Ordliste

nn Learning foreign languages   »   mk Учење на странски јазици

23 [tjuetre]

Learning foreign languages

Learning foreign languages

23 [дваесет и три]

23 [dvayesyet i tri]

Учење на странски јазици

[Oochyeњye na stranski јazitzi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Kvar har du lært spansk? Ка---у-е--е--пан---? К--- у----- ш------- К-д- у-е-т- ш-а-с-и- -------------------- Каде учевте шпански? 0
K---e o-chye---e -h-a-ski? K---- o--------- s-------- K-d-e o-c-y-v-y- s-p-n-k-? -------------------------- Kadye oochyevtye shpanski?
Snakkar du portugisisk òg? З-а-т--л----то -а---и п---угал-ки? З----- л- и--- т--- и п----------- З-а-т- л- и-т- т-к- и п-р-у-а-с-и- ---------------------------------- Знаете ли исто така и португалски? 0
Z-ay-ty- ----s----ak- i-p---o---als-i? Z------- l- i--- t--- i p------------- Z-a-e-y- l- i-t- t-k- i p-r-o-g-a-s-i- -------------------------------------- Znayetye li isto taka i portoogualski?
Ja, og så kan eg litt italiensk. Д-,-- -с-----ка ---м---н-----ита-ијан-ки. Д-- а и--- т--- з--- и н---- и----------- Д-, а и-т- т-к- з-а- и н-ш-о и-а-и-а-с-и- ----------------------------------------- Да, а исто така знам и нешто италијански. 0
D-,-a -s-o---ka zn-----n-e-ht----a---a--ki. D-- a i--- t--- z--- i n------ i----------- D-, a i-t- t-k- z-a- i n-e-h-o i-a-i-a-s-i- ------------------------------------------- Da, a isto taka znam i nyeshto italiјanski.
Eg synest du snakkar veldig bra. Ја- --сл-м--е-а Вие -----в--- м-о-у-д-бро. Ј-- м----- д--- В-- з-------- м---- д----- Ј-с м-с-а- д-к- В-е з-о-у-а-е м-о-у д-б-о- ------------------------------------------ Јас мислам дека Вие зборувате многу добро. 0
Јa--mi-la- dyek--Viye--bo-----ty-------o--d-b--. Ј-- m----- d---- V--- z---------- m------ d----- Ј-s m-s-a- d-e-a V-y- z-o-o-v-t-e m-o-u-o d-b-o- ------------------------------------------------ Јas mislam dyeka Viye zboroovatye mnoguoo dobro.
Språka liknar på kvarandre. Ја--ците се прилич-------ни. Ј------- с- п------- с------ Ј-з-ц-т- с- п-и-и-н- с-и-н-. ---------------------------- Јазиците се прилично слични. 0
Ј--i---ty----- pr-lic--o sl----i. Ј--------- s-- p-------- s------- Ј-z-t-i-y- s-e p-i-i-h-o s-i-h-i- --------------------------------- Јazitzitye sye prilichno slichni.
Eg kan godt forstå dei. Ј-с м-ж---до-ро да--и --з--ра-. Ј-- м---- д---- д- г- р-------- Ј-с м-ж-м д-б-о д- г- р-з-е-а-. ------------------------------- Јас можам добро да ги разберам. 0
Ј-s ---am-d---- da-g-i-ra-byer-m. Ј-- m---- d---- d- g-- r--------- Ј-s m-ʐ-m d-b-o d- g-i r-z-y-r-m- --------------------------------- Јas moʐam dobro da gui razbyeram.
Men å snakke og skrive er vanskeleg. Н--г-в----ет- и п-ш--ањ------те---. Н- г--------- и п--------- е т----- Н- г-в-р-њ-т- и п-ш-в-њ-т- е т-ш-о- ----------------------------------- Но говорењето и пишувањето е тешко. 0
N- gu----y-њy--o i p-----v---e---ye--yesh--. N- g------------ i p------------ y- t------- N- g-o-o-y-њ-e-o i p-s-o-v-њ-e-o y- t-e-h-o- -------------------------------------------- No guovoryeњyeto i pishoovaњyeto ye tyeshko.
Eg gjer mange feil. Ја---ш-е---ав-м--н--у грешки. Ј-- у--- п----- м---- г------ Ј-с у-т- п-а-а- м-о-у г-е-к-. ----------------------------- Јас уште правам многу грешки. 0
Ј-s o---t-- p--va- m--guo-----yes-ki. Ј-- o------ p----- m------ g--------- Ј-s o-s-t-e p-a-a- m-o-u-o g-r-e-h-i- ------------------------------------- Јas ooshtye pravam mnoguoo guryeshki.
