EU. Det finst til og med ein eigen komissær for fleirspråklegheit. EU har mest omsetjarar og tolkar i verda. Om lag 3.500 menneske arbeider for å få til avtaler. Men ikkje alle dokument kan omsetjast. Det ville ta for mykje tid og pengar. Dei fleste papira blir berre omsette til eitt språk. Dei mange språka er ei av hovudutfordringane i EU. Europa skal sameine seg utan å miste dei mange identitetane sine!