Ordliste

nn Subordinate clauses: that 1   »   lt Šalutiniai sakiniai su kad 1

91 [nittiein]

Subordinate clauses: that 1

Subordinate clauses: that 1

91 [devyniasdešimt vienas]

Šalutiniai sakiniai su kad 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Kanskje det blir betre vêr i morgon. Ga-būt--y--- o-a----s-ge-e-n-s. G----- r---- o--- b-- g-------- G-l-ū- r-t-j o-a- b-s g-r-s-i-. ------------------------------- Galbūt rytoj oras bus geresnis. 0
Korleis veit du det? I--k-- (jū-- ta---inot-? I- k-- (---- t-- ž------ I- k-r (-ū-) t-i ž-n-t-? ------------------------ Iš kur (jūs) tai žinote? 0
Eg håpar det blir betre. (----t--i-osi,--a- -i- bus-g--esni-. (--- t-------- k-- j-- b-- g-------- (-š- t-k-u-s-, k-d j-s b-s g-r-s-i-. ------------------------------------ (Aš) tikiuosi, kad jis bus geresnis. 0
Han kjem heilt sikkert. Jis-t--r-i -teis. J-- t----- a----- J-s t-k-a- a-e-s- ----------------- Jis tikrai ateis. 0
Er det sikkert? Ar---k--i? A- t------ A- t-k-a-? ---------- Ar tikrai? 0
Eg veit at han kjem. (--- ž-na-,-ka- ji----e-s. (--- ž----- k-- j-- a----- (-š- ž-n-u- k-d j-s a-e-s- -------------------------- (Aš) žinau, kad jis ateis. 0
Han ringjer sikkert. Ji--tikr---paska--i-s. J-- t----- p---------- J-s t-k-a- p-s-a-b-n-. ---------------------- Jis tikrai paskambins. 0
Er det sant? Tik-ai? T------ T-k-a-? ------- Tikrai? 0
Eg trur (at) han ringjer. (A-) ------/-ti-iu- k-- --s pa--am---s. (--- m---- / t----- k-- j-- p---------- (-š- m-n-u / t-k-u- k-d j-s p-s-a-b-n-. --------------------------------------- (Aš) manau / tikiu, kad jis paskambins. 0
Vinen er sikkert gamal. V-nas--yr-- ---r-- --n-s. V---- (---- t----- s----- V-n-s (-r-) t-k-a- s-n-s- ------------------------- Vynas (yra) tikrai senas. 0
Veit du det sikkert? A- (jūs- ----t--ra--ži-ot-? A- (---- t-- t----- ž------ A- (-ū-) t-i t-k-a- ž-n-t-? --------------------------- Ar (jūs) tai tikrai žinote? 0
Eg går ut frå at han er gamal. (Aš----ėju------jis---n--. (--- s----- k-- j-- s----- (-š- s-ė-u- k-d j-s s-n-s- -------------------------- (Aš) spėju, kad jis senas. 0
Sjefen vår ser flott ut. Mū-ų -e--------i-a-rodo. M--- š---- g---- a------ M-s- š-f-s g-r-i a-r-d-. ------------------------ Mūsų šefas gerai atrodo. 0
Synest du det? (-ū-- -ai---an-t-? (---- t--- m------ (-ū-) t-i- m-n-t-? ------------------ (Jūs) taip manote? 0
Eg synest at han ser veldig flott ut. (-š) m-nau, ka---i--n-t-l-bai-ger-i a-----. (--- m----- k-- j-- n-- l---- g---- a------ (-š- m-n-u- k-d j-s n-t l-b-i g-r-i a-r-d-. ------------------------------------------- (Aš) manau, kad jis net labai gerai atrodo. 0
Sjefen har sikkert ein kjærast. Šef-s -i-r-a--iai-t-r--draug-. Š---- t---------- t--- d------ Š-f-s t-k-i-u-i-i t-r- d-a-g-. ------------------------------ Šefas tikriausiai turi draugę. 0
Trur du det? Ar ti-ra--t--p---n---? A- t----- t--- m------ A- t-k-a- t-i- m-n-t-? ---------------------- Ar tikrai taip manote? 0
Det er godt mogleg at han har ein kjærast. G----b-t-,-kad-jis --ri-dr---ę. G--- b---- k-- j-- t--- d------ G-l- b-t-, k-d j-s t-r- d-a-g-. ------------------------------- Gali būti, kad jis turi draugę. 0

Det spanske språket

Spansk er eitt av verdsspråka. Det er morsmål for meir enn 380 millionar menneske. I tillegg er det andre språk for svært mange menneske. Dermed er spansk eitt av dei viktigaste språka på planeten. Og det er det største av alle dei romanske språka. Dei spansktalande sjølve kallar språket sitt español eller castellano. Omgrepet castellano fortel kor det spanske språket kjem frå. Det utvikla seg frå daglegtalen i Castilla. Dei fleste spanjolar tala kastiljansk så tidleg som det 16. hundreåret. I dag blir omgrepa español og castellano brukt om einannan. Men dei kan òg vere politisk lada. Spansk vart utbreidd gjennom erobringar og kolonisering. Spansk blir òg tala i Vest-Afrika og på Filippinane. Dei fleste spanskspråklege menneske bur i Amerika. I Mellom- og Sør-Amerika er spansk det største språket. Men òg i USA veks talet på spanskspråklege. Om lag 50 millionar menneske i USA talar spansk. Det er fleire enn i Spania! Spansk i Amerika skil seg frå spansk i Europa. Desse skilnadene ser vi mest i ordtilfanget og grammatikken. I Amerika brukar dei til dømes ei anna fortidsform. Det er òg mange skilnader i ordtilfanget. Nokre ord finst berre i Amerika, andre berre i Spania. Men spansken er ikkje einskapleg i Amerika heller. Det finst forskjellige variantar av amerikansk spansk. Etter engelsk er spansk det mest studerte framandspråket i verda. Og det er nokså snøgt å lære. Kva ventar du på? - ¡Vamos!