Ordliste

nn giving reasons 2   »   px justificar qualquer coisa 2

76 [syttiseks]

giving reasons 2

giving reasons 2

76 [setenta e seis]

justificar qualquer coisa 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
Kvifor kom du ikkje? Po- -ue-v-c------ve-o? P-- q-- v--- n-- v---- P-r q-e v-c- n-o v-i-? ---------------------- Por que você não veio? 0
Eg var sjuk. Eu-e-tava---en--. E- e----- d------ E- e-t-v- d-e-t-. ----------------- Eu estava doente. 0
Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. Eu n-- vim p-rq-e-e-tav--do-nt-. E- n-- v-- p----- e----- d------ E- n-o v-m p-r-u- e-t-v- d-e-t-. -------------------------------- Eu não vim porque estava doente. 0
Kvifor kom ho ikkje? P-r---e -la---- ve--? P-- q-- e-- n-- v---- P-r q-e e-a n-o v-i-? --------------------- Por que ela não veio? 0
Ho var trøytt. Ela es--va--o- ---o. E-- e----- c-- s---- E-a e-t-v- c-m s-n-. -------------------- Ela estava com sono. 0
Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. El- nã- -----porq-e-est-va-----son-. E-- n-- v--- p----- e----- c-- s---- E-a n-o v-i- p-r-u- e-t-v- c-m s-n-. ------------------------------------ Ela não veio porque estava com sono. 0
Kvifor kom han ikkje? P-- --- --e n-o-v-i-? P-- q-- e-- n-- v---- P-r q-e e-e n-o v-i-? --------------------- Por que ele não veio? 0
Han hadde ikkje lyst. E-e não-es-a-a-co--vo--a--. E-- n-- e----- c-- v------- E-e n-o e-t-v- c-m v-n-a-e- --------------------------- Ele não estava com vontade. 0
Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. Ele-n-o ve-- -or-u- n-- es--v- -o--von---e. E-- n-- v--- p----- n-- e----- c-- v------- E-e n-o v-i- p-r-u- n-o e-t-v- c-m v-n-a-e- ------------------------------------------- Ele não veio porque não estava com vontade. 0
Kvifor kom de ikkje? P------ -oc-s-não---e---? P-- q-- v---- n-- v------ P-r q-e v-c-s n-o v-e-a-? ------------------------- Por que vocês não vieram? 0
Bilen vår er i ustand. O-n--so-c-rro---eb--u. O n---- c---- q------- O n-s-o c-r-o q-e-r-u- ---------------------- O nosso carro quebrou. 0
Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. N-s -ã- --em-s--o--ue --n--s-----ro -uebr-u. N-- n-- v----- p----- o n---- c---- q------- N-s n-o v-e-o- p-r-u- o n-s-o c-r-o q-e-r-u- -------------------------------------------- Nós não viemos porque o nosso carro quebrou. 0
Kvifor kom dei ikkje? P-r--ue-- que--s -es---s-nã- v-er--? P-- q-- é q-- a- p------ n-- v------ P-r q-e é q-e a- p-s-o-s n-o v-e-a-? ------------------------------------ Por que é que as pessoas não vieram? 0
Dei rakk ikkje toget. E--- --r-e--- o tre--. E--- p------- o t--- . E-a- p-r-e-a- o t-e- . ---------------------- Elas perderam o trem . 0
Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. E------o vi--a- p-r--e--er---a--o tre- . E--- n-- v----- p----- p------- o t--- . E-a- n-o v-e-a- p-r-u- p-r-e-a- o t-e- . ---------------------------------------- Elas não vieram porque perderam o trem . 0
Kvifor kom du ikkje? P-r qu---u- vo-- nã- v--o? P-- q-- q-- v--- n-- v---- P-r q-e q-e v-c- n-o v-i-? -------------------------- Por que que você não veio? 0
Eg fekk ikkje lov. Nã----d-. N-- p---- N-o p-d-. --------- Não pude. 0
Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. E- n-- vim porque n---p---. E- n-- v-- p----- n-- p---- E- n-o v-m p-r-u- n-o p-d-. --------------------------- Eu não vim porque não pude. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Dei innfødde språka i Amerika

I Amerika blir det tala mange forskjellige språk. Engelsk er det viktigaste språket i Nord-Amerika. I Sør-Amerika dominerer spansk og portugisisk. Alle desse språka kom til Amerika frå Europa. Før kolonialiseringa vart det tala andre språk der. Desse språka er kjende som dei innfødde språka i Amerika. Til i dag har dei ikkje vorte utforska skikkeleg. Mangfaldet i språka er enormt. Vi reknar med at det finst over 60 språkfamiliar i Nord-Amerika. I Sør-Amerika kan det til og med vere så mange som 150. I tillegg finst det mange isolerte språk. Alle desse språka er særs ulike. Dei har berre nokre få sams strukturar. Difor er det vanskeleg å klassifisere dei. At dei er så ulike, har med den amerikanske historia å gjere. Amerika vart kolonisert i fleire omgangar. Dei fyrste menneska kom til Amerika for over 10.000 år sidan. Kvar folkesetnad tok med språket sitt til kontinentet. Dei innfødde språka er mest like dei asiatiske språka. Situasjonen til dei innfødde amerikanske språka er ikkje lik overalt. I Sør-Amerika er indianerspråka framleis i bruk. Språk som guaraní eller quechua har millionar av aktive språkbrukarar. I Nord-Amerika, derimot, er mange språk nærast utdøydde. Kulturen til dei nord-amerikanske indianarane vart lenge undertrykt. Difor gjekk språka deira tapt. Men dei siste tiåra har interessa for språka stige. Det finst mange program som vil pleie og ta vare på språka. Så det kan hende dei har ei framtid likevel...