Ordliste

nn Colors   »   am ቀለሞች

14 [fjorten]

Colors

Colors

14 [አስራ አራት]

14 [āsira ārati]

ቀለሞች

[k’elemochi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Snøen er kvit. በረ---- ነ-። በ-- ነ- ነ-- በ-ዶ ነ- ነ-። ---------- በረዶ ነጭ ነው። 0
b--edo n-ch---n-w-. b----- n----- n---- b-r-d- n-c-’- n-w-. ------------------- beredo nech’i newi.
Sola er gul. ፀ-- -- --። ፀ-- ቢ- ነ-- ፀ-ይ ቢ- ነ-። ---------- ፀሐይ ቢጫ ነች። 0
t͟s-eh-āy---ī---- nec--. t--------- b----- n----- t-s-e-̣-y- b-c-’- n-c-i- ------------------------ t͟s’eḥāyi bīch’a nechi.
Appelsinen er oransje. ብርቱካ- ብርቱ------። ብ---- ብ----- ነ-- ብ-ቱ-ን ብ-ቱ-ና- ነ-። ---------------- ብርቱካን ብርቱካናማ ነች። 0
bi---uk-ni-bi-ituk-n-m- n-c--. b--------- b----------- n----- b-r-t-k-n- b-r-t-k-n-m- n-c-i- ------------------------------ biritukani biritukanama nechi.
Kirsebæret er raudt. ቼሪ -ይ-ነው። ቼ- ቀ- ነ-- ቼ- ቀ- ነ-። --------- ቼሪ ቀይ ነው። 0
c--r- k--yi----i. c---- k---- n---- c-ē-ī k-e-i n-w-. ----------------- chērī k’eyi newi.
Himmelen er blå. ሰ-ይ -ማ-- --። ሰ-- ሰ--- ነ-- ሰ-ይ ሰ-ያ- ነ-። ------------ ሰማይ ሰማያዊ ነው። 0
s-m-y--s-mayawī n-wi. s----- s------- n---- s-m-y- s-m-y-w- n-w-. --------------------- semayi semayawī newi.
Graset er grønt. ሣር--ረ-ጓ---ው። ሣ- አ---- ነ-- ሣ- አ-ን-ዴ ነ-። ------------ ሣር አረንጓዴ ነው። 0
š-r- ār--ig---ē-n-w-. š--- ā--------- n---- š-r- ā-e-i-w-d- n-w-. --------------------- šari ārenigwadē newi.
Jorda er brun. መ-- -- -ች። መ-- ቡ- ነ-- መ-ት ቡ- ነ-። ---------- መሬት ቡኒ ነች። 0
m-rēti b--- ne-h-. m----- b--- n----- m-r-t- b-n- n-c-i- ------------------ merēti bunī nechi.
Skyene er grå. ደመና -ራ----። ደ-- ግ-- ነ-- ደ-ና ግ-ጫ ነ-። ----------- ደመና ግራጫ ነች። 0
dem------r--h’- --chi. d----- g------- n----- d-m-n- g-r-c-’- n-c-i- ---------------------- demena girach’a nechi.
Dekka er svarte. ጎ- ጥቁ---ች። ጎ- ጥ-- ነ-- ጎ- ጥ-ር ነ-። ---------- ጎማ ጥቁር ነች። 0
gom---’---u-i-nec-i. g--- t------- n----- g-m- t-i-’-r- n-c-i- -------------------- goma t’ik’uri nechi.
Kva farge har snøen? Kvit. በ-ዶ-ም- -ይነት ነ-?--ጭ። በ-- ም- አ--- ነ-- ነ-- በ-ዶ ም- አ-ነ- ነ-? ነ-። ------------------- በረዶ ምን አይነት ነው? ነጭ። 0
ber-d- mi---ā-in-t- --wi?-ne--’i. b----- m--- ā------ n---- n------ b-r-d- m-n- ā-i-e-i n-w-? n-c-’-. --------------------------------- beredo mini āyineti newi? nech’i.
Kva farge har sola? Gul. ፀ-ይ ምን -ይ----ች? -ጫ። ፀ-- ም- አ--- ነ-- ቢ-- ፀ-ይ ም- አ-ነ- ነ-? ቢ-። ------------------- ፀሐይ ምን አይነት ነች? ቢጫ። 0
t--’e-̣ā-i-min- āyi-et------i--b--h--. t--------- m--- ā------ n----- b------ t-s-e-̣-y- m-n- ā-i-e-i n-c-i- b-c-’-. -------------------------------------- t͟s’eḥāyi mini āyineti nechi? bīch’a.
Kva farge har appelsinen? Oransje. ብር--ን ም- -ይነት --?----ካናማ። ብ---- ም- አ--- ነ-- ብ------ ብ-ቱ-ን ም- አ-ነ- ነ-? ብ-ቱ-ና-። ------------------------- ብርቱካን ምን አይነት ነች? ብርቱካናማ። 0
bi--t-ka-i-m-n- ā-i--ti--e------iri-uka--m-. b--------- m--- ā------ n----- b------------ b-r-t-k-n- m-n- ā-i-e-i n-c-i- b-r-t-k-n-m-. -------------------------------------------- biritukani mini āyineti nechi? biritukanama.
Kva farge har kirsebæret? Raudt. ቼሪ ምን-አ------- -ይ ቼ- ም- አ--- ነ-- ቀ- ቼ- ም- አ-ነ- ነ-? ቀ- ----------------- ቼሪ ምን አይነት ነው? ቀይ 0
ch-r- ---- -yine-i--ewi? -’e-i c---- m--- ā------ n---- k---- c-ē-ī m-n- ā-i-e-i n-w-? k-e-i ------------------------------ chērī mini āyineti newi? k’eyi
Kva farge har himmelen? Blå. ሰ-- ም- --ነ- --- --ያዊ። ሰ-- ም- አ--- ነ-- ሰ---- ሰ-ይ ም- አ-ነ- ነ-? ሰ-ያ-። --------------------- ሰማይ ምን አይነት ነው? ሰማያዊ። 0
sema-----n----in--i -e--?--em--awī. s----- m--- ā------ n---- s-------- s-m-y- m-n- ā-i-e-i n-w-? s-m-y-w-. ----------------------------------- semayi mini āyineti newi? semayawī.
Kva farge har graset? Grønt. ሳ--ምን አይነ- -ው--አ-ንጓዴ። ሳ- ም- አ--- ነ-- አ----- ሳ- ም- አ-ነ- ነ-? አ-ን-ዴ- --------------------- ሳር ምን አይነት ነው? አረንጓዴ። 0
s-----in---yi-et---e-i?-āren----dē. s--- m--- ā------ n---- ā---------- s-r- m-n- ā-i-e-i n-w-? ā-e-i-w-d-. ----------------------------------- sari mini āyineti newi? ārenigwadē.
Kva farge har jorda? Brun. መ-ት ም- -ይነ----?-ቡ-። መ-- ም- አ--- ነ-- ቡ-- መ-ት ም- አ-ነ- ነ-? ቡ-። ------------------- መሬት ምን አይነት ነች? ቡኒ። 0
mer--- -------ine-- -e--i---unī. m----- m--- ā------ n----- b---- m-r-t- m-n- ā-i-e-i n-c-i- b-n-. -------------------------------- merēti mini āyineti nechi? bunī.
Kva farge har skyene? Grå. ደመና-ምን -ይነት-ነ-- ግ--። ደ-- ም- አ--- ነ-- ግ--- ደ-ና ም- አ-ነ- ነ-? ግ-ጫ- -------------------- ደመና ምን አይነት ነች? ግራጫ። 0
de-e-- mi---ā-i--ti-n-chi? gi-a-h’a. d----- m--- ā------ n----- g-------- d-m-n- m-n- ā-i-e-i n-c-i- g-r-c-’-. ------------------------------------ demena mini āyineti nechi? girach’a.
Kva farge har dekka? Svart. ጎ----ምን---- --ቸው?-ጥቁር። ጎ--- ም- ቀ-- አ---- ጥ--- ጎ-ዎ- ም- ቀ-ም አ-ቸ-? ጥ-ር- ---------------------- ጎማዎች ምን ቀለም አላቸው? ጥቁር። 0
go---o-h- m-ni -’e-emi -l----w-- -’-k’uri. g-------- m--- k------ ā-------- t-------- g-m-w-c-i m-n- k-e-e-i ā-a-h-w-? t-i-’-r-. ------------------------------------------ gomawochi mini k’elemi ālachewi? t’ik’uri.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kvinner og menn pratar ulikt

