Ordliste

nn En route   »   ko 이동 중

37 [trettisju]

En route

En route

37 [서른일곱]

37 [seoleun-ilgob]

이동 중

[idong jung]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. 그는 --바이- -요. 그- 오---- 타-- 그- 오-바-를 타-. ------------ 그는 오토바이를 타요. 0
g-une---o-o-ail--- t---. g------ o--------- t---- g-u-e-n o-o-a-l-u- t-y-. ------------------------ geuneun otobaileul tayo.
Han syklar. 그는 -전거--타-. 그- 자--- 타-- 그- 자-거- 타-. ----------- 그는 자전거를 타요. 0
geun-u- ja-e-ng--l--l -ay-. g------ j------------ t---- g-u-e-n j-j-o-g-o-e-l t-y-. --------------------------- geuneun jajeongeoleul tayo.
Han går til fots. 그는--어가요. 그- 걸---- 그- 걸-가-. -------- 그는 걸어가요. 0
g-u-eu- --ol------o. g------ g----------- g-u-e-n g-o---o-a-o- -------------------- geuneun geol-eogayo.
Han reiser med skipet. 그- 배--타고 가요. 그- 배- 타- 가-- 그- 배- 타- 가-. ------------ 그는 배를 타고 가요. 0
g-------b-el--l-tag- --yo. g------ b------ t--- g---- g-u-e-n b-e-e-l t-g- g-y-. -------------------------- geuneun baeleul tago gayo.
Han reiser med båten. 그는---- -- --. 그- 보-- 타- 가-- 그- 보-를 타- 가-. ------------- 그는 보트를 타고 가요. 0
geune------eu-e-l-tago -ayo. g------ b-------- t--- g---- g-u-e-n b-t-u-e-l t-g- g-y-. ---------------------------- geuneun boteuleul tago gayo.
Han svømmer. 그----을 -요. 그- 수-- 해-- 그- 수-을 해-. ---------- 그는 수영을 해요. 0
ge-n-un-----ong-eul-haeyo. g------ s---------- h----- g-u-e-n s-y-o-g-e-l h-e-o- -------------------------- geuneun suyeong-eul haeyo.
Er det farleg her? 여-는 -험해요? 여-- 위---- 여-는 위-해-? --------- 여기는 위험해요? 0
y--g--eu- -i-e-m-a--o? y-------- w----------- y-o-i-e-n w-h-o-h-e-o- ---------------------- yeogineun wiheomhaeyo?
Er det farleg å haike åleine? 혼자 히-하이킹 하는-것--위험--? 혼- 히---- 하- 것- 위---- 혼- 히-하-킹 하- 것- 위-해-? -------------------- 혼자 히치하이킹 하는 것은 위험해요? 0
ho--a hi--i-----n---a-eu---e-------wihe--h---o? h---- h----------- h----- g------- w----------- h-n-a h-c-i-a-k-n- h-n-u- g-o---u- w-h-o-h-e-o- ----------------------------------------------- honja hichihaiking haneun geos-eun wiheomhaeyo?
Er det farleg å gå tur om natta? 밤에-혼---책하-----위험해-? 밤- 혼- 산--- 것- 위---- 밤- 혼- 산-하- 것- 위-해-? ------------------- 밤에 혼자 산책하는 것은 위험해요? 0
b-m-- -o-ja -ancha-gha-e-- -eo--eu--wi-eo-h-e-o? b---- h---- s------------- g------- w----------- b-m-e h-n-a s-n-h-e-h-n-u- g-o---u- w-h-o-h-e-o- ------------------------------------------------ bam-e honja sanchaeghaneun geos-eun wiheomhaeyo?
Vi har køyrt oss vill. 우-- 운--다--을--었-요. 우-- 운--- 길- 잃---- 우-는 운-하- 길- 잃-어-. ----------------- 우리는 운전하다 길을 잃었어요. 0
u-ine-n ------had--g-l---l-i---eo-s-e--o. u------ u--------- g------ i------------- u-i-e-n u-j-o-h-d- g-l-e-l i-h-e-s---o-o- ----------------------------------------- ulineun unjeonhada gil-eul ilh-eoss-eoyo.
Vi er på feil veg. 우-는--을-잘못-들-어요. 우-- 길- 잘- 들---- 우-는 길- 잘- 들-어-. --------------- 우리는 길을 잘못 들었어요. 0
u---e-n --l--ul j----- -----eos---oy-. u------ g------ j----- d-------------- u-i-e-n g-l-e-l j-l-o- d-u---o-s-e-y-. -------------------------------------- ulineun gil-eul jalmos deul-eoss-eoyo.
Vi må snu. 우-는 -아-----. 우-- 돌--- 해-- 우-는 돌-가- 해-. ------------ 우리는 돌아가야 해요. 0
ul-n-u- d---aga-a hae--. u------ d-------- h----- u-i-e-n d-l-a-a-a h-e-o- ------------------------ ulineun dol-agaya haeyo.
Kvar kan eg parkere her? 여- 어디- 주-----있-요? 여- 어-- 주-- 수 있--- 여- 어-에 주-할 수 있-요- ----------------- 여기 어디에 주차할 수 있어요? 0
y---i -odi- ----a-al-su i----o-o? y---- e---- j------- s- i-------- y-o-i e-d-e j-c-a-a- s- i-s-e-y-? --------------------------------- yeogi eodie juchahal su iss-eoyo?
Finst det ein parkeringsplass her? 여-에-주-장-----? 여-- 주--- 있--- 여-에 주-장- 있-요- ------------- 여기에 주차장이 있어요? 0
y---i--j-c-a-----i -s------? y----- j---------- i-------- y-o-i- j-c-a-a-g-i i-s-e-y-? ---------------------------- yeogie juchajang-i iss-eoyo?
Kor lenge kan eg parkere her? 여기서 얼-나 오--주-할 --있-요? 여-- 얼-- 오- 주-- 수 있--- 여-서 얼-나 오- 주-할 수 있-요- --------------------- 여기서 얼마나 오래 주차할 수 있어요? 0
y--giseo---lm--a o--e -u--a-a- -- -ss--o--? y------- e------ o--- j------- s- i-------- y-o-i-e- e-l-a-a o-a- j-c-a-a- s- i-s-e-y-? ------------------------------------------- yeogiseo eolmana olae juchahal su iss-eoyo?
Går du på ski? 스- -요? 스- 타-- 스- 타-? ------ 스키 타요? 0
seuki ta--? s---- t---- s-u-i t-y-? ----------- seuki tayo?
Køyrer du opp med skiheisen? 스- ------ -대기까- --? 스- 리-- 타- 꼭---- 가-- 스- 리-트 타- 꼭-기-지 가-? ------------------- 스키 리프트 타고 꼭대기까지 가요? 0
se-ki l---ute- -ago kko--aeg-kkaji-gay-? s---- l------- t--- k------------- g---- s-u-i l-p-u-e- t-g- k-o-d-e-i-k-j- g-y-? ---------------------------------------- seuki lipeuteu tago kkogdaegikkaji gayo?
Går det an å leige ski her? 여기- -키를-빌릴---있--? 여-- 스-- 빌- 수 있--- 여-서 스-를 빌- 수 있-요- ----------------- 여기서 스키를 빌릴 수 있어요? 0
ye--i--o s--k-le-l --l--l-su iss-----? y------- s-------- b----- s- i-------- y-o-i-e- s-u-i-e-l b-l-i- s- i-s-e-y-? -------------------------------------- yeogiseo seukileul billil su iss-eoyo?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!