Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   kn ಪ್ರಶ್ನೆಗಳನ್ನು ಕೇಳುವುದು ೧

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

೬೨ [ಅರವತ್ತೆರಡು]

62 [aravatteraḍu]

ಪ್ರಶ್ನೆಗಳನ್ನು ಕೇಳುವುದು ೧

praśnegaḷannu kēḷuvudu. 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kannada Spel Meir
lære ಕಲಿಯು----. ಕ_____ ಕ-ಿ-ು-ು-ು- ---------- ಕಲಿಯುವುದು. 0
Kal-y---d-. K__________ K-l-y-v-d-. ----------- Kaliyuvudu.
Lærer elevane mykje? ವ--್ಯ-ರ್-ಿ--ು -ು--ಾ--ಲ----ರ-? ವಿ______ ತುಂ_ ಕ_____ ವ-ದ-ಯ-ರ-ಥ-ಗ-ು ತ-ಂ-ಾ ಕ-ಿ-ು-ರ-? ----------------------------- ವಿದ್ಯಾರ್ಥಿಗಳು ತುಂಬಾ ಕಲಿಯುವರೆ? 0
V-dy-rt-iga-u tu-bā k-li-u--r-? V____________ t____ k__________ V-d-ā-t-i-a-u t-m-ā k-l-y-v-r-? ------------------------------- Vidyārthigaḷu tumbā kaliyuvare?
Nei, dei lærer lite. ಇಲ-ಲ,--ವ-- -ಡಿ-ೆ-ಕಲ--ು-್----. ಇ___ ಅ__ ಕ__ ಕ______ ಇ-್-, ಅ-ರ- ಕ-ಿ-ೆ ಕ-ಿ-ು-್-ಾ-ೆ- ----------------------------- ಇಲ್ಲ, ಅವರು ಕಡಿಮೆ ಕಲಿಯುತ್ತಾರೆ. 0
Il-a----ar- ------ ka--yut--re. I____ a____ k_____ k___________ I-l-, a-a-u k-ḍ-m- k-l-y-t-ā-e- ------------------------------- Illa, avaru kaḍime kaliyuttāre.
spørje ಪ--ಶ---ಸುವ-ದು ಪ್______ ಪ-ರ-್-ಿ-ು-ು-ು ------------- ಪ್ರಶ್ನಿಸುವುದು 0
Praś-is-vudu P___________ P-a-n-s-v-d- ------------ Praśnisuvudu
Spør du ofte læraren? ನ--ು-ಹ---ಚಾ-ಿ -ಧ್---ಕರಿ-ೆ ಪ್--್---ಳನ-ನ- ಕೇ-ು--ತೀ--? ನೀ_ ಹೆ___ ಅ______ ಪ್_______ ಕೇ_____ ನ-ವ- ಹ-ಚ-ಚ-ಗ- ಅ-್-ಾ-ಕ-ಿ-ೆ ಪ-ರ-್-ೆ-ಳ-್-ು ಕ-ಳ-ತ-ತ-ರ-? --------------------------------------------------- ನೀವು ಹೆಚ್ಚಾಗಿ ಅಧ್ಯಾಪಕರಿಗೆ ಪ್ರಶ್ನೆಗಳನ್ನು ಕೇಳುತ್ತೀರಾ? 0
nī-- he----i--dhy-pa-a-i---praś-egaḷ-n-- -ē---t--ā? n___ h______ a____________ p____________ k_________ n-v- h-c-ā-i a-h-ā-a-a-i-e p-a-n-g-ḷ-n-u k-ḷ-t-ī-ā- --------------------------------------------------- nīvu heccāgi adhyāpakarige praśnegaḷannu kēḷuttīrā?