Alle veit at kvinner og menn er ulike. Men visste du at dei òg pratar ulikt? Det har fleire studiar vist. Kvinner brukar ofte andre språkmønster enn menn. Dei er ofte meir indirekte og tilbakehaldne i talemåten. Menn, derimot, brukar oftare ein meir direkte talemåte. Emna dei pratar om, er òg ulike. Menn pratar meir om nyhende, økonomi og sport. Kvinner pratar oftare om sosiale emne, som familie eller helse. Menn pratar òg gjerne om fakta. Kvinner heller om menneske. Det er påfallande at kvinner legg vekt på å uttrykkje seg «svakare». Det tyder at dei uttrykkjer seg meir forsiktig og høfleg. Kvinner stiller òg fleire spørsmål. Det er truleg at dei på denne måten prøver å oppnå semje og unngå konflikt. Vidare har kvinner eit mykje større ordforråd for kjensler. For menn er ein samtale ofte ein slags konkurranse. Språket deira er tydeleg meir provoserande og aggressivt. Og menn seier færre ord kvar dag enn kvinner gjer. Nokre forskarar trur dette er på grunn av korleis hjernen er bygd opp. Fordi hjernen til kvinner og menn er ulik. Det tyder at språksentra deira har ulik struktur. Sannsynlegvis er andre faktorar viktige for språket vårt. Vitskapen har ikkje arbeidd lenge med dette området. Trass det pratar ikkje kvinner og menn heilt ulikt. Det treng altså ikkje bli misforståingar. Det finst mange framgangsmåtar for ein god kommunikasjon. Den enklaste er: Høyr betre etter!
Visste du?
Fransk tilhører det Romanske språk. Dette betyr at språket er utviklet fra Latin. Det er relatert til andre Romanske språk som Spansk og Italiensk. I dag snakkes Fransk på alle kontinenter. Det er morsmålet for mer enn 110 millioner mennesker. Totalt er det ca. 220 millioner mennesker som snakker Fransk. Dermed er Fransk regnet som et verdensspråk. Mange internasjonale organisasjoner bruker Fransk som offisielt språk. Tidligere var Fransk kjent som språket av diplomati. Engelsk har i dag i stor grad overtatt denne rollen. Imidlertid er Fransk fortsatt et av de viktigste språkene. Og antall snakkende har økt jevnt og trutt i mange år! Dette skyldes stor befolkningsvekst i Afrika og den Arabiske verden. Fransk snakkes også på øyer i Karibien og Stillehavet. Hvis du liker å reise bør du deffinetivt lære Fransk!