Ordliste

nn At the train station   »   hu A vasútállomáson

33 [trettitre]

At the train station

At the train station

33 [harminchárom]

A vasútállomáson

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hungarian Spel Meir
Når går neste tog til Berlin? Mi-or ---u--a----e--ez--von-t-Ber--nbe? M---- i---- a k-------- v---- B-------- M-k-r i-d-l a k-v-t-e-ő v-n-t B-r-i-b-? --------------------------------------- Mikor indul a következő vonat Berlinbe? 0
Når går neste tog til Paris? M-k----ndu--a -ö-----z- -o------r-z-b-? M---- i---- a k-------- v---- P-------- M-k-r i-d-l a k-v-t-e-ő v-n-t P-r-z-b-? --------------------------------------- Mikor indul a következő vonat Párizsba? 0
Når går neste tog til London? M--o- i---- --köv---ez- vo-at-L--do-ba? M---- i---- a k-------- v---- L-------- M-k-r i-d-l a k-v-t-e-ő v-n-t L-n-o-b-? --------------------------------------- Mikor indul a következő vonat Londonba? 0
Når går toget til Warsawa? Há-y-ór-------dul - -o--- -a-s-ba? H--- ó----- i---- a v---- V------- H-n- ó-a-o- i-d-l a v-n-t V-r-ó-a- ---------------------------------- Hány órakor indul a vonat Varsóba? 0
Når går toget til Stockholm? Há-- -ra-o--i--u- ---o-a- ---ck-ol---? H--- ó----- i---- a v---- S----------- H-n- ó-a-o- i-d-l a v-n-t S-o-k-o-m-a- -------------------------------------- Hány órakor indul a vonat Stockholmba? 0
Når går toget til Budapest? H--- -r--o- i-d-- a--o--- ---a------? H--- ó----- i---- a v---- B---------- H-n- ó-a-o- i-d-l a v-n-t B-d-p-s-r-? ------------------------------------- Hány órakor indul a vonat Budapestre? 0
Ein billett til Madrid, takk. Sz----n-- egy--egyet---d-i-b-. S-------- e-- j----- M-------- S-e-e-n-k e-y j-g-e- M-d-i-b-. ------------------------------ Szeretnék egy jegyet Madridba. 0
Ein billett til Praha, takk. S-ere---k ----jeg----P-á--b-. S-------- e-- j----- P------- S-e-e-n-k e-y j-g-e- P-á-á-a- ----------------------------- Szeretnék egy jegyet Prágába. 0
Ein billett til Bern, takk. Sz----n-k---y -e---- Ber--e. S-------- e-- j----- B------ S-e-e-n-k e-y j-g-e- B-r-b-. ---------------------------- Szeretnék egy jegyet Bernbe. 0
Når kjem toget til Wien? M-k-r-ér--zi- m---a -onat -écsb-? M---- é------ m-- a v---- B------ M-k-r é-k-z-k m-g a v-n-t B-c-b-? --------------------------------- Mikor érkezik meg a vonat Bécsbe? 0
Når kjem toget til Moskva? Mi-or--r-ez-k---- ------- M------ba? M---- é------ m-- a v---- M--------- M-k-r é-k-z-k m-g a v-n-t M-s-k-á-a- ------------------------------------ Mikor érkezik meg a vonat Moszkvába? 0
Når kjem toget til Amsterdam? M---- ---e-----e- --v-n-t A-sz-e---m--? M---- é------ m-- a v---- A------------ M-k-r é-k-z-k m-g a v-n-t A-s-t-r-a-b-? --------------------------------------- Mikor érkezik meg a vonat Amszterdamba? 0
Må eg byte tog? Át ke-l-s-á-ln-m? Á- k--- s-------- Á- k-l- s-á-l-o-? ----------------- Át kell szállnom? 0
Kva spor går toget frå? M-l-----á--nyró--in--- a v----? M----- v-------- i---- a v----- M-l-i- v-g-n-r-l i-d-l a v-n-t- ------------------------------- Melyik vágányról indul a vonat? 0
Er det sovevogn på toget? V-- -á--koc-- a von---n? V-- h-------- a v------- V-n h-l-k-c-i a v-n-t-n- ------------------------ Van hálókocsi a vonaton? 0
Eg vil ha ein einvegsbillett til Brüssel. Én cs-k-e---odauta- szer--n-k Br----z-l-e. É- c--- e-- o------ s-------- B----------- É- c-a- e-y o-a-t-t s-e-e-n-k B-ü-s-z-l-e- ------------------------------------------ Én csak egy odautat szeretnék Brüssszelbe. 0
Eg vil kjøpe returbillett til København. E-y-r-túr-e-ye- --rek K----nhág--a. E-- r---------- k---- K------------ E-y r-t-r-e-y-t k-r-k K-p-e-h-g-b-. ----------------------------------- Egy retúrjegyet kérek Koppenhágába. 0
Kva kostar ein plass i sovevogna? Menny-b--ker-- --- ---y-- -áló-ocs---n? M------- k---- e-- h--- a h------------ M-n-y-b- k-r-l e-y h-l- a h-l-k-c-i-a-? --------------------------------------- Mennyibe kerül egy hely a hálókocsiban? 0

Språkendring

Den verda vi lever i, endrar seg kvar dag. Difor kan ikkje språket stagnere heller. Det utviklar seg saman med oss, altså er det dynamisk. Slik språkendring kan gjelde alle område av språket. Det tyder at endringa kan påverke nokre deler av språket. Fonologiske endringar vedkjem lydsystemet i eit språk. Ved semantisk endring forandrar ordtydinga seg. Leksikalske endringar tyder at ordtilfanget blir annleis. Grammatiske endringar gjev endringar i grammatiskkstrukturen. Det er mangfaldige grunnar til språkendring. Ofte ligg det økonomiske grunnar bak. Dei som snakkar eller skriv, vil gjerne spare tid eller innsats. Difor forenklar dei språket sitt. Oppfinningar kan òg føre til endringar i språket. Det kan til dømes skje når det blir funne opp nye ting. Desse tinga treng eit namn, og dermed oppstår det nye ord. Oftast er språkendringar ikkje planlagde. Det er ein naturleg prosess, og skjer ofte automatisk. Men språkbrukarar kan variere språket sitt ganske mykje med vilje. Det gjer dei når dei vil oppnå ein bestemt effekt. Påverknad frå framandspråk fremjar òg språkendringar. Det blir spesielt tydeleg i globaliseringstider. Engelsk er det språket som påverkar andre språk mest. I nesten alle språk finn du i dag engelske ord. Dei heiter anglisismar. Språkendringar har vorte kritiserte eller frykta heilt sidan antikken. Samstundes er språkendring eit positivt teikn. Fordi det syner: Språket vårt er levande – akkurat som vi!
Visste du?
Persisk hører til de Iranske språkene. Det snakkes hovedsakelig i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan. Men det er også et viktig språk i andre land. Blant annet Usbekistan, Turkmenistan, Bahrain, Irak og India. Det er omlag 70 millioner som har Persisk som morsmål. I tillegg er det 50 millioner som har det som andrespråk. Forskjellige dialekter snakkes ut i fra region. I Iran anses Teheran dialekten som standard talespråk. I tillegg må de også lære det offisielle Persisk. Det persiske bokstaver er en variant av det arabiske alfabet. Persisk inneholder ingen substantive markører. Det er heller ingen grammatiske kjønn. Før i tiden var Persisk det viktigste språket i Orienten. De som lærer Persisk oppdager fort en fascinerende kultur. Og den Persiske litteraturen er blant de viktigste i verden.