Nei, eg spør han ikkje ofte. ಇ--ಲ- ನ--ು-----ಚಾಗಿ ಅಧ----ಕ------್-ಶ್ನೆಗ--್ನು-ಕೇ---ುದಿಲ--. ಇ___ ನಾ_ ಹೆ___ ಅ______ ಪ್_______ ಕೇ______ ಇ-್-, ನ-ನ- ಹ-ಚ-ಚ-ಗ- ಅ-್-ಾ-ಕ-ಿ-ೆ ಪ-ರ-್-ೆ-ಳ-್-ು ಕ-ಳ-ವ-ದ-ಲ-ಲ- ---------------------------------------------------------- ಇಲ್ಲ, ನಾನು ಹೆಚ್ಚಾಗಿ ಅಧ್ಯಾಪಕರಿಗೆ ಪ್ರಶ್ನೆಗಳನ್ನು ಕೇಳುವುದಿಲ್ಲ. 0
I-l-- -ān- he----i--dh-ā-akarige-pr-ś-e-a-ann- --ḷ----i-l-. I____ n___ h______ a____________ p____________ k___________ I-l-, n-n- h-c-ā-i a-h-ā-a-a-i-e p-a-n-g-ḷ-n-u k-ḷ-v-d-l-a- ----------------------------------------------------------- Illa, nānu heccāgi adhyāpakarige praśnegaḷannu kēḷuvudilla.
svare ಉತ-ತ-----ುದು. ಉ_______ ಉ-್-ರ-ಸ-ವ-ದ-. ------------- ಉತ್ತರಿಸುವುದು. 0
Uttar-s--udu. U____________ U-t-r-s-v-d-. ------------- Uttarisuvudu.
Svar, er du snill. ದಯವ-------ತ್-ರ ನೀಡ-. ದ____ ಉ___ ನೀ__ ದ-ವ-ಟ-ಟ- ಉ-್-ರ ನ-ಡ-. -------------------- ದಯವಿಟ್ಟು ಉತ್ತರ ನೀಡಿ. 0
D-yav-ṭṭ--ut-a-----ḍ-. D________ u_____ n____ D-y-v-ṭ-u u-t-r- n-ḍ-. ---------------------- Dayaviṭṭu uttara nīḍi.
Eg svarar. ನಾ-- --್ತರಿಸ-ತ-ತೇ-ೆ. ನಾ_ ಉ________ ನ-ನ- ಉ-್-ರ-ಸ-ತ-ತ-ನ-. -------------------- ನಾನು ಉತ್ತರಿಸುತ್ತೇನೆ. 0
N--u--tt--is-t----. N___ u_____________ N-n- u-t-r-s-t-ē-e- ------------------- Nānu uttarisuttēne.
jobbe ಕೆ-ಸ ಮಾ-ು--ದು ಕೆ__ ಮಾ___ ಕ-ಲ- ಮ-ಡ-ವ-ದ- ------------- ಕೆಲಸ ಮಾಡುವುದು 0
Kel--- --ḍ----u K_____ m_______ K-l-s- m-ḍ-v-d- --------------- Kelasa māḍuvudu
jobbar han no? ಈಗ ಅ-ನ--ಕೆಲ- ಮಾಡ-ತ---ದ--ಾನಾ? ಈ_ ಅ__ ಕೆ__ ಮಾ_______ ಈ- ಅ-ನ- ಕ-ಲ- ಮ-ಡ-ತ-ತ-ದ-ದ-ನ-? ---------------------------- ಈಗ ಅವನು ಕೆಲಸ ಮಾಡುತ್ತಿದ್ದಾನಾ? 0
ī-a-a--nu---las--m---t-idd---? ī__ a____ k_____ m____________ ī-a a-a-u k-l-s- m-ḍ-t-i-d-n-? ------------------------------ īga avanu kelasa māḍuttiddānā?
Ja, han held på å jobbe. ಹೌ-ು,-ಈಗ ---ು---ಲ---------ಿದ--ಾ-ೆ. ಹೌ__ ಈ_ ಅ__ ಕೆ__ ಮಾ_______ ಹ-ದ-, ಈ- ಅ-ನ- ಕ-ಲ- ಮ-ಡ-ತ-ತ-ದ-ದ-ನ-. ---------------------------------- ಹೌದು, ಈಗ ಅವನು ಕೆಲಸ ಮಾಡುತ್ತಿದ್ದಾನೆ. 0
