Ordliste

nn At the doctor   »   sq Te mjeku

57 [femtisju / sju og femti]

At the doctor

At the doctor

57 [pesёdhjetёeshtatё]

Te mjeku

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Eg har time hjå legen. Kam ----m t--m-e--. K-- t---- t- m----- K-m t-k-m t- m-e-u- ------------------- Kam takim te mjeku. 0
Eg har time klokka ti. K-- n-ё ---im ---or-n dhje-ё. K-- n-- t---- n- o--- d------ K-m n-ё t-k-m n- o-ё- d-j-t-. ----------------------------- Kam njё takim nё orёn dhjetё. 0
Kva er namnet ditt? S- e keni---r-n? S- e k--- e----- S- e k-n- e-r-n- ---------------- Si e keni emrin? 0
Set deg på venterommet, er du snill. Zin- v--d--- --o-ё----p-it-es--u l-tem. Z--- v--- n- d----- e p------ j- l----- Z-n- v-n- n- d-o-ё- e p-i-j-s j- l-t-m- --------------------------------------- Zini vend nё dhomёn e pritjes ju lutem. 0
Legen kjem snart. M-eku-vje--t-n-. M---- v--- t---- M-e-u v-e- t-n-. ---------------- Mjeku vjen tani. 0
Kvar er du forsikra? K--je-i i---g-ru--? K- j--- i s-------- K- j-n- i s-g-r-a-? ------------------- Ku jeni i siguruar? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Ç-a-ё----d tё -ё- pёr-j-? Ç---- m--- t- b-- p-- j-- Ç-a-ё m-n- t- b-j p-r j-? ------------------------- Çfarё mund tё bёj pёr ju? 0
Har du smerter? A---n--d--m---? A k--- d------- A k-n- d-i-b-e- --------------- A keni dhimbje? 0
Kvar gjer det vondt? Ku-j- -----? K- j- d----- K- j- d-e-b- ------------ Ku ju dhemb? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. Ka---j-t--o------m-----u--i-i. K-- g-------- d------ k------- K-m g-i-h-o-ё d-i-b-e k-r-i-i- ------------------------------ Kam gjithmonё dhimbje kurrizi. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. Kam----e----him--e ----. K-- s----- d------ k---- K-m s-p-s- d-i-b-e k-k-. ------------------------ Kam shpesh dhimbje koke. 0
Eg har av og til vondt i magen. N-o--ё-her--k-- --imbje --r--. N----- h--- k-- d------ b----- N-o-j- h-r- k-m d-i-b-e b-r-u- ------------------------------ Ndonjё herё kam dhimbje barku. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? Z-ul--i---es---e --p-r-e t- t-u--t--- lute-! Z------ p----- e s------ t- t----- j- l----- Z-u-o-i p-e-ё- e s-p-r-e t- t-u-i- j- l-t-m- -------------------------------------------- Zbuloni pjesёn e sipёrme tё trupit ju lutem! 0
Legg deg på benken, er du snill. S-tr---n---- k----- ju lu-e-! S-------- n- k----- j- l----- S-t-i-u-i n- k-e-a- j- l-t-m- ----------------------------- Shtrihuni nё krevat ju lutem! 0
Blodtrykket er i orden. Ten-io-i --g-a-u- ё---ё ------gu-l. T------- i g----- ё---- n- r------- T-n-i-n- i g-a-u- ё-h-ё n- r-e-u-l- ----------------------------------- Tensioni i gjakut ёshtё nё rregull. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. P---u j-- n-- -j-lpё--. P- j- j-- n-- g-------- P- j- j-p n-ё g-i-p-r-. ----------------------- Po ju jap njё gjilpёrё. 0
Eg gjev deg tablettar. P- -u-j---t-b--t-. P- j- j-- t------- P- j- j-p t-b-e-a- ------------------ Po ju jap tableta. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. P---u -ap -j- r-c-tё -ёr------r-aci. P- j- j-- n-- r----- p-- n- f------- P- j- j-p n-ё r-c-t- p-r n- f-r-a-i- ------------------------------------ Po ju jap njё recetё pёr nё farmaci. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!