Ordliste

nn Fruits and food   »   sq Fruta dhe perime

15 [femten]

Fruits and food

Fruits and food

15 [pesёmbёdhjetё]

Fruta dhe perime

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Eg har eit jordbær. K-m-nj- -u----t-ydh-. Kam njё luleshtrydhe. K-m n-ё l-l-s-t-y-h-. --------------------- Kam njё luleshtrydhe. 0
Eg har ein kiwi og ein melon. Ka- -jё ki-- d---n-ё--jep-r. Kam njё kivi dhe njё pjepёr. K-m n-ё k-v- d-e n-ё p-e-ё-. ---------------------------- Kam njё kivi dhe njё pjepёr. 0
Eg har ein appelsin og ein grapefrukt. K-- -jё p----k-ll--h- --ё q-t--. Kam njё portokall dhe njё qitro. K-m n-ё p-r-o-a-l d-e n-ё q-t-o- -------------------------------- Kam njё portokall dhe njё qitro. 0
Eg har eit eple og ein mango. K-m njё-mo-l--d-e -j- -----. Kam njё mollё dhe njё mango. K-m n-ё m-l-ё d-e n-ё m-n-o- ---------------------------- Kam njё mollё dhe njё mango. 0
Eg har ein banan og ein ananas. K-m -j- b-nane---- nj- --a---. Kam njё banane dhe njё ananas. K-m n-ё b-n-n- d-e n-ё a-a-a-. ------------------------------ Kam njё banane dhe njё ananas. 0
Eg lagar fruktsalat. P- bё---j----lla-- m--fr-t-. Po bёj njё sallatё me fruta. P- b-j n-ё s-l-a-ё m- f-u-a- ---------------------------- Po bёj njё sallatё me fruta. 0
Eg et eit rista brød. Un--ha-njё----ë---kë-t- -h--ur. Unё ha njё fetë bukë të thekur. U-ё h- n-ё f-t- b-k- t- t-e-u-. ------------------------------- Unё ha njё fetë bukë të thekur. 0
Eg et rista brød med smør. Unё-ha ------t- --kë -- t-e--r-me -jalp-. Unё ha njё fetë bukë të thekur me gjalpё. U-ё h- n-ё f-t- b-k- t- t-e-u- m- g-a-p-. ----------------------------------------- Unё ha njё fetë bukë të thekur me gjalpё. 0
Eg et rista brød med smør og syltetøy. U-- -a-n-- ---ë-bu-ë--------ur-me --alp- -he -ar---a-ё. Unё ha njё fetë bukë të thekur me gjalpё dhe marmalatё. U-ё h- n-ё f-t- b-k- t- t-e-u- m- g-a-p- d-e m-r-a-a-ё- ------------------------------------------------------- Unё ha njё fetë bukë të thekur me gjalpё dhe marmalatё. 0
Eg et eit smørbrød. U-- -a --ё s-nduiç. Unё ha njё sanduiç. U-ё h- n-ё s-n-u-ç- ------------------- Unё ha njё sanduiç. 0
Eg et eit smørbrød med margarin. Un---- n-ё--a-d-iç -e--a-g---nё. Unё ha njё sanduiç me margarinё. U-ё h- n-ё s-n-u-ç m- m-r-a-i-ё- -------------------------------- Unё ha njё sanduiç me margarinё. 0
Eg et eit smørbrød med margarin og tomat. U-- h--n-- -an--iç -e--ar--r--ё-dhe------e. Unё ha njё sanduiç me margarinё dhe domate. U-ё h- n-ё s-n-u-ç m- m-r-a-i-ё d-e d-m-t-. ------------------------------------------- Unё ha njё sanduiç me margarinё dhe domate. 0
Vi treng brød og ris. D-am----ё --e -r--. Duam bukё dhe oriz. D-a- b-k- d-e o-i-. ------------------- Duam bukё dhe oriz. 0
Vi treng fisk og biffar. D-am p---k---e -i----. Duam peshk dhe biftek. D-a- p-s-k d-e b-f-e-. ---------------------- Duam peshk dhe biftek. 0
Vi treng pizza og spaghetti. Duam --c- -h----karo-a. Duam pica dhe makarona. D-a- p-c- d-e m-k-r-n-. ----------------------- Duam pica dhe makarona. 0
Kva meir treng vi? Pё- -fa----e-- -evo-ё t----r? Pёr çfarё kemi nevojё tjetёr? P-r ç-a-ё k-m- n-v-j- t-e-ё-? ----------------------------- Pёr çfarё kemi nevojё tjetёr? 0
Vi treng gulrøter og tomatar til suppa. Na duhen-karrota --e ----te---r------. Na duhen karrota dhe domate pёr supёn. N- d-h-n k-r-o-a d-e d-m-t- p-r s-p-n- -------------------------------------- Na duhen karrota dhe domate pёr supёn. 0
Kor er det ein matbutikk? Ku k---j- ---e-m-rk--? Ku ka nje supermarket? K- k- n-e s-p-r-a-k-t- ---------------------- Ku ka nje supermarket? 0

