Ordliste

nn Learning foreign languages   »   lv Mācīties svešvalodas

23 [tjuetre]

Learning foreign languages

Learning foreign languages

23 [divdesmit trīs]

Mācīties svešvalodas

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Latvian Spel Meir
Kvar har du lært spansk? Ku- -ūs māc---tie--spā------od-? K-- J-- m--------- s---- v------ K-r J-s m-c-j-t-e- s-ā-u v-l-d-? -------------------------------- Kur Jūs mācījāties spāņu valodu? 0
Snakkar du portugisisk òg? V-i Jūs-----at--rī--ortu-āļu-v-l-d-? V-- J-- p----- a-- p-------- v------ V-i J-s p-o-a- a-ī p-r-u-ā-u v-l-d-? ------------------------------------ Vai Jūs protat arī portugāļu valodu? 0
Ja, og så kan eg litt italiensk. J---e- p--t- ar- --da-d---t--ieš---a--du. J-- e- p---- a-- n------ i------- v------ J-, e- p-o-u a-ī n-d-u-z i-ā-i-š- v-l-d-. ----------------------------------------- Jā, es protu arī nedaudz itāliešu valodu. 0
Eg synest du snakkar veldig bra. E-----ka-u- Jū- r-n---t-ļ--- ----. E- u------- J-- r------ ļ--- l---- E- u-s-a-u- J-s r-n-j-t ļ-t- l-b-. ---------------------------------- Es uzskatu, Jūs runājat ļoti labi. 0
Språka liknar på kvarandre. V-lo-a--i----mē------z--as. V------ i- s----- l-------- V-l-d-s i- s-m-r- l-d-ī-a-. --------------------------- Valodas ir samērā līdzīgas. 0
Eg kan godt forstå dei. Es-v-ru -ū- l-b---apr---. E- v--- J-- l--- s------- E- v-r- J-s l-b- s-p-a-t- ------------------------- Es varu Jūs labi saprast. 0
Men å snakke og skrive er vanskeleg. Be--runāt -n-r------ ir gr-ti. B-- r---- u- r------ i- g----- B-t r-n-t u- r-k-t-t i- g-ū-i- ------------------------------ Bet runāt un rakstīt ir grūti. 0
Eg gjer mange feil. E- pieļ---- --l -a-dz -ļ-d-. E- p------- v-- d---- k----- E- p-e-a-j- v-l d-u-z k-ū-u- ---------------------------- Es pieļauju vēl daudz kļūdu. 0
Det er fint om du rettar på meg. L-d-u---abojie- --ni -i--m--! L----- l------- m--- v------- L-d-u- l-b-j-e- m-n- v-e-m-r- ----------------------------- Lūdzu, labojiet mani vienmēr! 0
Uttalen din er veldig bra. Jūsu i-r----i- g---i ---a. J--- i----- i- g---- l---- J-s- i-r-n- i- g-u-i l-b-. -------------------------- Jūsu izruna ir gluži laba. 0
Du har litt aksent. Jum---- ne---ls ak---ts. J--- i- n------ a------- J-m- i- n-l-e-s a-c-n-s- ------------------------ Jums ir neliels akcents. 0
Eg kan høyre kvar du kjem frå. Va--p-tei-t,-no --r-e--s--ū----a-. V-- p------- n- k------- J-- e---- V-r p-t-i-t- n- k-r-e-e- J-s e-a-. ---------------------------------- Var pateikt, no kurienes Jūs esat. 0
Kva er morsmålet ditt? Kas i- J-s----im------o-a? K-- i- J--- d----- v------ K-s i- J-s- d-i-t- v-l-d-? -------------------------- Kas ir Jūsu dzimtā valoda? 0
Går du på språkkurs? Vai--ū- ap-e--ē-at ----du kur---? V-- J-- a--------- v----- k------ V-i J-s a-m-k-ē-a- v-l-d- k-r-u-? --------------------------------- Vai Jūs apmeklējat valodu kursus? 0
Kva lærebok brukar du? Kād- --cību--īdzek-- -ūs--z-a----a-? K--- m----- l------- J-- i---------- K-d- m-c-b- l-d-e-l- J-s i-m-n-o-a-? ------------------------------------ Kādu mācību līdzekli Jūs izmantojat? 0
Eg hugsar ikkje i farten. E--ac--irk-ī-nez-nu--k- to ---c. E- a-------- n------ k- t- s---- E- a-u-i-k-ī n-z-n-, k- t- s-u-. -------------------------------- Es acumirklī nezinu, kā to sauc. 0
Eg hugsar ikkje tittelen. E- -eva-u --cerēti-- no----umu. E- n----- a--------- n--------- E- n-v-r- a-c-r-t-e- n-s-u-u-u- ------------------------------- Es nevaru atcerēties nosaukumu. 0
Eg har gløymt det. E- to--smu a--m---is. E- t- e--- a--------- E- t- e-m- a-z-i-s-s- --------------------- Es to esmu aizmirsis. 0

Germanske språk

Dei germanske språka høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien. Denne språkgruppa har fonologiske kjenneteikn. Forskjellar i lydsystemet skil desse språka frå andre språk. Det finst om lag 15 germanske språk. Dei er morsmålet til 500 millionar menneske over heile verda. Talet på einskildspråk er vanskeleg å fastsetje. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Det viktigaste germanske språket er engelsk. 350 millionar menneske i verda har det som morsmål. Så kjem tysk og nederlandsk. Dei germanske språka blir delte inn i ulike undegrupper. Det finst nordgermanske, vestgermanske og austgermanske språk. Nordgermanske språk er dei skandinaviske språka. Engelsk, tysk og nederlandsk er dei vestgermanske språka. Dei austgermanske språka er alle utdøydde. Til desse høyrte til dømes gotisk. Kolonialiseringa har breidd dei germanske språka ut over heile verda. Difor blir nederlandsk forstått i Karibia og Sør-Afrika. Alle dei germanske språka kjem frå same rota. Men det er ikkje klart om det fanst eit einskapleg opphavsspråk. Og elles finst det berre nokre få gamle germanske tekstar. Ulikt dei romanske språka, finst det knapt kjelder. Difor er det vanskelegare å forske på dei germanske språka. Vi veit nokså lite om kulturen til germanarane òg. Dei germanske folka var ikkje éin einskap. Det fanst ingen sams identitet. Difor må vitskapen stole på andre kjelder. Utan grekarane og romarane ville vi visst lite om germanarane!
Visste du?
Katalansk er et medlem av den Romanske språkfamilien. Det er nært i slekt med Spansk, Fransk og Italiensk. Det snakkes i Andorra, Catalonia-regionen i Spania og på Balearene. Katalansk snakkes også i deler av Aragon og Valencia. Det er i alt 12 millioner mennesker som snakker eller forstår Katalansk. Språket oppsto i Pyreneene regionen mellom det 8. og 10. århundre. Det spredte seg deretter til sør og øst gjennom territoriale erobringer. Det er viktig å merke seg at Katalansk ikke er en dialekt av Spansk. Det er utviklet fra Vulgærlatin og er ansett som et selvstendig språk. Så, Spanjoler og latinamerikanere forstår ikke automatisk dette språket. Strukturen i Katalansk ligner veldig på andre i det Romanske språk. Men det er også noen ting som ikke forekommer i andre språk. De som snakker Katalansk er veldig stolt av språket sitt. At folk skal lære seg Katalansk, har vært fremmet av politiske grupper i et par århundrer. Lær Katalansk - dette språket har en framtid!