Ordliste

nn At school   »   kn ಶಾಲೆಯಲ್ಲಿ

4 [fire]

At school

At school

೪ [ನಾಲ್ಕು]

4 [Nālku]

ಶಾಲೆಯಲ್ಲಿ

[śāleyalli]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kannada Spel Meir
Kvar er vi? ನಾವ--ಎ-್-- -ದ--ೇವ-? ನ-ವ- ಎಲ-ಲ- ಇದ-ದ-ವ-? ನ-ವ- ಎ-್-ಿ ಇ-್-ೇ-ೆ- ------------------- ನಾವು ಎಲ್ಲಿ ಇದ್ದೇವೆ? 0
n--u ell---ddēve? nāvu elli iddēve? n-v- e-l- i-d-v-? ----------------- nāvu elli iddēve?
Vi er på skulen. ನಾವು ಶಾ----್------ದೇವೆ. ನ-ವ- ಶ-ಲ-ಯಲ-ಲ- ಇದ-ದ-ವ-. ನ-ವ- ಶ-ಲ-ಯ-್-ಿ ಇ-್-ೇ-ೆ- ----------------------- ನಾವು ಶಾಲೆಯಲ್ಲಿ ಇದ್ದೇವೆ. 0
N--- ś-ley-ll- -d--ve. Nāvu śāleyalli iddēve. N-v- ś-l-y-l-i i-d-v-. ---------------------- Nāvu śāleyalli iddēve.
Vi har undervising. ನಮ---ತರ-ತಿ -ದೆ--ಾ-ಗಳ-ವ-. ನಮಗ- ತರಗತ- ಇದ-/ಪ-ಠಗಳ-ವ-. ನ-ಗ- ತ-ಗ-ಿ ಇ-ೆ-ಪ-ಠ-ಳ-ವ-. ------------------------ ನಮಗೆ ತರಗತಿ ಇದೆ/ಪಾಠಗಳಿವೆ. 0
Nam--e tar-g-ti ide-pāṭ-a--ḷ--e. Namage taragati ide/pāṭhagaḷive. N-m-g- t-r-g-t- i-e-p-ṭ-a-a-i-e- -------------------------------- Namage taragati ide/pāṭhagaḷive.
Det er elevane. ಅವ-- ----ಯ-ಥಿ೯--ು ಅವರ- ವ-ದ-ಯ-ಥ-೯ಗಳ- ಅ-ರ- ವ-ದ-ಯ-ಥ-೯-ಳ- ----------------- ಅವರು ವಿದ್ಯಾಥಿ೯ಗಳು 0
A-a-u-vid--t--9gaḷu Avaru vidyāthi9gaḷu A-a-u v-d-ā-h-9-a-u ------------------- Avaru vidyāthi9gaḷu
Det er læraren. ಅ-ರು -ಧ--ಾಪಕ-ು ಅವರ- ಅಧ-ಯ-ಪಕರ- ಅ-ರ- ಅ-್-ಾ-ಕ-ು -------------- ಅವರು ಅಧ್ಯಾಪಕರು 0
a-a-u --hyāp-k-ru avaru adhyāpakaru a-a-u a-h-ā-a-a-u ----------------- avaru adhyāpakaru
Det er klassen. ಅದ---ಂ-ು ---ತಿ. ಅದ- ಒ-ದ- ತರಗತ-. ಅ-ು ಒ-ದ- ತ-ಗ-ಿ- --------------- ಅದು ಒಂದು ತರಗತಿ. 0
ad--o--- -ara----. adu ondu taragati. a-u o-d- t-r-g-t-. ------------------ adu ondu taragati.
Kva gjer vi? ನಾ-ು ಏ-ು--ಾ-ುತ್-ಿದ್--ವೆ? ನ-ವ- ಏನ- ಮ-ಡ-ತ-ತ-ದ-ದ-ವ-? ನ-ವ- ಏ-ು ಮ-ಡ-ತ-ತ-ದ-ದ-ವ-? ------------------------ ನಾವು ಏನು ಮಾಡುತ್ತಿದ್ದೇವೆ? 0
Nāvu-ēn---ā---tid----? Nāvu ēnu māḍuttiddēve? N-v- ē-u m-ḍ-t-i-d-v-? ---------------------- Nāvu ēnu māḍuttiddēve?