Det er fint om du rettar på meg. Ве-м--ам -------ј-е м---е---а-. В- м---- п--------- м- с------- В- м-л-м п-п-а-а-т- м- с-к-г-ш- ------------------------------- Ве молам поправајте ме секогаш. 0
V-----l-m-p-p-a---ty- m-e-s-e--g-as-. V-- m---- p---------- m-- s---------- V-e m-l-m p-p-a-a-t-e m-e s-e-o-u-s-. ------------------------------------- Vye molam popravaјtye mye syekoguash.
Uttalen din er veldig bra. Ваш--- и-г---р-е---с-ма-д-бар. В----- и------ е с----- д----- В-ш-о- и-г-в-р е с-с-м- д-б-р- ------------------------------ Вашиот изговор е сосема добар. 0
V-sh-ot --g--vo- ye-so--e-- -o--r. V------ i------- y- s------ d----- V-s-i-t i-g-o-o- y- s-s-e-a d-b-r- ---------------------------------- Vashiot izguovor ye sosyema dobar.
Du har litt aksent. Имате е--н ма- а--е--. И---- е--- м-- а------ И-а-е е-е- м-л а-ц-н-. ---------------------- Имате еден мал акцент. 0
Imat-- -----n---l -ktzy-nt. I----- y----- m-- a-------- I-a-y- y-d-e- m-l a-t-y-n-. --------------------------- Imatye yedyen mal aktzyent.
Eg kan høyre kvar du kjem frå. Чо-е--п-е--зна---од-ка-е-до---те. Ч---- п--------- о- к--- д------- Ч-в-к п-е-о-н-в- о- к-д- д-а-а-е- --------------------------------- Човек препознава од каде доаѓате. 0
C-ovy-----y---z-ava od k---e-do----ye. C------ p---------- o- k---- d-------- C-o-y-k p-y-p-z-a-a o- k-d-e d-a-a-y-. -------------------------------------- Chovyek pryepoznava od kadye doaѓatye.
Kva er morsmålet ditt? К-ј е ваши-т ма---н ја--к? К-- е в----- м----- ј----- К-ј е в-ш-о- м-ј-и- ј-з-к- -------------------------- Кој е вашиот мајчин јазик? 0
K-ј-ye-va--i-t maјch---ј-z-k? K-- y- v------ m------ ј----- K-ј y- v-s-i-t m-ј-h-n ј-z-k- ----------------------------- Koј ye vashiot maјchin јazik?
Går du på språkkurs? П-с-т-ва---л---урс ---ј----и? П--------- л- к--- з- ј------ П-с-т-в-т- л- к-р- з- ј-з-ц-? ----------------------------- Посетувате ли курс за јазици? 0
Po--et-ovat-- -i --ors -- ј-z--zi? P------------ l- k---- z- ј------- P-s-e-o-v-t-e l- k-o-s z- ј-z-t-i- ---------------------------------- Posyetoovatye li koors za јazitzi?
Kva lærebok brukar du? Ко-а--а-тавна-м-т-д- ја-к---ст-те? К--- н------- м----- ј- к--------- К-ј- н-с-а-н- м-т-д- ј- к-р-с-и-е- ---------------------------------- Која наставна метода ја користите? 0
K-јa--a--a--a m-etoda-јa ko-----tye? K--- n------- m------ ј- k---------- K-ј- n-s-a-n- m-e-o-a ј- k-r-s-i-y-? ------------------------------------ Koјa nastavna myetoda јa koristitye?
Eg hugsar ikkje i farten. В- м----то- н- зн---к--- с- ---а. В- м------- н- з--- к--- с- в---- В- м-м-н-о- н- з-а- к-к- с- в-к-. --------------------------------- Во моментов не знам како се вика. 0
Vo-m--y---o---ye z-a--k-----y---ik-. V- m-------- n-- z--- k--- s-- v---- V- m-m-e-t-v n-e z-a- k-k- s-e v-k-. ------------------------------------ Vo momyentov nye znam kako sye vika.
Eg hugsar ikkje tittelen. Н----ам да се-с-та- ---н-с--в-т. Н------ д- с- с---- н- н-------- Н-м-ж-м д- с- с-т-м н- н-с-о-о-. -------------------------------- Неможам да се сетам на насловот. 0
N-e-o--m da --- -y---- n- --s----t. N------- d- s-- s----- n- n-------- N-e-o-a- d- s-e s-e-a- n- n-s-o-o-. ----------------------------------- Nyemoʐam da sye syetam na naslovot.
Eg har gløymt det. Г---а-о-ав--. Г- з--------- Г- з-б-р-в-в- ------------- Го заборавив. 0
G---z---r--i-. G-- z--------- G-o z-b-r-v-v- -------------- Guo zaboraviv.

