Ordliste

nn Negation 2   »   px Negação 2

65 [sekstifem]

Negation 2

Negation 2

65 [sessenta e cinco]

Negação 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
Er den ringen dyr? O-a-el ---a--? O a--- é c---- O a-e- é c-r-? -------------- O anel é caro? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. N-o- ----só c-sta c-m E-r-s. N--- e-- s- c---- c-- E----- N-o- e-e s- c-s-a c-m E-r-s- ---------------------------- Não, ele só custa cem Euros. 0
Men eg har berre femti. M-s-e--s- -en---c-nqu-n-a. M-- e- s- t---- c--------- M-s e- s- t-n-o c-n-u-n-a- -------------------------- Mas eu só tenho cinquenta. 0
Er du ferdig? Vo-- -- a---ou? V--- j- a------ V-c- j- a-a-o-? --------------- Você já acabou? 0
Nei, ikkje enno. Não- -in------. N--- a---- n--- N-o- a-n-a n-o- --------------- Não, ainda não. 0
Men eg er snart ferdig. Mas -o------ei-ac----o. M-- l--- t---- a------- M-s l-g- t-r-i a-a-a-o- ----------------------- Mas logo terei acabado. 0
Vil du ha meir suppe? V-cê ---- -ai- so--? V--- q--- m--- s---- V-c- q-e- m-i- s-p-? -------------------- Você quer mais sopa? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Nã-- ---nã----ero m--s. N--- e- n-- q---- m---- N-o- e- n-o q-e-o m-i-. ----------------------- Não, eu não quero mais. 0
Men eg vil ha meir is. M-s-mai- -------ete. M-- m--- u- s------- M-s m-i- u- s-r-e-e- -------------------- Mas mais um sorvete. 0
Har du budd her lenge? Vo-- -- mo-a-aqu- -á---ito-te-po? V--- j- m--- a--- h- m---- t----- V-c- j- m-r- a-u- h- m-i-o t-m-o- --------------------------------- Você já mora aqui há muito tempo? 0
Nei, berre ein månad. Não, -- ----m-mês. N--- s- h- u- m--- N-o- s- h- u- m-s- ------------------ Não, só há um mês. 0
Men eg kjenner mange folk alt. Mas--á-c--he-- m-i-a-----so-s. M-- j- c------ m----- p------- M-s j- c-n-e-o m-i-a- p-s-o-s- ------------------------------ Mas já conheço muitas pessoas. 0
Køyrer du heim i morgon? Vo---va--p-r- ca-- -manhã? V--- v-- p--- c--- a------ V-c- v-i p-r- c-s- a-a-h-? -------------------------- Você vai para casa amanhã? 0
Nei, ikkje før i helga. N--, só no---m-d----m-na. N--- s- n- f------------- N-o- s- n- f-m-d---e-a-a- ------------------------- Não, só no fim-de-semana. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. M-s--á---lt-----dom---o. M-- j- v---- n- d------- M-s j- v-l-o n- d-m-n-o- ------------------------ Mas já volto no domingo. 0
Er dottera di vaksen? A-s---fi--a-j----a--l-a? A s-- f---- j- é a------ A s-a f-l-a j- é a-u-t-? ------------------------ A sua filha já é adulta? 0
Nei, ho er berre sytten. N--- e---s--t-m-de----et--a---. N--- e-- s- t-- d-------- a---- N-o- e-a s- t-m d-z-s-e-e a-o-. ------------------------------- Não, ela só tem dezessete anos. 0
Men ho har allereie ein kjærast. Mas j--t---------or-do. M-- j- t-- u- n-------- M-s j- t-m u- n-m-r-d-. ----------------------- Mas já tem um namorado. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!