Ordliste

nn Fruits and food   »   de Früchte und Lebensmittel

15 [femten]

Fruits and food

Fruits and food

15 [fünfzehn]

Früchte und Lebensmittel

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Eg har eit jordbær. I-h-h--e-e-n--E-d-eere. I-- h--- e--- E-------- I-h h-b- e-n- E-d-e-r-. ----------------------- Ich habe eine Erdbeere. 0
Eg har ein kiwi og ein melon. Ich-habe -ine----i ----e-n- M---ne. I-- h--- e--- K--- u-- e--- M------ I-h h-b- e-n- K-w- u-d e-n- M-l-n-. ----------------------------------- Ich habe eine Kiwi und eine Melone. 0
Eg har ein appelsin og ein grapefrukt. Ich--a-----n---ran-e--n- eine --apefr-it. I-- h--- e--- O----- u-- e--- G---------- I-h h-b- e-n- O-a-g- u-d e-n- G-a-e-r-i-. ----------------------------------------- Ich habe eine Orange und eine Grapefruit. 0
Eg har eit eple og ein mango. I-h ha---ei-en ------u---ei---M-n-o. I-- h--- e---- A---- u-- e--- M----- I-h h-b- e-n-n A-f-l u-d e-n- M-n-o- ------------------------------------ Ich habe einen Apfel und eine Mango. 0
Eg har ein banan og ein ananas. Ich----e--------n-ne-u-d --n- A-----. I-- h--- e--- B----- u-- e--- A------ I-h h-b- e-n- B-n-n- u-d e-n- A-a-a-. ------------------------------------- Ich habe eine Banane und eine Ananas. 0
Eg lagar fruktsalat. Ich----he--in-- -b-ts-lat. I-- m---- e---- O--------- I-h m-c-e e-n-n O-s-s-l-t- -------------------------- Ich mache einen Obstsalat. 0
Eg et eit rista brød. I-h---s---ine--T-as-. I-- e--- e---- T----- I-h e-s- e-n-n T-a-t- --------------------- Ich esse einen Toast. 0
Eg et rista brød med smør. Ic- esse e-n-- --as----t -----r. I-- e--- e---- T---- m-- B------ I-h e-s- e-n-n T-a-t m-t B-t-e-. -------------------------------- Ich esse einen Toast mit Butter. 0
Eg et rista brød med smør og syltetøy. Ich -s---e-n-------t -i- B---e---nd --r----de. I-- e--- e---- T---- m-- B----- u-- M--------- I-h e-s- e-n-n T-a-t m-t B-t-e- u-d M-r-e-a-e- ---------------------------------------------- Ich esse einen Toast mit Butter und Marmelade. 0
Eg et eit smørbrød. Ich ---- -i- Sandw-c-. I-- e--- e-- S-------- I-h e-s- e-n S-n-w-c-. ---------------------- Ich esse ein Sandwich. 0
Eg et eit smørbrød med margarin. I-- -ss--ei---a---i-- -i-----g-r-n-. I-- e--- e-- S------- m-- M--------- I-h e-s- e-n S-n-w-c- m-t M-r-a-i-e- ------------------------------------ Ich esse ein Sandwich mit Margarine. 0
Eg et eit smørbrød med margarin og tomat. Ic---s-- --n--an-w-ch mit-Ma--a---------T--at-. I-- e--- e-- S------- m-- M-------- u-- T------ I-h e-s- e-n S-n-w-c- m-t M-r-a-i-e u-d T-m-t-. ----------------------------------------------- Ich esse ein Sandwich mit Margarine und Tomate. 0
Vi treng brød og ris. W-----au--en-B--- --d Rei-. W-- b------- B--- u-- R---- W-r b-a-c-e- B-o- u-d R-i-. --------------------------- Wir brauchen Brot und Reis. 0
Vi treng fisk og biffar. Wi--bra-c-e- -i-c- und ---a-s. W-- b------- F---- u-- S------ W-r b-a-c-e- F-s-h u-d S-e-k-. ------------------------------ Wir brauchen Fisch und Steaks. 0
Vi treng pizza og spaghetti. Wir--rauc--- -i----u-- -p--et-i. W-- b------- P---- u-- S-------- W-r b-a-c-e- P-z-a u-d S-a-e-t-. -------------------------------- Wir brauchen Pizza und Spagetti. 0
Kva meir treng vi? W-- --a--h-n wir-noc-? W-- b------- w-- n---- W-s b-a-c-e- w-r n-c-? ---------------------- Was brauchen wir noch? 0
Vi treng gulrøter og tomatar til suppa. W-r-----c--- -arott-n--nd Tom-----für--i---up--. W-- b------- K------- u-- T------ f-- d-- S----- W-r b-a-c-e- K-r-t-e- u-d T-m-t-n f-r d-e S-p-e- ------------------------------------------------ Wir brauchen Karotten und Tomaten für die Suppe. 0
Kor er det ein matbutikk? W--i-- --n----e----kt? W- i-- e-- S---------- W- i-t e-n S-p-r-a-k-? ---------------------- Wo ist ein Supermarkt? 0

