Ordliste

nn Ordinal numbers   »   sq Numra rreshtorё

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordinal numbers

Ordinal numbers

61 [gjashtёdhjetёenjё]

Numra rreshtorё

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. M--j----pa-ё-ёsht---a---i. M---- i p--- ё---- j------ M-a-i i p-r- ё-h-ё j-n-r-. -------------------------- Muaji i parё ёshtё janari. 0
Den andre månaden er februar. Mua-i---d-tё ------s-kurti. M---- i d--- ё---- s------- M-a-i i d-t- ё-h-ё s-k-r-i- --------------------------- Muaji i dytё ёshtё shkurti. 0
Den tredje månaden er mars. Mu-j--- --e-ё-ё-h---m-r-i. M---- i t---- ё---- m----- M-a-i i t-e-ё ё-h-ё m-r-i- -------------------------- Muaji i tretё ёshtё marsi. 0
Den fjerde månaden er april. M--j- i-kat-rt --h-ё prill-. M---- i k----- ё---- p------ M-a-i i k-t-r- ё-h-ё p-i-l-. ---------------------------- Muaji i katёrt ёshtё prilli. 0
Den femte månaden er mai. M--ji-- pes-ё ёsh-- m-i. M---- i p---- ё---- m--- M-a-i i p-s-ё ё-h-ё m-i- ------------------------ Muaji i pestё ёshtё mai. 0
Den sjette månaden er juni. Mua-- i--j--h---ёs--- qe-----i. M---- i g------ ё---- q-------- M-a-i i g-a-h-ё ё-h-ё q-r-h-r-. ------------------------------- Muaji i gjashtё ёshtё qershori. 0
Seks månader er eit halvt år. Gja---- m----janё n-- g--s-ё viti. G------ m--- j--- n-- g----- v---- G-a-h-ё m-a- j-n- n-ё g-y-m- v-t-. ---------------------------------- Gjashtё muaj janё njё gjysmё viti. 0
Januar, februar, mars, ja-----sh---t,---rs, j----- s------ m---- j-n-r- s-k-r-, m-r-, -------------------- janar, shkurt, mars, 0
april, mai og juni. pr-l---m-- d-- -ershor. p----- m-- d-- q------- p-i-l- m-j d-e q-r-h-r- ----------------------- prill, maj dhe qershor. 0
Den sjuande månaden er juli. Mu--i-i-s--a-ё -sht- -o---k-. M---- i s----- ё---- k------- M-a-i i s-t-t- ё-h-ё k-r-i-u- ----------------------------- Muaji i shtatё ёshtё korriku. 0
Den åttande månaden er august. M--ji-- t-t--ё--tё gu----. M---- i t--- ё---- g------ M-a-i i t-t- ё-h-ё g-s-t-. -------------------------- Muaji i tetё ёshtё gushti. 0
Den niande månaden er september. M--ji-i-n-nt---s-t---------i. M---- i n---- ё---- s-------- M-a-i i n-n-ё ё-h-ё s-t-t-r-. ----------------------------- Muaji i nёntё ёshtё shtatori. 0
Den tiande månaden er oktober. Mu--i i ----tё---htё-te-o--. M---- i d----- ё---- t------ M-a-i i d-j-t- ё-h-ё t-t-r-. ---------------------------- Muaji i dhjetё ёshtё tetori. 0
Den ellevte månaden er november. Mu--i i n-ё--ё---et--ё-h-ё -ёnt---. M---- i n----------- ё---- n------- M-a-i i n-ё-b-d-j-t- ё-h-ё n-n-o-i- ----------------------------------- Muaji i njёmbёdhjetё ёshtё nёntori. 0
Den tolvte månaden er desember. Mua-i i d-mb-dh---ё ёsh---dh--to-i. M---- i d---------- ё---- d-------- M-a-i i d-m-ё-h-e-ё ё-h-ё d-j-t-r-. ----------------------------------- Muaji i dymbёdhjetё ёshtё dhjetori. 0
Tolv månader er eitt år. Dym-ёd----ё m-a- ja-ё --- v--. D---------- m--- j--- n-- v--- D-m-ё-h-e-ё m-a- j-n- n-ё v-t- ------------------------------ Dymbёdhjetё muaj janё njё vit. 0
Juli, august, september, kor-i-, -usht--sht-tor, k------ g----- s------- k-r-i-, g-s-t- s-t-t-r- ----------------------- korrik, gusht, shtator, 0
oktober, november og desember. tet----nё-t-r dh----je--r. t----- n----- d-- d------- t-t-r- n-n-o- d-e d-j-t-r- -------------------------- tetor, nёntor dhe dhjetor. 0

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...