Ordliste

nn Past tense of modal verbs 1   »   sq E shkuara e foljeve modale 1

87 [åttisju]

Past tense of modal verbs 1

Past tense of modal verbs 1

87 [tetёdhjetёeshtatё]

E shkuara e foljeve modale 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. Ne -u--t tё-uj---- lule-. N- d---- t- u----- l----- N- d-h-t t- u-i-i- l-l-t- ------------------------- Ne duhet tё ujisim lulet. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. Duh-t--ё r---u-l--im --n-s-n. D---- t- r---------- b------- D-h-t t- r-e-u-l-n-m b-n-s-n- ----------------------------- Duhet tё rregullonim banesёn. 0
Vi måtte ta oppvasken. Duh---tё -anim-e-ёt. D---- t- l---- e---- D-h-t t- l-n-m e-ё-. -------------------- Duhet tё lanim enёt. 0
Måtte de betale rekninga? A--uh---tё p-guani- --og---nё? A d---- t- p------- l--------- A d-h-t t- p-g-a-i- l-o-a-i-ё- ------------------------------ A duhet tё paguanit llogarinё? 0
Måtte de betale inngangspengar? A-d---- tё-p-g--nit pёr h----n? A d---- t- p------- p-- h------ A d-h-t t- p-g-a-i- p-r h-r-e-? ------------------------------- A duhet tё paguanit pёr hyrjen? 0
Måtte de betale ei bot? A--uhet--ё-pa-uan-t---obё? A d---- t- p------- g----- A d-h-t t- p-g-a-i- g-o-ё- -------------------------- A duhet tё paguanit gjobё? 0
Kven måtte seie ha det? K-sh -u--t-t--n-a---? K--- d---- t- n------ K-s- d-h-t t- n-a-e-? --------------------- Kush duhet tё ndahej? 0
Kven måtte gå heim tidleg? Kus--d------- sh---te -e-ёt----sh----? K--- d---- t- s------ h---- n- s------ K-s- d-h-t t- s-k-n-e h-r-t n- s-t-p-? -------------------------------------- Kush duhet tё shkonte herёt nё shtёpi? 0
Kven måtte ta toget? K-sh-d-h-- tё--er--e---e-in? K--- d---- t- m----- t------ K-s- d-h-t t- m-r-t- t-e-i-? ---------------------------- Kush duhet tё merrte trenin? 0
Vi ville ikkje bli lenge. Ne---k doni- -ё--r--i- -jat-. N- n-- d---- t- r----- g----- N- n-k d-n-m t- r-i-i- g-a-ё- ----------------------------- Ne nuk donim tё rrinim gjatё. 0
Vi ville ikkje drikke noko. S’-o--m -- -in---a-g-ё. S------ t- p---- a----- S-d-n-m t- p-n-m a-g-ё- ----------------------- S’donim tё pinim asgjё. 0
Vi ville ikkje forstyrre. Nu- d--im-t’-u---zdisn--. N-- d---- t--- b--------- N-k d-n-m t-j- b-z-i-n-m- ------------------------- Nuk donim t’ju bezdisnim. 0
Eg ville akkurat til å ringje. D-sh---ё m-rr-nё te---o-. D---- t- m--- n- t------- D-s-a t- m-r- n- t-l-f-n- ------------------------- Desha tё marr nё telefon. 0
Eg ville tinge ei drosje. D-s-a-tё-po-o--s-njё----si. D---- t- p------ n-- t----- D-s-a t- p-r-s-s n-ё t-k-i- --------------------------- Desha tё porosis njё taksi. 0
Eg ville nemleg køyre heim. De--- tё-ud-ё-oj- -ё--n- s-tё--. D---- t- u------- p-- n- s------ D-s-a t- u-h-t-j- p-r n- s-t-p-. -------------------------------- Desha tё udhёtoja pёr nё shtёpi. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. M-n-o-- s--do-- tё--e-r-----u-n----tel-f-n. M------ s- d--- t- m----- g---- n- t------- M-n-o-a s- d-j- t- m-r-j- g-u-n n- t-l-f-n- ------------------------------------------- Mendova se doje tё merrje gruan nё telefon. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. Me-d--a--- -oj------e-rj--n-----e--n -n--r-acionin. M------ s- d--- t- m----- n- t------ i------------- M-n-o-a s- d-j- t- m-r-j- n- t-l-f-n i-f-r-a-i-n-n- --------------------------------------------------- Mendova se doje tё merrje nё telefon informacionin. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. Me-dova-s----j- -ё-p---s--je njё-picё. M------ s- d--- t- p-------- n-- p---- M-n-o-a s- d-j- t- p-r-s-s-e n-ё p-c-. -------------------------------------- Mendova se doje tё porosisje njё picё. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...