Media og språk

Språket vårt blir påverka av media. Særleg dei nye media har ei stor rolle. Gjennom SMS, e-post og nettprat har det utvikla seg eit eige språk. Dette mediespråket er sjølvsagt ulikt i kvart land. Nokre kjenneteikn finst likevel i alle mediespråk. Framfor alt er farten viktig for oss som brukarar. Sjølv om vi skriv, vil vi gjerne ha ein straks-kommunikasjon. Det tyder at vi snøggast råd vil utveksle informasjon. Altså simulerer vi ein ordentleg talesituasjon. Språket vårt har difor fått eit munnleg drag. Ord eller setningar blir særs ofte forkorta. Grammatikk- og teiknsetjingsreglar blir ofte oversette. Rettskrivinga vår blir friare, og preposisjonar manglar ofte heilt. Kjensler blir berre sjeldan uttrykte med ord i mediespråka. Her bruker vil heller såkalla smilefjes, emoticons. Det er symbol som skal vise kva vi føler. Det finst òg eigne kodar for SMS og slang for nettprat. Mediespråket er difor eit forenkla språk. Det blir brukt av dei fleste brukarane på liknande måte. Studiar viser at utdanning eller intellekt ikkje er viktig her. Særleg unge menneske bruker gjerne mediespråket. Kritikarar meiner at språket vårt er i fare. Vitskapen ser ikkje fullt så pessimistisk på fenomenet. Det er fordi born og unge godt forstår når dei må skrive korleis. Ekspertar trur at det nye mediespråket kan ha fleire fordelar. Av di det kan byggje opp språkkompetansen og kreativiteten til born. Og: Det blir skrive mykje meir i dag – ikkje brev, men epostar! Vi er glade for det!
Visste du?
Georgisk snakkes av om lag 4 millioner mennesker. Det Georgiske språket tilhører det Sør Kaukasiske språk. Det Georgiske Alfabet er skrevet på sitt eget system. Dette skrive systemet har 33 bokstaver. De har samme rekkefølge som det greske alfabetet. Det Georgiske skriftsystem stammer mest sannsynlig fra et Arameisk språk. Typisk for Georgisk er de mange konsonantene som henger sammen. Mange Georgiske ord er derfor veldig vanskelig å uttale for utlendinger. Grammatikken er ikke lett. Det inneholder mange elementer som ikke finnes i noe annet språk. Det Georgiske ordforråd forteller mye om historien til Kaukasus. Inneholder mange ord som er adoptert fra andre språk. Blant disse er Gresk, Persisk, Arabisk, Russisk og Tyrkisk. Men det spesielle med Georgisk er dens lange tradisjon. Georgisk er blant de eldste levende kulturspråk på jorden!