Ordliste

nn Learning foreign languages   »   kn ಪರಭಾಷೆಗಳನ್ನು ಕಲಿಯುವುದು

23 [tjuetre]

Learning foreign languages

Learning foreign languages

೨೩. [ಇಪ್ಪತ್ತಮೂರು]

23. [Ippattamūru]

ಪರಭಾಷೆಗಳನ್ನು ಕಲಿಯುವುದು

[parabhāṣegaḷannu kaliyuvudu.]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kannada Spel Meir
Kvar har du lært spansk? ನ--ು--ಲ-ಲಿ -್ಪ-ನ--್ ----ಿರ-? ನ--- ಎ---- ಸ------- ಕ------- ನ-ವ- ಎ-್-ಿ ಸ-ಪ-ನ-ಷ- ಕ-ಿ-ಿ-ಿ- ---------------------------- ನೀವು ಎಲ್ಲಿ ಸ್ಪಾನಿಷ್ ಕಲಿತಿರಿ? 0
N-v----l- sp-n-ṣ-kalit-ri? N--- e--- s----- k-------- N-v- e-l- s-ā-i- k-l-t-r-? -------------------------- Nīvu elli spāniṣ kalitiri?
Snakkar du portugisisk òg? ನ----ಪ-ರ್ಚಗ-ಸ- ---ೆ ಮ-ತ--ಡ-ತ--ೀ--? ನ--- ಪ-------- ಭ--- ಮ------------- ನ-ವ- ಪ-ರ-ಚ-ೀ-್ ಭ-ಷ- ಮ-ತ-ಾ-ು-್-ೀ-ಾ- ---------------------------------- ನೀವು ಪೋರ್ಚಗೀಸ್ ಭಾಷೆ ಮಾತನಾಡುತ್ತೀರಾ? 0
Nīv-----cag-s----ṣ- m----āḍ-ttī--? N--- p------- b---- m------------- N-v- p-r-a-ī- b-ā-e m-t-n-ḍ-t-ī-ā- ---------------------------------- Nīvu pōrcagīs bhāṣe mātanāḍuttīrā?
Ja, og så kan eg litt italiensk. ಹೌದ---ಸ್--್ಪ----ಯಾಲಿಯನ್ ಸ---ಾ--ಾ---್ಲ-. ಹ---- ಸ----- ಇ--------- ಸ- ಮ----------- ಹ-ದ-, ಸ-ವ-್- ಇ-್-ಾ-ಿ-ನ- ಸ- ಮ-ತ-ಾ-ಬ-್-ೆ- --------------------------------------- ಹೌದು, ಸ್ವಲ್ಪ ಇಟ್ಯಾಲಿಯನ್ ಸಹ ಮಾತನಾಡಬಲ್ಲೆ. 0
Ha-----svalp--iṭyā-i-an ---a-māta---ab-l-e. H----- s----- i-------- s--- m------------- H-u-u- s-a-p- i-y-l-y-n s-h- m-t-n-ḍ-b-l-e- ------------------------------------------- Haudu, svalpa iṭyāliyan saha mātanāḍaballe.
Eg synest du snakkar veldig bra. ನನಗೆ ನ----ತ-ಂಬ --ನ------ಮ--ನ------ೀ-ಿ ಎನ---ತ--ದ-. ನ--- ನ--- ತ--- ಚ------- ಮ------------ ಎ---------- ನ-ಗ- ನ-ವ- ತ-ಂ- ಚ-ನ-ನ-ಗ- ಮ-ತ-ಾ-ು-್-ೀ-ಿ ಎ-ಿ-ು-್-ದ-. ------------------------------------------------- ನನಗೆ ನೀವು ತುಂಬ ಚೆನ್ನಾಗಿ ಮಾತನಾಡುತ್ತೀರಿ ಎನಿಸುತ್ತದೆ. 0
Na--ge ---- t--b- cennā-----t-nā-u--īr--e-i--t-ad-. N----- n--- t---- c------ m------------ e---------- N-n-g- n-v- t-m-a c-n-ā-i m-t-n-ḍ-t-ī-i e-i-u-t-d-. --------------------------------------------------- Nanage nīvu tumba cennāgi mātanāḍuttīri enisuttade.
