Ordliste

nn to like something   »   px gostar de qualquer coisa

70 [sytti]

to like something

to like something

70 [setenta]

gostar de qualquer coisa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
Vil du røykje? V-cê-q-er fu--r? V--- q--- f----- V-c- q-e- f-m-r- ---------------- Você quer fumar? 0
Vil du danse? V--ê-que---a----? V--- q--- d------ V-c- q-e- d-n-a-? ----------------- Você quer dançar? 0
Vil du gå ein tur? V--- q--r pa-sea-? V--- q--- p------- V-c- q-e- p-s-e-r- ------------------ Você quer passear? 0
Eg vil gjerne røykje. E---ue-----m--. E- q---- f----- E- q-e-o f-m-r- --------------- Eu quero fumar. 0
Vil du ha ein sigarett? Voc- quer-um --g-r--? V--- q--- u- c------- V-c- q-e- u- c-g-r-o- --------------------- Você quer um cigarro? 0
Han vil ha fyr. Ele qu-- i-queir-. E-- q--- i-------- E-e q-e- i-q-e-r-. ------------------ Ele quer isqueiro. 0
Eg vil gjerne ha noko å drikke. Eu q--ro--e-er--l-u-a --is-. E- q---- b---- a----- c----- E- q-e-o b-b-r a-g-m- c-i-a- ---------------------------- Eu quero beber alguma coisa. 0
Eg vil gjerne ha noko å ete. E------- com-----g--a--ois-. E- q---- c---- a----- c----- E- q-e-o c-m-r a-g-m- c-i-a- ---------------------------- Eu quero comer alguma coisa. 0
Eg vil gjerne slappe av litt. Eu ----- d--can-a- ---p----. E- q---- d-------- u- p----- E- q-e-o d-s-a-s-r u- p-u-o- ---------------------------- Eu quero descansar um pouco. 0
Eg vil gjerne spørje deg om noko. Eu--u--o --e--e----t-r---- c-i-a. E- q---- l-- p-------- u-- c----- E- q-e-o l-e p-r-u-t-r u-a c-i-a- --------------------------------- Eu quero lhe perguntar uma coisa. 0
Eg vil gjerne be deg om noko. Eu-qu--o lh--p--i- -m---v-r. E- q---- l-- p---- u- f----- E- q-e-o l-e p-d-r u- f-v-r- ---------------------------- Eu quero lhe pedir um favor. 0
Eg vil gjerne invitere deg til noko. E----e-o----vi-á-lo-p-ra-a-g--a-coisa. E- q---- c--------- p--- a----- c----- E- q-e-o c-n-i-á-l- p-r- a-g-m- c-i-a- -------------------------------------- Eu quero convidá-lo para alguma coisa. 0
Kva vil du ha? O q--------a--p----avo-? O q-- d------ p-- f----- O q-e d-s-j-, p-r f-v-r- ------------------------ O que deseja, por favor? 0
Vil du ha ein kaffi? De--ja-u- c-f-? D----- u- c---- D-s-j- u- c-f-? --------------- Deseja um café? 0
Eller vil du heller ha ein te? Ou -ref-re--------- ch-? O- p------ a---- u- c--- O- p-e-e-e a-t-s u- c-á- ------------------------ Ou prefere antes um chá? 0
Vi vil gjerne køyre heim. Q-e---os i- ---- --s-. Q------- i- p--- c---- Q-e-e-o- i- p-r- c-s-. ---------------------- Queremos ir para casa. 0
Vil de ha ei drosje? Q--r-m--- tá-i? Q----- u- t---- Q-e-e- u- t-x-? --------------- Querem um táxi? 0
Dei vil gjerne ringje. E--s-qu--e---el-f-nar. E--- q----- t--------- E-e- q-e-e- t-l-f-n-r- ---------------------- Eles querem telefonar. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...