Ordliste

nn Colors   »   lt Spalvos

14 [fjorten]

Colors

Colors

14 [keturiolika]

Spalvos

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Snøen er kvit. S------ ----)--a---s. Sniegas (yra) baltas. S-i-g-s (-r-) b-l-a-. --------------------- Sniegas (yra) baltas. 0
Sola er gul. Saulė (y--)----t-n-. Saulė (yra) geltona. S-u-ė (-r-) g-l-o-a- -------------------- Saulė (yra) geltona. 0
Appelsinen er oransje. Ap-l----- (y-a- ora-ž----. Apelsinas (yra) oranžinis. A-e-s-n-s (-r-) o-a-ž-n-s- -------------------------- Apelsinas (yra) oranžinis. 0
Kirsebæret er raudt. V---i- -yra) r-udona. Vyšnia (yra) raudona. V-š-i- (-r-) r-u-o-a- --------------------- Vyšnia (yra) raudona. 0
Himmelen er blå. D-n-us-----) -ė--nas. Dangus (yra) mėlynas. D-n-u- (-r-) m-l-n-s- --------------------- Dangus (yra) mėlynas. 0
Graset er grønt. Žo-ė -y-----a-ia. Žolė (yra) žalia. Ž-l- (-r-) ž-l-a- ----------------- Žolė (yra) žalia. 0
Jorda er brun. Že-- -y--) -u--. Žemė (yra) ruda. Ž-m- (-r-) r-d-. ---------------- Žemė (yra) ruda. 0
Skyene er grå. D--esi--(yra)-p-----. Debesis (yra) pilkas. D-b-s-s (-r-) p-l-a-. --------------------- Debesis (yra) pilkas. 0
Dekka er svarte. Pa--ngo- (yra)-ju-d-s. Padangos (yra) juodos. P-d-n-o- (-r-) j-o-o-. ---------------------- Padangos (yra) juodos. 0
Kva farge har snøen? Kvit. K--i-s--p----s----a- s-i--as--Ba--o-. Kokios spalvos (yra) sniegas? Baltos. K-k-o- s-a-v-s (-r-) s-i-g-s- B-l-o-. ------------------------------------- Kokios spalvos (yra) sniegas? Baltos. 0
Kva farge har sola? Gul. K--ios--p-lvo---y-a)-sa---?---lto---. Kokios spalvos (yra) saulė? Geltonos. K-k-o- s-a-v-s (-r-) s-u-ė- G-l-o-o-. ------------------------------------- Kokios spalvos (yra) saulė? Geltonos. 0
Kva farge har appelsinen? Oransje. Ko-ios--p-l--- (yr-)-ap-ls--as--O-an-in-s. Kokios spalvos (yra) apelsinas? Oranžinės. K-k-o- s-a-v-s (-r-) a-e-s-n-s- O-a-ž-n-s- ------------------------------------------ Kokios spalvos (yra) apelsinas? Oranžinės. 0
Kva farge har kirsebæret? Raudt. Ko---- --a-vo---y--- v-šn-a- --ud---s. Kokios spalvos (yra) vyšnia? Raudonos. K-k-o- s-a-v-s (-r-) v-š-i-? R-u-o-o-. -------------------------------------- Kokios spalvos (yra) vyšnia? Raudonos. 0
Kva farge har himmelen? Blå. K--i-- sp--v-s (---- ----us- ---ynos. Kokios spalvos (yra) dangus? Mėlynos. K-k-o- s-a-v-s (-r-) d-n-u-? M-l-n-s- ------------------------------------- Kokios spalvos (yra) dangus? Mėlynos. 0
Kva farge har graset? Grønt. Kok--s -p--v-------) žolė- Ža-io-. Kokios spalvos (yra) žolė? Žalios. K-k-o- s-a-v-s (-r-) ž-l-? Ž-l-o-. ---------------------------------- Kokios spalvos (yra) žolė? Žalios. 0
Kva farge har jorda? Brun. K----s--p-lvos -yra) že--? Ru--s. Kokios spalvos (yra) žemė? Rudos. K-k-o- s-a-v-s (-r-) ž-m-? R-d-s- --------------------------------- Kokios spalvos (yra) žemė? Rudos. 0
Kva farge har skyene? Grå. K-kios-s-a-v-s (-r-)-deb---s--P----s. Kokios spalvos (yra) debesis? Pilkos. K-k-o- s-a-v-s (-r-) d-b-s-s- P-l-o-. ------------------------------------- Kokios spalvos (yra) debesis? Pilkos. 0
Kva farge har dekka? Svart. Ko-----spa-vo- -yra)--ad-n---? -u--o-. Kokios spalvos (yra) padangos? Juodos. K-k-o- s-a-v-s (-r-) p-d-n-o-? J-o-o-. -------------------------------------- Kokios spalvos (yra) padangos? Juodos. 0

Kvinner og menn pratar ulikt

Alle veit at kvinner og menn er ulike. Men visste du at dei òg pratar ulikt? Det har fleire studiar vist. Kvinner brukar ofte andre språkmønster enn menn. Dei er ofte meir indirekte og tilbakehaldne i talemåten. Menn, derimot, brukar oftare ein meir direkte talemåte. Emna dei pratar om, er òg ulike. Menn pratar meir om nyhende, økonomi og sport. Kvinner pratar oftare om sosiale emne, som familie eller helse. Menn pratar òg gjerne om fakta. Kvinner heller om menneske. Det er påfallande at kvinner legg vekt på å uttrykkje seg «svakare». Det tyder at dei uttrykkjer seg meir forsiktig og høfleg. Kvinner stiller òg fleire spørsmål. Det er truleg at dei på denne måten prøver å oppnå semje og unngå konflikt. Vidare har kvinner eit mykje større ordforråd for kjensler. For menn er ein samtale ofte ein slags konkurranse. Språket deira er tydeleg meir provoserande og aggressivt. Og menn seier færre ord kvar dag enn kvinner gjer. Nokre forskarar trur dette er på grunn av korleis hjernen er bygd opp. Fordi hjernen til kvinner og menn er ulik. Det tyder at språksentra deira har ulik struktur. Sannsynlegvis er andre faktorar viktige for språket vårt. Vitskapen har ikkje arbeidd lenge med dette området. Trass det pratar ikkje kvinner og menn heilt ulikt. Det treng altså ikkje bli misforståingar. Det finst mange framgangsmåtar for ein god kommunikasjon. Den enklaste er: Høyr betre etter!
Visste du?
Fransk tilhører det Romanske språk. Dette betyr at språket er utviklet fra Latin. Det er relatert til andre Romanske språk som Spansk og Italiensk. I dag snakkes Fransk på alle kontinenter. Det er morsmålet for mer enn 110 millioner mennesker. Totalt er det ca. 220 millioner mennesker som snakker Fransk. Dermed er Fransk regnet som et verdensspråk. Mange internasjonale organisasjoner bruker Fransk som offisielt språk. Tidligere var Fransk kjent som språket av diplomati. Engelsk har i dag i stor grad overtatt denne rollen. Imidlertid er Fransk fortsatt et av de viktigste språkene. Og antall snakkende har økt jevnt og trutt i mange år! Dette skyldes stor befolkningsvekst i Afrika og den Arabiske verden. Fransk snakkes også på øyer i Karibien og Stillehavet. Hvis du liker å reise bør du deffinetivt lære Fransk!