Ordliste

nn Past tense of modal verbs 1   »   lt Modaliniai veiksmažodžiai praeityje 1

87 [åttisju]

Past tense of modal verbs 1

Past tense of modal verbs 1

87 [aštuoniasdešimt septyni]

Modaliniai veiksmažodžiai praeityje 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. Me--tu---o-- -al-i-t-t-----e-. M-- t------- p--------- g----- M-s t-r-j-m- p-l-i-t-t- g-l-s- ------------------------------ Mes turėjome palaistyti gėles. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. Mes --rėj-m--s---a-k-t---u--. M-- t------- s--------- b---- M-s t-r-j-m- s-t-a-k-t- b-t-. ----------------------------- Mes turėjome sutvarkyti butą. 0
Vi måtte ta oppvasken. M-s -ur----- s-p-a-ti -ndus. M-- t------- s------- i----- M-s t-r-j-m- s-p-a-t- i-d-s- ---------------------------- Mes turėjome suplauti indus. 0
Måtte de betale rekninga? A- (-ūs- t---jot----m-k-ti są---itą? A- (---- t------- a------- s-------- A- (-ū-) t-r-j-t- a-m-k-t- s-s-a-t-? ------------------------------------ Ar (jūs) turėjote apmokėti sąskaitą? 0
Måtte de betale inngangspengar? A- --ūs- -----ote mo-----už į-ji-ą? A- (---- t------- m----- u- į------ A- (-ū-) t-r-j-t- m-k-t- u- į-j-m-? ----------------------------------- Ar (jūs) turėjote mokėti už įėjimą? 0
Måtte de betale ei bot? Ar--jū----u--j-te-s--o-ėti-bau-ą? A- (---- t------- s------- b----- A- (-ū-) t-r-j-t- s-m-k-t- b-u-ą- --------------------------------- Ar (jūs) turėjote sumokėti baudą? 0
Kven måtte seie ha det? Ka- -u-ėj---ts---e-k-nt-? K-- t----- a------------- K-s t-r-j- a-s-s-e-k-n-i- ------------------------- Kas turėjo atsisveikinti? 0
Kven måtte gå heim tidleg? Kas-tu--jo-an---- e--i-na-o? K-- t----- a----- e--- n---- K-s t-r-j- a-k-t- e-t- n-m-? ---------------------------- Kas turėjo anksti eiti namo? 0
Kven måtte ta toget? Kas ---ė-- -a-i-ot- tr-uki---? K-- t----- v------- t--------- K-s t-r-j- v-ž-u-t- t-a-k-n-u- ------------------------------ Kas turėjo važiuoti traukiniu? 0
Vi ville ikkje bli lenge. (-es- -e---ėj--e-i--a- bū--. (---- n--------- i---- b---- (-e-) n-n-r-j-m- i-g-i b-t-. ---------------------------- (Mes) nenorėjome ilgai būti. 0
Vi ville ikkje drikke noko. (---) -en---j-me----k----rti. (---- n--------- n---- g----- (-e-) n-n-r-j-m- n-e-o g-r-i- ----------------------------- (Mes) nenorėjome nieko gerti. 0
Vi ville ikkje forstyrre. (Mes)-n---r--ome -----yti. (---- n--------- t-------- (-e-) n-n-r-j-m- t-u-d-t-. -------------------------- (Mes) nenorėjome trukdyti. 0
Eg ville akkurat til å ringje. (-š--ka---t-k -o---au------mb-nt-. (--- k--- t-- n------ p----------- (-š- k-i- t-k n-r-j-u p-s-a-b-n-i- ---------------------------------- (Aš) kaip tik norėjau paskambinti. 0
Eg ville tinge ei drosje. (-š)-n---j-u---k-----i-ta-si. (--- n------ i-------- t----- (-š- n-r-j-u i-k-i-s-i t-k-i- ----------------------------- (Aš) norėjau iškviesti taksi. 0
Eg ville nemleg køyre heim. (A-) --rė--- -až--oti --m-. (--- n------ v------- n---- (-š- n-r-j-u v-ž-u-t- n-m-. --------------------------- (Aš) norėjau važiuoti namo. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. (-š- --n---, tu-no----i--a-k-m--nt- s-vo-žmona-. (--- m------ t- n------ p---------- s--- ž------ (-š- m-n-a-, t- n-r-j-i p-s-a-b-n-i s-v- ž-o-a-. ------------------------------------------------ (Aš) maniau, tu norėjai paskambinti savo žmonai. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. (-š)---n--u--tu----ė-ai --s---b--t- - -nf---ac-ją. (--- m------ t- n------ p---------- į i----------- (-š- m-n-a-, t- n-r-j-i p-s-a-b-n-i į i-f-r-a-i-ą- -------------------------------------------------- (Aš) maniau, tu norėjai paskambinti į informaciją. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. (-š--ma-i----t- --r-jai užs-----t- p--ą. (--- m------ t- n------ u--------- p---- (-š- m-n-a-, t- n-r-j-i u-s-s-k-t- p-c-. ---------------------------------------- (Aš) maniau, tu norėjai užsisakyti picą. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...