Språka liknar på kvarandre. ಈ--ಾ-ೆ-ಳೆ-್-ಾ ---ತೇಕ---ದೇ---ಹ--ವ-. ಈ ಭ---------- ಬ----- ಒ--- ತ-- ಇ--- ಈ ಭ-ಷ-ಗ-ೆ-್-ಾ ಬ-ು-ೇ- ಒ-ದ- ತ-ಹ ಇ-ೆ- ---------------------------------- ಈ ಭಾಷೆಗಳೆಲ್ಲಾ ಬಹುತೇಕ ಒಂದೇ ತರಹ ಇವೆ. 0
Ī ---ṣ---ḷ-llā b-h-t-k- -n-ē---ra-- -v-. Ī b----------- b------- o--- t----- i--- Ī b-ā-e-a-e-l- b-h-t-k- o-d- t-r-h- i-e- ---------------------------------------- Ī bhāṣegaḷellā bahutēka ondē taraha ive.
Eg kan godt forstå dei. ನಾನ---ವ--ಳ---ೆ---ಾ-ಚೆನ--------್----ಿಕೊಳ-ಳ-ಲ್--. ನ--- ಅ------------ ಚ------- ಅ------------------ ನ-ನ- ಅ-ು-ಳ-್-ೆ-್-ಾ ಚ-ನ-ನ-ಗ- ಅ-್-ಮ-ಡ-ಕ-ಳ-ಳ-ಲ-ಲ-. ----------------------------------------------- ನಾನು ಅವುಗಳನ್ನೆಲ್ಲಾ ಚೆನ್ನಾಗಿ ಅರ್ಥಮಾಡಿಕೊಳ್ಳಬಲ್ಲೆ. 0
Nā-u a--g-ḷa-ne--- -e-nāgi -r-h-mā-----ḷaba-le. N--- a------------ c------ a------------------- N-n- a-u-a-a-n-l-ā c-n-ā-i a-t-a-ā-i-o-ḷ-b-l-e- ----------------------------------------------- Nānu avugaḷannellā cennāgi arthamāḍikoḷḷaballe.
Men å snakke og skrive er vanskeleg. ಆ-----ಾತನಾಡು--ದ- ಮತ--ು-ಬರೆ-ುವುದು----ಟ. ಆ--- ಮ---------- ಮ---- ಬ-------- ಕ---- ಆ-ರ- ಮ-ತ-ಾ-ು-ು-ು ಮ-್-ು ಬ-ೆ-ು-ು-ು ಕ-್-. -------------------------------------- ಆದರೆ ಮಾತನಾಡುವುದು ಮತ್ತು ಬರೆಯುವುದು ಕಷ್ಟ. 0
Ā-a-e m--a----v--- -at-u-ba-eyuv--u-k----. Ā---- m----------- m---- b--------- k----- Ā-a-e m-t-n-ḍ-v-d- m-t-u b-r-y-v-d- k-ṣ-a- ------------------------------------------ Ādare mātanāḍuvudu mattu bareyuvudu kaṣṭa.
Eg gjer mange feil. ನ--- ಇನ್ನೂ-ಸಹ -ು-ಬಾ-ತಪ್ಪುಗ--್ನು ಮ-ಡುತ---ನ-. ನ--- ಇ---- ಸ- ತ---- ತ---------- ಮ---------- ನ-ನ- ಇ-್-ೂ ಸ- ತ-ಂ-ಾ ತ-್-ು-ಳ-್-ು ಮ-ಡ-ತ-ತ-ನ-. ------------------------------------------- ನಾನು ಇನ್ನೂ ಸಹ ತುಂಬಾ ತಪ್ಪುಗಳನ್ನು ಮಾಡುತ್ತೇನೆ. 0
Nā-u---n- saha--umbā-ta-p-gaḷ--nu mā--ttē-e. N--- i--- s--- t---- t----------- m--------- N-n- i-n- s-h- t-m-ā t-p-u-a-a-n- m-ḍ-t-ē-e- -------------------------------------------- Nānu innū saha tumbā tappugaḷannu māḍuttēne.
Det er fint om du rettar på meg. ದಯ--ಟ--ು ನನ-ನ ತ--ಪುಗಳನ-ನ--ಯ---ಗಲ--ಸರ--ಡಿಸ-. ದ------- ನ--- ತ---------- ಯ------ ಸ-------- ದ-ವ-ಟ-ಟ- ನ-್- ತ-್-ು-ಳ-್-ು ಯ-ವ-ಗ-ೂ ಸ-ಿ-ಡ-ಸ-. ------------------------------------------- ದಯವಿಟ್ಟು ನನ್ನ ತಪ್ಪುಗಳನ್ನು ಯಾವಾಗಲೂ ಸರಿಪಡಿಸಿ. 0
