Ordliste

nn Fruits and food   »   ro Fructe şi alimente

15 [femten]

Fruits and food

Fruits and food

15 [cincisprezece]

Fructe şi alimente

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg har eit jordbær. Eu--m-- --pş-n-. E- a- o c------- E- a- o c-p-u-ă- ---------------- Eu am o căpşună. 0
Eg har ein kiwi og ein melon. E- ---un -i-i--i-un p--e-e. E- a- u- k--- ş- u- p------ E- a- u- k-w- ş- u- p-p-n-. --------------------------- Eu am un kiwi şi un pepene. 0
Eg har ein appelsin og ein grapefrukt. Eu--m o---r-o-ală--- -n -rapef----. E- a- o p-------- ş- u- g---------- E- a- o p-r-o-a-ă ş- u- g-a-e-r-i-. ----------------------------------- Eu am o portocală şi un grapefruit. 0
Eg har eit eple og ein mango. Eu-am-un--ă--ş- -n m---o. E- a- u- m-- ş- u- m----- E- a- u- m-r ş- u- m-n-o- ------------------------- Eu am un măr şi un mango. 0
Eg har ein banan og ein ananas. E--am --b--a-ă--i--- -n-na-. E- a- o b----- ş- u- a------ E- a- o b-n-n- ş- u- a-a-a-. ---------------------------- Eu am o banană şi un ananas. 0
Eg lagar fruktsalat. Eu---c-o-s-l-tă de -ructe. E- f-- o s----- d- f------ E- f-c o s-l-t- d- f-u-t-. -------------------------- Eu fac o salată de fructe. 0
Eg et eit rista brød. E- mănân- o p-in---ră-ită. E- m----- o p---- p------- E- m-n-n- o p-i-e p-ă-i-ă- -------------------------- Eu mănânc o pâine prăjită. 0
Eg et rista brød med smør. Eu--ăn-n--o p---- -r--i---cu-un-. E- m----- o p---- p------ c- u--- E- m-n-n- o p-i-e p-ă-i-ă c- u-t- --------------------------------- Eu mănânc o pâine prăjită cu unt. 0
Eg et rista brød med smør og syltetøy. E- -ă-â---- p--ne pră---- c- unt şi g--. E- m----- o p---- p------ c- u-- ş- g--- E- m-n-n- o p-i-e p-ă-i-ă c- u-t ş- g-m- ---------------------------------------- Eu mănânc o pâine prăjită cu unt şi gem. 0
Eg et eit smørbrød. Eu -ăn--- un--and--ş. E- m----- u- s------- E- m-n-n- u- s-n-v-ş- --------------------- Eu mănânc un sandviş. 0
Eg et eit smørbrød med margarin. E- -ăn--- -n sandviş c--m-r----nă. E- m----- u- s------ c- m--------- E- m-n-n- u- s-n-v-ş c- m-r-a-i-ă- ---------------------------------- Eu mănânc un sandviş cu margarină. 0
Eg et eit smørbrød med margarin og tomat. E- -ă------n---nd-iş--u margar-----i ---i-. E- m----- u- s------ c- m-------- ş- r----- E- m-n-n- u- s-n-v-ş c- m-r-a-i-ă ş- r-ş-i- ------------------------------------------- Eu mănânc un sandviş cu margarină şi roşii. 0
Vi treng brød og ris. Noi a--- -evo-e -e -âine--- -rez. N-- a--- n----- d- p---- ş- o---- N-i a-e- n-v-i- d- p-i-e ş- o-e-. --------------------------------- Noi avem nevoie de pâine şi orez. 0
Vi treng fisk og biffar. Noi -v---n---ie ---pe-----i-fri-tu--. N-- a--- n----- d- p---- ş- f-------- N-i a-e- n-v-i- d- p-ş-e ş- f-i-t-r-. ------------------------------------- Noi avem nevoie de peşte şi friptură. 0
Vi treng pizza og spaghetti. N-- a--m--evoi- de--iz-a -- sp-g-e--. N-- a--- n----- d- p---- ş- s-------- N-i a-e- n-v-i- d- p-z-a ş- s-a-h-t-. ------------------------------------- Noi avem nevoie de pizza şi spaghete. 0
Kva meir treng vi? D- ---mai av---n-voi-? D- c- m-- a--- n------ D- c- m-i a-e- n-v-i-? ---------------------- De ce mai avem nevoie? 0
Vi treng gulrøter og tomatar til suppa. A-e--nevo-- -e --rc-v- ş- -oşi--p----u supă. A--- n----- d- m------ ş- r---- p----- s---- A-e- n-v-i- d- m-r-o-i ş- r-ş-i p-n-r- s-p-. -------------------------------------------- Avem nevoie de morcovi şi roşii pentru supă. 0
Kor er det ein matbutikk? U-de -s-e--n --p-------t? U--- e--- u- s----------- U-d- e-t- u- s-p-r-a-k-t- ------------------------- Unde este un supermarket? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Media og språk

Språket vårt blir påverka av media. Særleg dei nye media har ei stor rolle. Gjennom SMS, e-post og nettprat har det utvikla seg eit eige språk. Dette mediespråket er sjølvsagt ulikt i kvart land. Nokre kjenneteikn finst likevel i alle mediespråk. Framfor alt er farten viktig for oss som brukarar. Sjølv om vi skriv, vil vi gjerne ha ein straks-kommunikasjon. Det tyder at vi snøggast råd vil utveksle informasjon. Altså simulerer vi ein ordentleg talesituasjon. Språket vårt har difor fått eit munnleg drag. Ord eller setningar blir særs ofte forkorta. Grammatikk- og teiknsetjingsreglar blir ofte oversette. Rettskrivinga vår blir friare, og preposisjonar manglar ofte heilt. Kjensler blir berre sjeldan uttrykte med ord i mediespråka. Her bruker vil heller såkalla smilefjes, emoticons. Det er symbol som skal vise kva vi føler. Det finst òg eigne kodar for SMS og slang for nettprat. Mediespråket er difor eit forenkla språk. Det blir brukt av dei fleste brukarane på liknande måte. Studiar viser at utdanning eller intellekt ikkje er viktig her. Særleg unge menneske bruker gjerne mediespråket. Kritikarar meiner at språket vårt er i fare. Vitskapen ser ikkje fullt så pessimistisk på fenomenet. Det er fordi born og unge godt forstår når dei må skrive korleis. Ekspertar trur at det nye mediespråket kan ha fleire fordelar. Av di det kan byggje opp språkkompetansen og kreativiteten til born. Og: Det blir skrive mykje meir i dag – ikkje brev, men epostar! Vi er glade for det!
Visste du?
Georgisk snakkes av om lag 4 millioner mennesker. Det Georgiske språket tilhører det Sør Kaukasiske språk. Det Georgiske Alfabet er skrevet på sitt eget system. Dette skrive systemet har 33 bokstaver. De har samme rekkefølge som det greske alfabetet. Det Georgiske skriftsystem stammer mest sannsynlig fra et Arameisk språk. Typisk for Georgisk er de mange konsonantene som henger sammen. Mange Georgiske ord er derfor veldig vanskelig å uttale for utlendinger. Grammatikken er ikke lett. Det inneholder mange elementer som ikke finnes i noe annet språk. Det Georgiske ordforråd forteller mye om historien til Kaukasus. Inneholder mange ord som er adoptert fra andre språk. Blant disse er Gresk, Persisk, Arabisk, Russisk og Tyrkisk. Men det spesielle med Georgisk er dens lange tradisjon. Georgisk er blant de eldste levende kulturspråk på jorden!