Germanske språk

Dei germanske språka høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien. Denne språkgruppa har fonologiske kjenneteikn. Forskjellar i lydsystemet skil desse språka frå andre språk. Det finst om lag 15 germanske språk. Dei er morsmålet til 500 millionar menneske over heile verda. Talet på einskildspråk er vanskeleg å fastsetje. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Det viktigaste germanske språket er engelsk. 350 millionar menneske i verda har det som morsmål. Så kjem tysk og nederlandsk. Dei germanske språka blir delte inn i ulike undegrupper. Det finst nordgermanske, vestgermanske og austgermanske språk. Nordgermanske språk er dei skandinaviske språka. Engelsk, tysk og nederlandsk er dei vestgermanske språka. Dei austgermanske språka er alle utdøydde. Til desse høyrte til dømes gotisk. Kolonialiseringa har breidd dei germanske språka ut over heile verda. Difor blir nederlandsk forstått i Karibia og Sør-Afrika. Alle dei germanske språka kjem frå same rota. Men det er ikkje klart om det fanst eit einskapleg opphavsspråk. Og elles finst det berre nokre få gamle germanske tekstar. Ulikt dei romanske språka, finst det knapt kjelder. Difor er det vanskelegare å forske på dei germanske språka. Vi veit nokså lite om kulturen til germanarane òg. Dei germanske folka var ikkje éin einskap. Det fanst ingen sams identitet. Difor må vitskapen stole på andre kjelder. Utan grekarane og romarane ville vi visst lite om germanarane!
Visste du?
Katalansk er et medlem av den Romanske språkfamilien. Det er nært i slekt med Spansk, Fransk og Italiensk. Det snakkes i Andorra, Catalonia-regionen i Spania og på Balearene. Katalansk snakkes også i deler av Aragon og Valencia. Det er i alt 12 millioner mennesker som snakker eller forstår Katalansk. Språket oppsto i Pyreneene regionen mellom det 8. og 10. århundre. Det spredte seg deretter til sør og øst gjennom territoriale erobringer. Det er viktig å merke seg at Katalansk ikke er en dialekt av Spansk. Det er utviklet fra Vulgærlatin og er ansett som et selvstendig språk. Så, Spanjoler og latinamerikanere forstår ikke automatisk dette språket. Strukturen i Katalansk ligner veldig på andre i det Romanske språk. Men det er også noen ting som ikke forekommer i andre språk. De som snakker Katalansk er veldig stolt av språket sitt. At folk skal lære seg Katalansk, har vært fremmet av politiske grupper i et par århundrer. Lær Katalansk - dette språket har en framtid!