D-ya--ṭ-u --n-a --pp-gaḷ---u---vāga-ū -arip--i-i. D-------- n---- t----------- y------- s---------- D-y-v-ṭ-u n-n-a t-p-u-a-a-n- y-v-g-l- s-r-p-ḍ-s-. ------------------------------------------------- Dayaviṭṭu nanna tappugaḷannu yāvāgalū saripaḍisi.
Uttalen din er veldig bra. ನಿಮ್- --್--ರಣೆ ಸಾ-ಷ-ಟ- ಚ-ನ್ನಾ-ಿದೆ. ನ---- ಉ------- ಸ------ ಚ---------- ನ-ಮ-ಮ ಉ-್-ಾ-ಣ- ಸ-ಕ-್-ು ಚ-ನ-ನ-ಗ-ದ-. ---------------------------------- ನಿಮ್ಮ ಉಚ್ಚಾರಣೆ ಸಾಕಷ್ಟು ಚೆನ್ನಾಗಿದೆ. 0
Nim'ma -cc--a----ā--ṣ-- -e-n-g--e. N----- u------- s------ c--------- N-m-m- u-c-r-ṇ- s-k-ṣ-u c-n-ā-i-e- ---------------------------------- Nim'ma uccāraṇe sākaṣṭu cennāgide.
Du har litt aksent. ನ-ಮ---ಮ-ತಿ---ಾ-ಿಯ-್-ಿ--್ವ--ಪ-ವ-ಯತ್ಯಾಸ -ದ-. ನ---- ಮ---- ಧ-------- ಸ----- ವ------- ಇ--- ನ-ಮ-ಮ ಮ-ತ-ನ ಧ-ಟ-ಯ-್-ಿ ಸ-ವ-್- ವ-ಯ-್-ಾ- ಇ-ೆ- ------------------------------------------ ನಿಮ್ಮ ಮಾತಿನ ಧಾಟಿಯಲ್ಲಿ ಸ್ವಲ್ಪ ವ್ಯತ್ಯಾಸ ಇದೆ. 0
Nim--a --ti-- -h-ṭi---l---v--pa-vyat-ā---i--. N----- m----- d--------- s----- v------- i--- N-m-m- m-t-n- d-ā-i-a-l- s-a-p- v-a-y-s- i-e- --------------------------------------------- Nim'ma mātina dhāṭiyalli svalpa vyatyāsa ide.
Eg kan høyre kvar du kjem frå. ನ-ವು-ಎಲ್ಲ-ಂದ ಬಂ-ಿ-್-ೀ-ಿ ಎಂಬ-ದ- -ನರ-ಗೆ -ೂತ್---ುತ--ದೆ. ನ--- ಎ------ ಬ--------- ಎ----- ಜ----- ಗ------------- ನ-ವ- ಎ-್-ಿ-ದ ಬ-ದ-ದ-ದ-ರ- ಎ-ಬ-ದ- ಜ-ರ-ಗ- ಗ-ತ-ತ-ಗ-ತ-ತ-ೆ- ---------------------------------------------------- ನೀವು ಎಲ್ಲಿಂದ ಬಂದಿದ್ದೀರಿ ಎಂಬುದು ಜನರಿಗೆ ಗೂತ್ತಾಗುತ್ತದೆ. 0
Nīvu ---i--- ---d-d--r-----udu -ana---e g---ā--tta--. N--- e------ b--------- e----- j------- g------------ N-v- e-l-n-a b-n-i-d-r- e-b-d- j-n-r-g- g-t-ā-u-t-d-. ----------------------------------------------------- Nīvu ellinda bandiddīri embudu janarige gūttāguttade.
Kva er morsmålet ditt? ನ-----ಮಾ--ಭ-ಷೆ -ಾ-ುದು? ನ---- ಮ------- ಯ------ ನ-ಮ-ಮ ಮ-ತ-ಭ-ಷ- ಯ-ವ-ದ-? ---------------------- ನಿಮ್ಮ ಮಾತೃಭಾಷೆ ಯಾವುದು? 0
Nim'----ā----hāṣe y--udu? N----- m--------- y------ N-m-m- m-t-̥-h-ṣ- y-v-d-? ------------------------- Nim'ma mātr̥bhāṣe yāvudu?
Går du på språkkurs? ನ-ವು-ಭ-ಷ--ತರಗತಿಗಳ-ಗ- ----ತ್-ೀರ-? ನ--- ಭ--- ತ--------- ಹ---------- ನ-ವ- ಭ-ಷ- ತ-ಗ-ಿ-ಳ-ಗ- ಹ-ಗ-ತ-ತ-ರ-? -------------------------------- ನೀವು ಭಾಷಾ ತರಗತಿಗಳಿಗೆ ಹೋಗುತ್ತೀರಾ? 0