Media og språk

Språket vårt blir påverka av media. Særleg dei nye media har ei stor rolle. Gjennom SMS, e-post og nettprat har det utvikla seg eit eige språk. Dette mediespråket er sjølvsagt ulikt i kvart land. Nokre kjenneteikn finst likevel i alle mediespråk. Framfor alt er farten viktig for oss som brukarar. Sjølv om vi skriv, vil vi gjerne ha ein straks-kommunikasjon. Det tyder at vi snøggast råd vil utveksle informasjon. Altså simulerer vi ein ordentleg talesituasjon. Språket vårt har difor fått eit munnleg drag. Ord eller setningar blir særs ofte forkorta. Grammatikk- og teiknsetjingsreglar blir ofte oversette. Rettskrivinga vår blir friare, og preposisjonar manglar ofte heilt. Kjensler blir berre sjeldan uttrykte med ord i mediespråka. Her bruker vil heller såkalla smilefjes, emoticons. Det er symbol som skal vise kva vi føler. Det finst òg eigne kodar for SMS og slang for nettprat. Mediespråket er difor eit forenkla språk. Det blir brukt av dei fleste brukarane på liknande måte. Studiar viser at utdanning eller intellekt ikkje er viktig her. Særleg unge menneske bruker gjerne mediespråket. Kritikarar meiner at språket vårt er i fare. Vitskapen ser ikkje fullt så pessimistisk på fenomenet. Det er fordi born og unge godt forstår når dei må skrive korleis. Ekspertar trur at det nye mediespråket kan ha fleire fordelar. Av di det kan byggje opp språkkompetansen og kreativiteten til born. Og: Det blir skrive mykje meir i dag – ikkje brev, men epostar! Vi er glade for det!
Visste du?
Georgisk snakkes av om lag 4 millioner mennesker. Det Georgiske språket tilhører det Sør Kaukasiske språk. Det Georgiske Alfabet er skrevet på sitt eget system. Dette skrive systemet har 33 bokstaver. De har samme rekkefølge som det greske alfabetet. Det Georgiske skriftsystem stammer mest sannsynlig fra et Arameisk språk. Typisk for Georgisk er de mange konsonantene som henger sammen. Mange Georgiske ord er derfor veldig vanskelig å uttale for utlendinger. Grammatikken er ikke lett. Det inneholder mange elementer som ikke finnes i noe annet språk. Det Georgiske ordforråd forteller mye om historien til Kaukasus. Inneholder mange ord som er adoptert fra andre språk. Blant disse er Gresk, Persisk, Arabisk, Russisk og Tyrkisk. Men det spesielle med Georgisk er dens lange tradisjon. Georgisk er blant de eldste levende kulturspråk på jorden!