Vi lærer ನಾ-ು -ಲಿಯ--್-ಿ-್ದ-ವೆ-. ನ-ವ- ಕಲ-ಯ-ತ-ತ-ದ-ದ-ವ-.. ನ-ವ- ಕ-ಿ-ು-್-ಿ-್-ೇ-ೆ-. ---------------------- ನಾವು ಕಲಿಯುತ್ತಿದ್ದೇವೆ.. 0
Nāv--kal--ut-id-----. Nāvu kaliyuttiddēve.. N-v- k-l-y-t-i-d-v-.- --------------------- Nāvu kaliyuttiddēve..
Vi lærer eit språk. ನಾ------ು--ಾಷ-ಯ-್ನ- ಕ---ುತ-ತಿದ್--ವ-. . ನ-ವ- ಒ-ದ- ಭ-ಷ-ಯನ-ನ- ಕಲ-ಯ-ತ-ತ-ದ-ದ-ವ-. . ನ-ವ- ಒ-ದ- ಭ-ಷ-ಯ-್-ು ಕ-ಿ-ು-್-ಿ-್-ೇ-ೆ- . -------------------------------------- ನಾವು ಒಂದು ಭಾಷೆಯನ್ನು ಕಲಿಯುತ್ತಿದ್ದೇವೆ. . 0
Nā-----d- b---e-ann- --l--utt----v-- . Nāvu ondu bhāṣeyannu kaliyuttiddēve. . N-v- o-d- b-ā-e-a-n- k-l-y-t-i-d-v-. . -------------------------------------- Nāvu ondu bhāṣeyannu kaliyuttiddēve. .
Eg lærer engelsk. ನಾನ---ಂ-್ಲ-ಷ್ ಕಲ-ಯುತ--ೇ-ೆ. ನ-ನ- ಇ-ಗ-ಲ-ಷ- ಕಲ-ಯ-ತ-ತ-ನ-. ನ-ನ- ಇ-ಗ-ಲ-ಷ- ಕ-ಿ-ು-್-ೇ-ೆ- -------------------------- ನಾನು ಇಂಗ್ಲಿಷ್ ಕಲಿಯುತ್ತೇನೆ. 0
N-nu ---li--ka-i--t-ēne. Nānu iṅgliṣ kaliyuttēne. N-n- i-g-i- k-l-y-t-ē-e- ------------------------ Nānu iṅgliṣ kaliyuttēne.
Du lærer spansk. ನ-ನು -್ಪ--ಿಷ- ಕಲಿ-ುತ್ತ--. ನ-ನ- ಸ-ಪ-ನ-ಷ- ಕಲ-ಯ-ತ-ತ-ಯ. ನ-ನ- ಸ-ಪ-ನ-ಷ- ಕ-ಿ-ು-್-ೀ-. ------------------------- ನೀನು ಸ್ಪಾನಿಷ್ ಕಲಿಯುತ್ತೀಯ. 0
Nī-- -p-n-ṣ------u-t---. Nīnu spāniṣ kaliyuttīya. N-n- s-ā-i- k-l-y-t-ī-a- ------------------------ Nīnu spāniṣ kaliyuttīya.
Han lærer tysk. ಅವ-- ಜ---ನ- ಕಲ-ಯ--್-ಾನೆ. ಅವನ- ಜರ-ಮನ- ಕಲ-ಯ-ತ-ತ-ನ-. ಅ-ನ- ಜ-್-ನ- ಕ-ಿ-ು-್-ಾ-ೆ- ------------------------ ಅವನು ಜರ್ಮನ್ ಕಲಿಯುತ್ತಾನೆ. 0
Avanu-j-r----k-l-y---ā--. Avanu jarman kaliyuttāne. A-a-u j-r-a- k-l-y-t-ā-e- ------------------------- Avanu jarman kaliyuttāne.
Vi lærer fransk. ನಾವ- ----ಂಚ- -ಲಿ-ು-----ೆ ನ-ವ- ಫ-ರ--ಚ- ಕಲ-ಯ-ತ-ತ-ವ- ನ-ವ- ಫ-ರ-ಂ-್ ಕ-ಿ-ು-್-ೇ-ೆ ------------------------ ನಾವು ಫ್ರೆಂಚ್ ಕಲಿಯುತ್ತೇವೆ 0
N-----hr------aliyu---ve Nāvu phren-c kaliyuttēve N-v- p-r-n-c k-l-y-t-ē-e ------------------------ Nāvu phren̄c kaliyuttēve
De lærer italiensk. ನ--ು -ಟ್ಯಾ-ಿ--್ ಕ-ಿ---್ತೀರಿ. ನ-ವ- ಇಟ-ಯ-ಲ-ಯನ- ಕಲ-ಯ-ತ-ತ-ರ-. ನ-ವ- ಇ-್-ಾ-ಿ-ನ- ಕ-ಿ-ು-್-ೀ-ಿ- ---------------------------- ನೀವು ಇಟ್ಯಾಲಿಯನ್ ಕಲಿಯುತ್ತೀರಿ. 0
