Ordliste

nn Learning foreign languages   »   bg Изучаване на чужди езици

23 [tjuetre]

Learning foreign languages

Learning foreign languages

23 [двайсет и три]

23 [dvayset i tri]

Изучаване на чужди езици

[Izuchavane na chuzhdi yezitsi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Kvar har du lært spansk? Къ-е---- учил- ---а-ск-? К--- с-- у---- и-------- К-д- с-е у-и-и и-п-н-к-? ------------------------ Къде сте учили испански? 0
Ky---st--uchil---spans-i? K--- s-- u----- i-------- K-d- s-e u-h-l- i-p-n-k-? ------------------------- Kyde ste uchili ispanski?
Snakkar du portugisisk òg? М-ж--е-л---а-го-о--т--и-по---г----и? М----- л- д- г------- и п----------- М-ж-т- л- д- г-в-р-т- и п-р-у-а-с-и- ------------------------------------ Можете ли да говорите и португалски? 0
Mozhe-e l---a -----it--i --r-ug-lski? M------ l- d- g------- i p----------- M-z-e-e l- d- g-v-r-t- i p-r-u-a-s-i- ------------------------------------- Mozhete li da govorite i portugalski?
Ja, og så kan eg litt italiensk. Д-,---во---- м-л-- ---ли-----. Д-- г----- и м---- и---------- Д-, г-в-р- и м-л-о и-а-и-н-к-. ------------------------------ Да, говоря и малко италиански. 0
Da, g-----a-----l-o ---li--s--. D-- g------ i m---- i---------- D-, g-v-r-a i m-l-o i-a-i-n-k-. ------------------------------- Da, govorya i malko italianski.
Eg synest du snakkar veldig bra. Ми-л---ч- го-о---- много--о--е. М----- ч- г------- м---- д----- М-с-я- ч- г-в-р-т- м-о-о д-б-е- ------------------------------- Мисля, че говорите много добре. 0
M-s--a----e--o-orit- m---o d-b-e. M------ c-- g------- m---- d----- M-s-y-, c-e g-v-r-t- m-o-o d-b-e- --------------------------------- Mislya, che govorite mnogo dobre.
Språka liknar på kvarandre. Ез--и-е-са-д-с---б-и---. Е------ с- д---- б------ Е-и-и-е с- д-с-а б-и-к-. ------------------------ Езиците са доста близки. 0
Ezi--ite-sa-do-ta --izk-. E------- s- d---- b------ E-i-s-t- s- d-s-a b-i-k-. ------------------------- Ezitsite sa dosta blizki.
Eg kan godt forstå dei. Аз м-га-д- ги -а--ир---д----. А- м--- д- г- р------- д----- А- м-г- д- г- р-з-и-а- д-б-е- ----------------------------- Аз мога да ги разбирам добре. 0
Az----- ----i r-z--r-- -obr-. A- m--- d- g- r------- d----- A- m-g- d- g- r-z-i-a- d-b-e- ----------------------------- Az moga da gi razbiram dobre.
Men å snakke og skrive er vanskeleg. Но -ов-р-не-о-и п-сан--о--- т-уд-и. Н- г--------- и п------- с- т------ Н- г-в-р-н-т- и п-с-н-т- с- т-у-н-. ----------------------------------- Но говоренето и писането са трудни. 0
No go---ene---i-p-sa-e-o s- -r-dn-. N- g--------- i p------- s- t------ N- g-v-r-n-t- i p-s-n-t- s- t-u-n-. ----------------------------------- No govoreneto i pisaneto sa trudni.
Eg gjer mange feil. Вс----- ------м-ого -р-ш--. В-- о-- п---- м---- г------ В-е о-е п-а-я м-о-о г-е-к-. --------------------------- Все още правя много грешки. 0
Vs- o-hc-e-p---y- mno-o-gr-sh-i. V-- o----- p----- m---- g------- V-e o-h-h- p-a-y- m-o-o g-e-h-i- -------------------------------- Vse oshche pravya mnogo greshki.
Det er fint om du rettar på meg. Моля, -о-р-вя-т- -е -и----. М---- п--------- м- в------ М-л-, п-п-а-я-т- м- в-н-г-. --------------------------- Моля, поправяйте ме винаги. 0
Mol----p-pravy--t------ina--. M----- p---------- m- v------ M-l-a- p-p-a-y-y-e m- v-n-g-. ----------------------------- Molya, popravyayte me vinagi.
Uttalen din er veldig bra. Пр-и---шен---о Ви --мн--- д--р-. П------------- В- е м---- д----- П-о-з-о-е-и-т- В- е м-о-о д-б-о- -------------------------------- Произношението Ви е много добро. 0
P--i-n-sh---eto V- y- ---g- -o-ro. P-------------- V- y- m---- d----- P-o-z-o-h-n-e-o V- y- m-o-o d-b-o- ---------------------------------- Proiznoshenieto Vi ye mnogo dobro.
Du har litt aksent. Има-е----б ак----. И---- с--- а------ И-а-е с-а- а-ц-н-. ------------------ Имате слаб акцент. 0
Imat---l-b a--s-nt. I---- s--- a------- I-a-e s-a- a-t-e-t- ------------------- Imate slab aktsent.
Eg kan høyre kvar du kjem frå. Ра----- с- -тк-де -те. Р------ с- о----- с--- Р-з-и-а с- о-к-д- с-е- ---------------------- Разбира се откъде сте. 0
Razbira-se-ot-yd- -te. R------ s- o----- s--- R-z-i-a s- o-k-d- s-e- ---------------------- Razbira se otkyde ste.
Kva er morsmålet ditt? К--ъ----м-й-ин-я---- --и-? К---- е м-------- В- е---- К-к-в е м-й-и-и-т В- е-и-? -------------------------- Какъв е майчиният Ви език? 0
K-k----- -ayc-i--y-- Vi -ezik? K---- y- m---------- V- y----- K-k-v y- m-y-h-n-y-t V- y-z-k- ------------------------------ Kakyv ye maychiniyat Vi yezik?
Går du på språkkurs? Посещ-вате-л- ез---в----с? П--------- л- е----- к---- П-с-щ-в-т- л- е-и-о- к-р-? -------------------------- Посещавате ли езиков курс? 0
Pose-h-h--at-----ye-i--v--u-s? P------------ l- y------ k---- P-s-s-c-a-a-e l- y-z-k-v k-r-? ------------------------------ Poseshchavate li yezikov kurs?
Kva lærebok brukar du? Кой-у-е-ник изпо---а-е? К-- у------ и---------- К-й у-е-н-к и-п-л-в-т-? ----------------------- Кой учебник използвате? 0
K-- u----ni- i--olz---e? K-- u------- i---------- K-y u-h-b-i- i-p-l-v-t-? ------------------------ Koy uchebnik izpolzvate?
Eg hugsar ikkje i farten. В м--е--а-------я-к-к -е к-з-а. В м------ н- з--- к-- с- к----- В м-м-н-а н- з-а- к-к с- к-з-а- ------------------------------- В момента не зная как се казва. 0
V-mo---t---e zn----kak--e----v-. V m------ n- z---- k-- s- k----- V m-m-n-a n- z-a-a k-k s- k-z-a- -------------------------------- V momenta ne znaya kak se kazva.
Eg hugsar ikkje tittelen. Н- с- ----- за --г----е-о. Н- с- с---- з- з---------- Н- с- с-щ-м з- з-г-а-и-т-. -------------------------- Не се сещам за заглавието. 0
N-----se-h---- -a ----avi---. N- s- s------- z- z---------- N- s- s-s-c-a- z- z-g-a-i-t-. ----------------------------- Ne se seshcham za zaglavieto.
Eg har gløymt det. Забрави----. З------- г-- З-б-а-и- г-. ------------ Забравих го. 0
Zabra-ik--go. Z-------- g-- Z-b-a-i-h g-. ------------- Zabravikh go.