Nīvu b-āṣā ---aga--gaḷ--e ---u-t---? N--- b---- t------------- h--------- N-v- b-ā-ā t-r-g-t-g-ḷ-g- h-g-t-ī-ā- ------------------------------------ Nīvu bhāṣā taragatigaḷige hōguttīrā?
Kva lærebok brukar du? ನ-ವ--ಯ---ಪ-್ಯ------ವನ-ನು-ಉ-ಯೋ-ಿಸ--್-ೀ-ಿ? ನ--- ಯ-- ಪ-------------- ಉ-------------- ನ-ವ- ಯ-ವ ಪ-್-ಪ-ಸ-ತ-ವ-್-ು ಉ-ಯ-ಗ-ಸ-ತ-ತ-ರ-? ---------------------------------------- ನೀವು ಯಾವ ಪಠ್ಯಪುಸ್ತಕವನ್ನು ಉಪಯೋಗಿಸುತ್ತೀರಿ? 0
Nīv- yā-a p-ṭh--p---ak-v--nu------gis---ī-i? N--- y--- p----------------- u-------------- N-v- y-v- p-ṭ-y-p-s-a-a-a-n- u-a-ō-i-u-t-r-? -------------------------------------------- Nīvu yāva paṭhyapustakavannu upayōgisuttīri?
Eg hugsar ikkje i farten. ಪ-್--ುಸ್ತ-- -ೆಸರ- ನ-ಗೆ-ಸ---ದಲ----ನ-ನ-ಿನಲ--ಿ-ಇ--ಲ. ಪ---------- ಹ---- ನ--- ಸ-------- ನ--------- ಇ---- ಪ-್-ಪ-ಸ-ತ-ದ ಹ-ಸ-ು ನ-ಗ- ಸ-್-ದ-್-ಿ ನ-ನ-ಿ-ಲ-ಲ- ಇ-್-. ------------------------------------------------- ಪಠ್ಯಪುಸ್ತಕದ ಹೆಸರು ನನಗೆ ಸದ್ಯದಲ್ಲಿ ನೆನಪಿನಲ್ಲಿ ಇಲ್ಲ. 0
Pa-h-ap-s-a--da h--aru -------sad-a-a-li-nen----al-i --l-. P-------------- h----- n----- s--------- n---------- i---- P-ṭ-y-p-s-a-a-a h-s-r- n-n-g- s-d-a-a-l- n-n-p-n-l-i i-l-. ---------------------------------------------------------- Paṭhyapustakada hesaru nanage sadyadalli nenapinalli illa.
Eg hugsar ikkje tittelen. ಪಠ---ು-------ೆ-ರು ನ-ಗೆ-ಜ್ಞ------ೆ -ರ--್-ಿ---. ಪ---------- ಹ---- ನ--- ಜ--------- ಬ---------- ಪ-್-ಪ-ಸ-ತ-ದ ಹ-ಸ-ು ನ-ಗ- ಜ-ಞ-ಪ-ಕ-ಕ- ಬ-ು-್-ಿ-್-. --------------------------------------------- ಪಠ್ಯಪುಸ್ತಕದ ಹೆಸರು ನನಗೆ ಜ್ಞಾಪಕಕ್ಕೆ ಬರುತ್ತಿಲ್ಲ. 0
Pa-h-ap-s-ak--- he---u n----e -ñ----akk- b---t-illa. P-------------- h----- n----- j--------- b---------- P-ṭ-y-p-s-a-a-a h-s-r- n-n-g- j-ā-a-a-k- b-r-t-i-l-. ---------------------------------------------------- Paṭhyapustakada hesaru nanage jñāpakakke baruttilla.
Eg har gløymt det. ನ--- ----ನ---ರೆ-ು--ಿಟ-ಟ--್--ನ-. ನ--- ಅ----- ಮ---- ಬ------------ ನ-ನ- ಅ-ನ-ನ- ಮ-ೆ-ು ಬ-ಟ-ಟ-ದ-ದ-ನ-. ------------------------------- ನಾನು ಅದನ್ನು ಮರೆತು ಬಿಟ್ಟಿದ್ದೇನೆ. 0
N-n---dann---ar--u--i--i-d-n-. N--- a----- m----- b---------- N-n- a-a-n- m-r-t- b-ṭ-i-d-n-. ------------------------------ Nānu adannu maretu biṭṭiddēne.

