Ordliste

nn At the post office   »   lt Pašte

59 [femtini]

At the post office

At the post office

59 [penkiasdešimt devyni]

Pašte

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Kvar er næraste postkontor? K-r -yra- --t-mia--i-s /---k-nti- p----s? K-- (---- a----------- / s------- p------ K-r (-r-) a-t-m-a-s-a- / s-k-n-i- p-š-a-? ----------------------------------------- Kur (yra) artimiausias / sekantis paštas? 0
Er det langt til næraste postkontor? Ar---l- i-- --ti---usio-- se-an-i- p---o? A- t--- i-- a---------- / s------- p----- A- t-l- i-i a-t-m-a-s-o / s-k-n-i- p-š-o- ----------------------------------------- Ar toli iki artimiausio / sekančio pašto? 0
Kvar er næraste postkasse? Ku--(yra- -r-i--ausia - --k--t- p---o dėž-tė? K-- (---- a---------- / s------ p---- d------ K-r (-r-) a-t-m-a-s-a / s-k-n-i p-š-o d-ž-t-? --------------------------------------------- Kur (yra) artimiausia / sekanti pašto dėžutė? 0
Eg treng eit par frimerke. M-n-re-kia -el-ų p--t- -e--l-. M-- r----- k---- p---- ž------ M-n r-i-i- k-l-ų p-š-o ž-n-l-. ------------------------------ Man reikia kelių pašto ženklų. 0
Til eit kort og eit brev. At-ir-ku---r-l-i-k-i. A-------- i- l------- A-v-r-k-i i- l-i-k-i- --------------------- Atvirukui ir laiškui. 0
Kva er portoen til Amerika? Koks-(yr-- s---ti---m---s--s-į Ame-i--? K--- (---- s------- m------- į A------- K-k- (-r-) s-u-t-m- m-k-s-i- į A-e-i-ą- --------------------------------------- Koks (yra) siuntimo mokestis į Ameriką? 0
Kor tung er pakka? Ki------ria ----tinys? K--- s----- s--------- K-e- s-e-i- s-u-t-n-s- ---------------------- Kiek sveria siuntinys? 0
Kan eg sende ho med luftpost? A- g-li--s---ti j- o-o pa-t-? A- g---- s----- j- o-- p----- A- g-l-u s-ų-t- j- o-o p-š-u- ----------------------------- Ar galiu siųsti jį oro paštu? 0
Kor lang tid tek det til ho kjem fram? Kaip-i-gai j---ei-? /---e----gai -ž-ru--- -----i- ---is? K--- i---- j-- e--- / K--- i---- u------- k-- j-- n----- K-i- i-g-i j-s e-s- / K-e- i-g-i u-t-u-s- k-l j-s n-e-s- -------------------------------------------------------- Kaip ilgai jis eis? / Kiek ilgai užtruks, kol jis nueis? 0
Kvar kan eg ringje? K-r g--iu -a--a--i---? K-- g---- p----------- K-r g-l-u p-s-a-b-n-i- ---------------------- Kur galiu paskambinti? 0
Kvar er næraste telefonkiosk? Ku- (--a- -rt---au----- ---an-i te--f-n---ū--l-? K-- (---- a---------- / s------ t------- b------ K-r (-r-) a-t-m-a-s-a / s-k-n-i t-l-f-n- b-d-l-? ------------------------------------------------ Kur (yra) artimiausia / sekanti telefono būdelė? 0
Har du telefonkort? A- tu-i-- t-le--n--kort-li-? A- t----- t------- k-------- A- t-r-t- t-l-f-n- k-r-e-i-? ---------------------------- Ar turite telefono kortelių? 0
Har du ein telefonkatalog? A---ur-----e-e-on- k-y-ą? A- t----- t------- k----- A- t-r-t- t-l-f-n- k-y-ą- ------------------------- Ar turite telefonų knygą? 0
Veit du landkoden til Austerrike? Ar-ž--o-e--ust-i-os-kodą? A- ž----- A-------- k---- A- ž-n-t- A-s-r-j-s k-d-? ------------------------- Ar žinote Austrijos kodą? 0
Vent litt, så skal eg sjekke. Minu-ė--, -aš) ---j--a-iūr----. M-------- (--- t--- p---------- M-n-t-l-, (-š- t-o- p-ž-ū-ė-i-. ------------------------------- Minutėlę, (aš) tuoj pažiūrėsiu. 0
Linja er alltid oppteken. L--i-a--is-ome--už--ta. L----- v------- u------ L-n-j- v-s-o-e- u-i-t-. ----------------------- Linija visuomet užimta. 0
Kva nummer har du ringt? Ko-į -ume-į su-ink-t-? K--- n----- s--------- K-k- n-m-r- s-r-n-o-e- ---------------------- Kokį numerį surinkote? 0
Du må taste null fyrst! P-r--a-----tu-ite--inkt--nu--. P--------- t----- r----- n---- P-r-i-u-i- t-r-t- r-n-t- n-l-. ------------------------------ Pirmiausia turite rinkti nulį. 0

Kjensler snakkar forskjellige språk!

I verda blir det snakka mange forskjellige språk. Det finst ikkje noko universelt menneskeleg språk. Men korleis er det med ansiktsuttrykka våre? Er kjenslespråket universelt? Nei, her òg finst det skilnader! Lenge trudde vi at alle menneske uttrykte kjensler likt. Mimikken og ansiktsuttrykka vart rekna for å vere forståelege overalt. Charles Darwin trudde at kjensler var livsviktige for menneske. Difor måtte dei forståast likt i alle kulturar. Men nye studiar gjort andre oppdagingar. Dei viser at det finst skilnader i kjenslespråket. Det vil seie at ansiktsuttrykka blir påverka av kulturen vår. Difor viser og tolkar menneske over heile verda kjensler på ulik måte. Forskarar skil mellom seks grunnleggjande kjensler. Det er glede, sorg, sinne, avsky, redsle og overrasking. Europearar har andre ansiktsuttrykk enn asiatar. Og dei les ulike ting frå dei same ansiktsuttrykka. Det er stadfesta i ulike eksperiment. Der vart testpersonar viste ansikt på ei datamaskin. Så skulle dei skildre kva dei las i ansikta. Det er mange grunnar til at resultata var ulike. Kjensler blir uttrykte sterkare i nokre kulturar enn i andre. Difor blir intensiteten i ansiktsuttrykka ikkje forstått likt overalt. Og menneske frå ulike kulturar legg vekt på ulike ting. Asiatar konsentrerer seg om augo når dei les ansiktsuttrykk. Europearar og amerikanarar ser derimot meir på munnen. Det finst eitt ansiktsuttrykk som blir forstått i alle kulturar... Og det er eit fint smil!