n--u -ṭ-āl-ya- -al-y-t----. nīvu iṭyāliyan kaliyuttīri. n-v- i-y-l-y-n k-l-y-t-ī-i- --------------------------- nīvu iṭyāliyan kaliyuttīri.
Dei lærer russisk. ಅ--ುಗಳೆಲ-- ರ------ಕಲಿ-ುತ್----. ಅವರ-ಗಳ-ಲ-ಲ ರಷ-ಯನ- ಕಲ-ಯ-ತ-ತ-ರ-. ಅ-ರ-ಗ-ೆ-್- ರ-್-ನ- ಕ-ಿ-ು-್-ಾ-ೆ- ------------------------------ ಅವರುಗಳೆಲ್ಲ ರಷ್ಯನ್ ಕಲಿಯುತ್ತಾರೆ. 0
Ava----ḷ---- raṣ--- k-l---tt--e. Avarugaḷella raṣyan kaliyuttāre. A-a-u-a-e-l- r-ṣ-a- k-l-y-t-ā-e- -------------------------------- Avarugaḷella raṣyan kaliyuttāre.
Det er interessant å lære språk. ಭಾಷ-ಗಳನ-ನ- ---ಯ----ು ಸ-ವಾರಸ---ರ. ಭ-ಷ-ಗಳನ-ನ- ಕಲ-ಯ-ವ-ದ- ಸ-ವ-ರಸ-ಯಕರ. ಭ-ಷ-ಗ-ನ-ನ- ಕ-ಿ-ು-ು-ು ಸ-ವ-ರ-್-ಕ-. -------------------------------- ಭಾಷೆಗಳನ್ನು ಕಲಿಯುವುದು ಸ್ವಾರಸ್ಯಕರ. 0
Bh--egaḷannu k---y-vudu -v---s--ka-a. Bhāṣegaḷannu kaliyuvudu svārasyakara. B-ā-e-a-a-n- k-l-y-v-d- s-ā-a-y-k-r-. ------------------------------------- Bhāṣegaḷannu kaliyuvudu svārasyakara.
Vi vil gjerne forstå folk. ನ-ವ- ----್ನ- ಅ-್--ಮ--ಿ-ೊಳ-ಳಲ--ಇ--ಟಪಡ--್-ೇ-ೆ. ನ-ವ- ಜನರನ-ನ- ಅರ-ಥ ಮ-ಡ-ಕ-ಳ-ಳಲ- ಇಷ-ಟಪಡ-ತ-ತ-ವ-. ನ-ವ- ಜ-ರ-್-ು ಅ-್- ಮ-ಡ-ಕ-ಳ-ಳ-ು ಇ-್-ಪ-ು-್-ೇ-ೆ- -------------------------------------------- ನಾವು ಜನರನ್ನು ಅರ್ಥ ಮಾಡಿಕೊಳ್ಳಲು ಇಷ್ಟಪಡುತ್ತೇವೆ. 0
Nā-- j----an-u ar--- -āḍ--o--a-u-iṣṭa-aḍ-t--ve. Nāvu janarannu artha māḍikoḷḷalu iṣṭapaḍuttēve. N-v- j-n-r-n-u a-t-a m-ḍ-k-ḷ-a-u i-ṭ-p-ḍ-t-ē-e- ----------------------------------------------- Nāvu janarannu artha māḍikoḷḷalu iṣṭapaḍuttēve.
Vi vil gjerne snakke med folk. ನಾ-ು-ಜ----ಡನ- ಮ-ತ-ಾ--- ಇ---ಪ-ು------. ನ-ವ- ಜನರ--ಡನ- ಮ-ತನ-ಡಲ- ಇಷ-ಟಪಡ-ತ-ತ-ವ-. ನ-ವ- ಜ-ರ-ೂ-ನ- ಮ-ತ-ಾ-ಲ- ಇ-್-ಪ-ು-್-ೇ-ೆ- ------------------------------------- ನಾವು ಜನರೊಡನೆ ಮಾತನಾಡಲು ಇಷ್ಟಪಡುತ್ತೇವೆ. 0
N--u --naro---e -āta-ā-alu-iṣṭ-p--utt-v-. Nāvu janaroḍane mātanāḍalu iṣṭapaḍuttēve. N-v- j-n-r-ḍ-n- m-t-n-ḍ-l- i-ṭ-p-ḍ-t-ē-e- ----------------------------------------- Nāvu janaroḍane mātanāḍalu iṣṭapaḍuttēve.

