Ordliste

nn Past tense 2   »   px Passado 2

82 [åttito]

Past tense 2

Past tense 2

82 [oitenta e dois]

Passado 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
Måtte du ringje sjukebilen? V-cê-teve -e c--mar -m---mbulâ--i-? V--- t--- d- c----- u-- a---------- V-c- t-v- d- c-a-a- u-a a-b-l-n-i-? ----------------------------------- Você teve de chamar uma ambulância? 0
Måtte du ringje legen? Vo-ê tev--de-chama- --mé----? V--- t--- d- c----- o m------ V-c- t-v- d- c-a-a- o m-d-c-? ----------------------------- Você teve de chamar o médico? 0
Måtte du ringje politiet? V--ê -e-- -- c-a-ar-a--olíci-? V--- t--- d- c----- a p------- V-c- t-v- d- c-a-a- a p-l-c-a- ------------------------------ Você teve de chamar a polícia? 0
Har du nummeret? Eg hadde det i stad. V--- ----- n-mer- d- -elefon-- -i--a a-o---o t-nha. V--- t-- o n----- d- t-------- A---- a---- o t----- V-c- t-m o n-m-r- d- t-l-f-n-? A-n-a a-o-a o t-n-a- --------------------------------------------------- Você tem o número de telefone? Ainda agora o tinha. 0
Har du adressa? Eg hadde ho i stad. V----tem - --d-r-ç---A-nd---g--- - --nha. V--- t-- o e-------- A---- a---- o t----- V-c- t-m o e-d-r-ç-? A-n-a a-o-a o t-n-a- ----------------------------------------- Você tem o endereço? Ainda agora o tinha. 0
Har du bykartet? Eg hadde det i stad. Vo-ê-tem-o -a----A-nd------- ----nha. V--- t-- o m---- A---- a---- o t----- V-c- t-m o m-p-? A-n-a a-o-a o t-n-a- ------------------------------------- Você tem o mapa? Ainda agora o tinha. 0
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide. E-e f-i-pon----?---e -ã- -ôde-se--pon-u-l. E-- f-- p------- E-- n-- p--- s-- p------- E-e f-i p-n-u-l- E-e n-o p-d- s-r p-n-u-l- ------------------------------------------ Ele foi pontual? Ele não pôde ser pontual. 0
Fann han vegen? Han fann ikkje vegen. Ele a-h-u---cam-n-o- El- não--odia -c--r-- --mi--o. E-- a---- o c------- E-- n-- p---- a---- o c------- E-e a-h-u o c-m-n-o- E-e n-o p-d-a a-h-r o c-m-n-o- --------------------------------------------------- Ele achou o caminho? Ele não podia achar o caminho. 0
Forsto han deg? Han kunne ikkje forstå meg. E-e -- en--n-eu---le-nã-----p-dia e-tende-. E-- t- e-------- E-- n-- m- p---- e-------- E-e t- e-t-n-e-? E-e n-o m- p-d-a e-t-n-e-. ------------------------------------------- Ele te entendeu? Ele não me podia entender. 0
Kvifor kunne du ikkje kome i tide? P-r -u- - --- você---- -od-- --r p-n-u--? P-- q-- é q-- v--- n-- p---- s-- p------- P-r q-e é q-e v-c- n-o p-d-a s-r p-n-u-l- ----------------------------------------- Por que é que você não podia ser pontual? 0
Kvifor fann du ikkje vegen? Por qu- - que -o-ê-n-- po--a ach-r----a-i---? P-- q-- é q-- v--- n-- p---- a---- o c------- P-r q-e é q-e v-c- n-o p-d-a a-h-r o c-m-n-o- --------------------------------------------- Por que é que você não podia achar o caminho? 0
Kvifor forsto du han ikkje? Por qu- é ----v--- --o ----a---ten---? P-- q-- é q-- v--- n-- p---- e-------- P-r q-e é q-e v-c- n-o p-d-a e-t-n-e-? -------------------------------------- Por que é que você não podia entender? 0
Eg kom ikkje i tide fordi det ikkje gjekk buss. E----o -u---se--pon---l-porq-e-n-o---v---ô-----. E- n-- p--- s-- p------ p----- n-- h---- ô------ E- n-o p-d- s-r p-n-u-l p-r-u- n-o h-v-a ô-i-u-. ------------------------------------------------ Eu não pude ser pontual porque não havia ônibus. 0
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart. Eu---o-pud- -c-ar-o -a-i--o p-rqu----o----h- ------a da --da-e. E- n-- p--- a---- o c------ p----- n-- t---- u- m--- d- c------ E- n-o p-d- a-h-r o c-m-n-o p-r-u- n-o t-n-a u- m-p- d- c-d-d-. --------------------------------------------------------------- Eu não pude achar o caminho porque não tinha um mapa da cidade. 0
Eg kunne ikkje forstå han fordi musikken var så høg. Eu-n-- -ude -nte-dê-----o--ue a-m-s--- -st-------to-alt-. E- n-- p--- e--------- p----- a m----- e----- m---- a---- E- n-o p-d- e-t-n-ê-l- p-r-u- a m-s-c- e-t-v- m-i-o a-t-. --------------------------------------------------------- Eu não pude entendê-lo porque a música estava muito alta. 0
Eg måtte ta ein drosje. E--tive---e -e-ar um-----. E- t--- q-- p---- u- t---- E- t-v- q-e p-g-r u- t-x-. -------------------------- Eu tive que pegar um táxi. 0
Eg måtte kjøpe eit kart. Eu -----q-----m---r ---mapa. E- t--- q-- c------ u- m---- E- t-v- q-e c-m-r-r u- m-p-. ---------------------------- Eu tive que comprar um mapa. 0
Eg måtte slå av radioen. Eu tive---e-de-l---- o rá-i-. E- t--- q-- d------- o r----- E- t-v- q-e d-s-i-a- o r-d-o- ----------------------------- Eu tive que desligar o rádio. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Lær framandspråk betre i utlandet!

Vaksne lærer ikkje språk like fort som born. Hjernen deira er fullt utvikla. Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger. Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen! Då må du reise til landet der språket blir brukt. Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet. Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie. I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare. Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging. Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet! Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet. Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar. Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det. Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk. Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising. Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon. Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø. Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket. Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar. Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar. Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket. Etter ei tid vart forsøkspersonane testa. Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket. Men hjernane deira handsama framandspråket annleis! Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet. Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken. Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne. Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!