Germanske språk

Dei germanske språka høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien. Denne språkgruppa har fonologiske kjenneteikn. Forskjellar i lydsystemet skil desse språka frå andre språk. Det finst om lag 15 germanske språk. Dei er morsmålet til 500 millionar menneske over heile verda. Talet på einskildspråk er vanskeleg å fastsetje. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Det viktigaste germanske språket er engelsk. 350 millionar menneske i verda har det som morsmål. Så kjem tysk og nederlandsk. Dei germanske språka blir delte inn i ulike undegrupper. Det finst nordgermanske, vestgermanske og austgermanske språk. Nordgermanske språk er dei skandinaviske språka. Engelsk, tysk og nederlandsk er dei vestgermanske språka. Dei austgermanske språka er alle utdøydde. Til desse høyrte til dømes gotisk. Kolonialiseringa har breidd dei germanske språka ut over heile verda. Difor blir nederlandsk forstått i Karibia og Sør-Afrika. Alle dei germanske språka kjem frå same rota. Men det er ikkje klart om det fanst eit einskapleg opphavsspråk. Og elles finst det berre nokre få gamle germanske tekstar. Ulikt dei romanske språka, finst det knapt kjelder. Difor er det vanskelegare å forske på dei germanske språka. Vi veit nokså lite om kulturen til germanarane òg. Dei germanske folka var ikkje éin einskap. Det fanst ingen sams identitet. Difor må vitskapen stole på andre kjelder. Utan grekarane og romarane ville vi visst lite om germanarane!
Visste du?
Katalansk er et medlem av den Romanske språkfamilien. Det er nært i slekt med Spansk, Fransk og Italiensk. Det snakkes i Andorra, Catalonia-regionen i Spania og på Balearene. Katalansk snakkes også i deler av Aragon og Valencia. Det er i alt 12 millioner mennesker som snakker eller forstår Katalansk. Språket oppsto i Pyreneene regionen mellom det 8. og 10. århundre. Det spredte seg deretter til sør og øst gjennom territoriale erobringer. Det er viktig å merke seg at Katalansk ikke er en dialekt av Spansk. Det er utviklet fra Vulgærlatin og er ansett som et selvstendig språk. Så, Spanjoler og latinamerikanere forstår ikke automatisk dette språket. Strukturen i Katalansk ligner veldig på andre i det Romanske språk. Men det er også noen ting som ikke forekommer i andre språk. De som snakker Katalansk er veldig stolt av språket sitt. At folk skal lære seg Katalansk, har vært fremmet av politiske grupper i et par århundrer. Lær Katalansk - dette språket har en framtid!