Germanske språk

Dei germanske språka høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien. Denne språkgruppa har fonologiske kjenneteikn. Forskjellar i lydsystemet skil desse språka frå andre språk. Det finst om lag 15 germanske språk. Dei er morsmålet til 500 millionar menneske over heile verda. Talet på einskildspråk er vanskeleg å fastsetje. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Det viktigaste germanske språket er engelsk. 350 millionar menneske i verda har det som morsmål. Så kjem tysk og nederlandsk. Dei germanske språka blir delte inn i ulike undegrupper. Det finst nordgermanske, vestgermanske og austgermanske språk. Nordgermanske språk er dei skandinaviske språka. Engelsk, tysk og nederlandsk er dei vestgermanske språka. Dei austgermanske språka er alle utdøydde. Til desse høyrte til dømes gotisk. Kolonialiseringa har breidd dei germanske språka ut over heile verda. Difor blir nederlandsk forstått i Karibia og Sør-Afrika. Alle dei germanske språka kjem frå same rota. Men det er ikkje klart om det fanst eit einskapleg opphavsspråk. Og elles finst det berre nokre få gamle germanske tekstar. Ulikt dei romanske språka, finst det knapt kjelder. Difor er det vanskelegare å forske på dei germanske språka. Vi veit nokså lite om kulturen til germanarane òg. Dei germanske folka var ikkje éin einskap. Det fanst ingen sams identitet. Difor må vitskapen stole på andre kjelder. Utan grekarane og romarane ville vi visst lite om germanarane!
Visste du?
Katalansk er et medlem av den Romanske språkfamilien. Det er nært i slekt med Spansk, Fransk og Italiensk. Det snakkes i Andorra, Catalonia-regionen i Spania og på Balearene. Katalansk snakkes også i deler av Aragon og Valencia. Det er i alt 12 millioner mennesker som snakker eller forstår Katalansk. Språket oppsto i Pyreneene regionen mellom det 8. og 10. århundre. Det spredte seg deretter til sør og øst gjennom territoriale erobringer. Det er viktig å merke seg at Katalansk ikke er en dialekt av Spansk. Det er utviklet fra Vulgærlatin og er ansett som et selvstendig språk. Så, Spanjoler og latinamerikanere forstår ikke automatisk dette språket. Strukturen i Katalansk ligner veldig på andre i det Romanske språk. Men det er også noen ting som ikke forekommer i andre språk. De som snakker Katalansk er veldig stolt av språket sitt. At folk skal lære seg Katalansk, har vært fremmet av politiske grupper i et par århundrer. Lær Katalansk - dette språket har en framtid!