Ordliste

nn Fruits and food   »   px Frutas e alimentos

15 [femten]

Fruits and food

Fruits and food

15 [quinze]

Frutas e alimentos

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
Eg har eit jordbær. Eu-t-nho-um--ora---. E- t---- u- m------- E- t-n-o u- m-r-n-o- -------------------- Eu tenho um morango. 0
Eg har ein kiwi og ein melon. E- -en-o -- k-wi-- um----ã-. E- t---- u- k--- e u- m----- E- t-n-o u- k-w- e u- m-l-o- ---------------------------- Eu tenho um kiwi e um melão. 0
Eg har ein appelsin og ein grapefrukt. Eu--en-- u-------nj--e -----o-an--. E- t---- u-- l------ e u-- t------- E- t-n-o u-a l-r-n-a e u-a t-r-n-a- ----------------------------------- Eu tenho uma laranja e uma toranja. 0
Eg har eit eple og ein mango. Eu-t---- --- -a-ã---u-- ma--a. E- t---- u-- m--- e u-- m----- E- t-n-o u-a m-ç- e u-a m-n-a- ------------------------------ Eu tenho uma maçã e uma manga. 0
Eg har ein banan og ein ananas. E- t-n-o uma---nan--- um-ab-c--i. E- t---- u-- b----- e u- a------- E- t-n-o u-a b-n-n- e u- a-a-a-i- --------------------------------- Eu tenho uma banana e um abacaxi. 0
Eg lagar fruktsalat. E- ---------s----a de-f---as. E- f--- u-- s----- d- f------ E- f-ç- u-a s-l-d- d- f-u-a-. ----------------------------- Eu faço uma salada de frutas. 0
Eg et eit rista brød. E- c------------ada. E- c--- u-- t------- E- c-m- u-a t-r-a-a- -------------------- Eu como uma torrada. 0
Eg et rista brød med smør. E- c-mo um- t-rr-d--c---m-nt----. E- c--- u-- t------ c-- m-------- E- c-m- u-a t-r-a-a c-m m-n-e-g-. --------------------------------- Eu como uma torrada com manteiga. 0
Eg et rista brød med smør og syltetøy. Eu -o-- u---to----a c-- m-nt-iga-e d-c-. E- c--- u-- t------ c-- m------- e d---- E- c-m- u-a t-r-a-a c-m m-n-e-g- e d-c-. ---------------------------------------- Eu como uma torrada com manteiga e doce. 0
Eg et eit smørbrød. E--c-mo -m s-nd----e. E- c--- u- s--------- E- c-m- u- s-n-u-c-e- --------------------- Eu como um sanduíche. 0
Eg et eit smørbrød med margarin. Eu-co-o u--s-n--íc-e--om-m-r-ari--. E- c--- u- s-------- c-- m--------- E- c-m- u- s-n-u-c-e c-m m-r-a-i-a- ----------------------------------- Eu como um sanduíche com margarina. 0
Eg et eit smørbrød med margarin og tomat. E- c--- u--sa---í--e---m-m-rga-i-a-e toma--. E- c--- u- s-------- c-- m-------- e t------ E- c-m- u- s-n-u-c-e c-m m-r-a-i-a e t-m-t-. -------------------------------------------- Eu como um sanduíche com margarina e tomate. 0
Vi treng brød og ris. Nós--r----am---d--pã-----rroz. N-- p--------- d- p-- e a----- N-s p-e-i-a-o- d- p-o e a-r-z- ------------------------------ Nós precisamos de pão e arroz. 0
Vi treng fisk og biffar. N-- -r--i-am----------------f-s. N-- p--------- d- p---- e b----- N-s p-e-i-a-o- d- p-i-e e b-f-s- -------------------------------- Nós precisamos de peixe e bifes. 0
Vi treng pizza og spaghetti. Nó--prec--amo--d- pi-z--- es-ar--ete. N-- p--------- d- p---- e e---------- N-s p-e-i-a-o- d- p-z-a e e-p-r-u-t-. ------------------------------------- Nós precisamos de pizza e esparguete. 0
Kva meir treng vi? De ----é-que-pre---a--s --is? D- q-- é q-- p--------- m---- D- q-e é q-e p-e-i-a-o- m-i-? ----------------------------- De que é que precisamos mais? 0
Vi treng gulrøter og tomatar til suppa. Nó----ecis--o- ----e-ou--s-e ------s--ara-a -o--. N-- p--------- d- c------- e t------ p--- a s---- N-s p-e-i-a-o- d- c-n-u-a- e t-m-t-s p-r- a s-p-. ------------------------------------------------- Nós precisamos de cenouras e tomates para a sopa. 0
Kor er det ein matbutikk? O-d---á -m-su-e-merc-d-? O--- h- u- s------------ O-d- h- u- s-p-r-e-c-d-? ------------------------ Onde há um supermercado? 0

Media og språk

Språket vårt blir påverka av media. Særleg dei nye media har ei stor rolle. Gjennom SMS, e-post og nettprat har det utvikla seg eit eige språk. Dette mediespråket er sjølvsagt ulikt i kvart land. Nokre kjenneteikn finst likevel i alle mediespråk. Framfor alt er farten viktig for oss som brukarar. Sjølv om vi skriv, vil vi gjerne ha ein straks-kommunikasjon. Det tyder at vi snøggast råd vil utveksle informasjon. Altså simulerer vi ein ordentleg talesituasjon. Språket vårt har difor fått eit munnleg drag. Ord eller setningar blir særs ofte forkorta. Grammatikk- og teiknsetjingsreglar blir ofte oversette. Rettskrivinga vår blir friare, og preposisjonar manglar ofte heilt. Kjensler blir berre sjeldan uttrykte med ord i mediespråka. Her bruker vil heller såkalla smilefjes, emoticons. Det er symbol som skal vise kva vi føler. Det finst òg eigne kodar for SMS og slang for nettprat. Mediespråket er difor eit forenkla språk. Det blir brukt av dei fleste brukarane på liknande måte. Studiar viser at utdanning eller intellekt ikkje er viktig her. Særleg unge menneske bruker gjerne mediespråket. Kritikarar meiner at språket vårt er i fare. Vitskapen ser ikkje fullt så pessimistisk på fenomenet. Det er fordi born og unge godt forstår når dei må skrive korleis. Ekspertar trur at det nye mediespråket kan ha fleire fordelar. Av di det kan byggje opp språkkompetansen og kreativiteten til born. Og: Det blir skrive mykje meir i dag – ikkje brev, men epostar! Vi er glade for det!
Visste du?
Georgisk snakkes av om lag 4 millioner mennesker. Det Georgiske språket tilhører det Sør Kaukasiske språk. Det Georgiske Alfabet er skrevet på sitt eget system. Dette skrive systemet har 33 bokstaver. De har samme rekkefølge som det greske alfabetet. Det Georgiske skriftsystem stammer mest sannsynlig fra et Arameisk språk. Typisk for Georgisk er de mange konsonantene som henger sammen. Mange Georgiske ord er derfor veldig vanskelig å uttale for utlendinger. Grammatikken er ikke lett. Det inneholder mange elementer som ikke finnes i noe annet språk. Det Georgiske ordforråd forteller mye om historien til Kaukasus. Inneholder mange ord som er adoptert fra andre språk. Blant disse er Gresk, Persisk, Arabisk, Russisk og Tyrkisk. Men det spesielle med Georgisk er dens lange tradisjon. Georgisk er blant de eldste levende kulturspråk på jorden!