Hau-u--īg---v--u-k-la-a m-ḍ-t-i-d--e. H_____ ī__ a____ k_____ m____________ H-u-u- ī-a a-a-u k-l-s- m-ḍ-t-i-d-n-. ------------------------------------- Haudu, īga avanu kelasa māḍuttiddāne.
kome ಬ-ುವುದ-. ಬ____ ಬ-ು-ು-ು- -------- ಬರುವುದು. 0
B---v-d-. B________ B-r-v-d-. --------- Baruvudu.
Kjem de? ನೀವು -ರ-ತ್ತ--ಾ? ನೀ_ ಬ_____ ನ-ವ- ಬ-ು-್-ೀ-ಾ- --------------- ನೀವು ಬರುತ್ತೀರಾ? 0
N--u--a--ttī--? N___ b_________ N-v- b-r-t-ī-ā- --------------- Nīvu baruttīrā?
Ja, vi kjem snart. ಹ-ದ-, ನಾ-- --- ----್ತೇವ-. ಹೌ__ ನಾ_ ಬೇ_ ಬ_____ ಹ-ದ-, ನ-ವ- ಬ-ಗ ಬ-ು-್-ೇ-ೆ- ------------------------- ಹೌದು, ನಾವು ಬೇಗ ಬರುತ್ತೇವೆ. 0
H-udu----v- -ēga -a-u--ē-e. H_____ n___ b___ b_________ H-u-u- n-v- b-g- b-r-t-ē-e- --------------------------- Haudu, nāvu bēga baruttēve.
bu ವ-ಸ-ಸು---ು. ವಾ_____ ವ-ಸ-ಸ-ವ-ದ-. ----------- ವಾಸಿಸುವುದು. 0
V----u-udu. V__________ V-s-s-v-d-. ----------- Vāsisuvudu.
Bur du i Berlin? ನ--ು-ಬ-----ಿನಲ-ಲಿ-ವ-ಸ-ಸ--್--ದ-ದ-ರ-? ನೀ_ ಬ______ ವಾ________ ನ-ವ- ಬ-್-ೀ-ಿ-ಲ-ಲ- ವ-ಸ-ಸ-ತ-ತ-ದ-ದ-ರ-? ----------------------------------- ನೀವು ಬರ್ಲೀನಿನಲ್ಲಿ ವಾಸಿಸುತ್ತಿದ್ದೀರಾ? 0
Nī-- -a-lī-i--l-i---s-sut-idd-rā? N___ b___________ v______________ N-v- b-r-ī-i-a-l- v-s-s-t-i-d-r-? --------------------------------- Nīvu barlīninalli vāsisuttiddīrā?
Ja, eg bur i Berlin. ಹೌದ-, -ಾನು ಬ-----ಿನಲ್ಲಿ ವಾ-ಿ-ು--ತ-ದ---ನ-. ಹೌ__ ನಾ_ ಬ______ ವಾ________ ಹ-ದ-, ನ-ನ- ಬ-್-ೀ-ಿ-ಲ-ಲ- ವ-ಸ-ಸ-ತ-ತ-ದ-ದ-ನ-. ----------------------------------------- ಹೌದು, ನಾನು ಬರ್ಲೀನಿನಲ್ಲಿ ವಾಸಿಸುತ್ತಿದ್ದೇನೆ. 0
H-u-u--n--u--a---nin-l-i-----s-tt-d-ēn-. H_____ n___ b___________ v______________ H-u-u- n-n- b-r-ī-i-a-l- v-s-s-t-i-d-n-. ---------------------------------------- Haudu, nānu barlīninalli vāsisuttiddēne.

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!