Morsmålsdagen

Elskar du morsmålet ditt? Då bør du feire det for framtida! Og alltid den 21. februar! Det er den internasjonale morsmålsdagen. Sidan 2000 har han vore feira kvart år. UNESCO oppretta dagen. UNESCO er ein organisasjon i Dei sameinte nasjonane (FN). Dei er opptekne av emne kring vitskap, utdanning og kultur. UNESCO vil ta vare på den menneskelege kulturarven. Språk er òg kulturarv. Difor må dei bli verna, dyrka og fremja. Den 21. februar er dagen for språkleg mangfald. Det finst mellom 6000 og 7000 språk i verda. Halvparten av dei er utryddingstruga. Annakvar veke forsvinn eit språk for alltid. Kvart språk er ein dyrebar skatt av kunnskap. Kunnskapen til eit folk er samla i språket deira. Historia til ein nasjon speglar seg i språket. Røynsler og tradisjonar blir òg førte vidare i språka. Difor er morsmålet ein viktig del av den nasjonale identiteten. Når eit språk døyr ut, mistar vi meir enn berre ord. 21. februar er dagen for å minnast alt dette. Menneske bør forstå kor viktige språk er. Og dei bør tenkje over kva dei kan gjere for å ta vare på språk. Så vis språket ditt at det er viktig for deg! Kanskje du kan bake ei kake til språket ditt? Og skriv noko fint med sukkerglasuren. På morsmålet ditt, sjølvsagt!
Visste du?
Bosnisk er et Sør-Slavisk språk. Det snakkes hovedsakelig i Bosnia og Hercegovina. Det finnes talende også i Serbia, Kroatia, Makedonia og Montenegro. Bosnisk er morsmål for om lag 2,5 millioner mennesker. Det ligner veldig på Kroatisk og Serbisk. ordforråd, rettskriving og grammatikk er veldig likt i disse språkene. En som snakker Bosnisk kan forstå Serbisk og Kroatisk veldig lett. Status for det bosniske språket er derfor ofte diskutert. Noen språkforskere tviler på at Bosnisk faktisk er et eget språk. De hevder det bare er en dialekt av Serbokroatisk språk. Det er interessant med de mange utenlandske påvirkningene i Bosnisk. Området var i lang tid eid vekselsvis av Asia og Vesten. Dette er grunnen til at det er mange arabiske, tyrkiske og persiske begreper i vokabularet. Dette er faktisk veldig sjeldent i Slaviske språk, som gjør Bosnisk til et unikt språk.