Ordliste

nn giving reasons 2   »   ko 이유 말하기 2

76 [syttiseks]

giving reasons 2

giving reasons 2

76 [일흔여섯]

76 [ilheun-yeoseos]

이유 말하기 2

[iyu malhagi 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Kvifor kom du ikkje? 당신은 - ---어요? 당신은 왜 안 왔어요? 당-은 왜 안 왔-요- ------------ 당신은 왜 안 왔어요? 0
da------eu--wae--- -a---e---? dangsin-eun wae an wass-eoyo? d-n-s-n-e-n w-e a- w-s---o-o- ----------------------------- dangsin-eun wae an wass-eoyo?
Eg var sjuk. 저는---어-. 저는 아팠어요. 저- 아-어-. -------- 저는 아팠어요. 0
j----u- ap--s-e-yo. jeoneun apass-eoyo. j-o-e-n a-a-s-e-y-. ------------------- jeoneun apass-eoyo.
Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. 저는---서 --왔어요. 저는 아파서 안 왔어요. 저- 아-서 안 왔-요- ------------- 저는 아파서 안 왔어요. 0
j-one-n-a--s-o an --s--e-yo. jeoneun apaseo an wass-eoyo. j-o-e-n a-a-e- a- w-s---o-o- ---------------------------- jeoneun apaseo an wass-eoyo.
Kvifor kom ho ikkje? 그---- 안--어요? 그녀는 왜 안 왔어요? 그-는 왜 안 왔-요- ------------ 그녀는 왜 안 왔어요? 0
ge---eoneu--wa---n wa----o-o? geunyeoneun wae an wass-eoyo? g-u-y-o-e-n w-e a- w-s---o-o- ----------------------------- geunyeoneun wae an wass-eoyo?
Ho var trøytt. 그-는-피곤했어요. 그녀는 피곤했어요. 그-는 피-했-요- ---------- 그녀는 피곤했어요. 0
ge-n--on--- -i--nha-ss----o. geunyeoneun pigonhaess-eoyo. g-u-y-o-e-n p-g-n-a-s---o-o- ---------------------------- geunyeoneun pigonhaess-eoyo.
Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. 그녀- -곤해- 안----. 그녀는 피곤해서 안 왔어요. 그-는 피-해- 안 왔-요- --------------- 그녀는 피곤해서 안 왔어요. 0
ge---eo-e-n --g--ha---o------s--e-y-. geunyeoneun pigonhaeseo an wass-eoyo. g-u-y-o-e-n p-g-n-a-s-o a- w-s---o-o- ------------------------------------- geunyeoneun pigonhaeseo an wass-eoyo.
Kvifor kom han ikkje? 그--왜-안 왔어-? 그는 왜 안 왔어요? 그- 왜 안 왔-요- ----------- 그는 왜 안 왔어요? 0
ge-ne----a- -n -a-s-eoyo? geuneun wae an wass-eoyo? g-u-e-n w-e a- w-s---o-o- ------------------------- geuneun wae an wass-eoyo?
Han hadde ikkje lyst. 그는 관-- 없었--. 그는 관심이 없었어요. 그- 관-이 없-어-. ------------ 그는 관심이 없었어요. 0
geuneu----a-----i---bs-e--s--oyo. geuneun gwansim-i eobs-eoss-eoyo. g-u-e-n g-a-s-m-i e-b---o-s-e-y-. --------------------------------- geuneun gwansim-i eobs-eoss-eoyo.
Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. 그는--심--없어- 안-왔어-. 그는 관심이 없어서 안 왔어요. 그- 관-이 없-서 안 왔-요- ----------------- 그는 관심이 없어서 안 왔어요. 0
g-u-eun g---s-----e-----ose---n-w--s--oy-. geuneun gwansim-i eobs-eoseo an wass-eoyo. g-u-e-n g-a-s-m-i e-b---o-e- a- w-s---o-o- ------------------------------------------ geuneun gwansim-i eobs-eoseo an wass-eoyo.
Kvifor kom de ikkje? 여-분-- - - 왔어요? 여러분들은 왜 안 왔어요? 여-분-은 왜 안 왔-요- -------------- 여러분들은 왜 안 왔어요? 0
y--l--b-n-e----un--ae--n w-------o? yeoleobundeul-eun wae an wass-eoyo? y-o-e-b-n-e-l-e-n w-e a- w-s---o-o- ----------------------------------- yeoleobundeul-eun wae an wass-eoyo?
Bilen vår er i ustand. 우----동-가 손--어요. 우리의 자동차가 손상됐어요. 우-의 자-차- 손-됐-요- --------------- 우리의 자동차가 손상됐어요. 0
u--ui -a-o--c--ga-son--ng-w-ess-e-y-. uliui jadongchaga sonsangdwaess-eoyo. u-i-i j-d-n-c-a-a s-n-a-g-w-e-s-e-y-. ------------------------------------- uliui jadongchaga sonsangdwaess-eoyo.
Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. 우리- 자-차- --돼서------. 우리의 자동차가 손상돼서 안 왔어요. 우-의 자-차- 손-돼- 안 왔-요- -------------------- 우리의 자동차가 손상돼서 안 왔어요. 0
u---- --d-n---a-a--------d-ae-e--a- was--e-yo. uliui jadongchaga sonsangdwaeseo an wass-eoyo. u-i-i j-d-n-c-a-a s-n-a-g-w-e-e- a- w-s---o-o- ---------------------------------------------- uliui jadongchaga sonsangdwaeseo an wass-eoyo.
Kvifor kom dei ikkje? 왜 사--- - 왔어요? 왜 사람들이 안 왔어요? 왜 사-들- 안 왔-요- ------------- 왜 사람들이 안 왔어요? 0
w-e sala--e-l-i-an ---s-eo-o? wae salamdeul-i an wass-eoyo? w-e s-l-m-e-l-i a- w-s---o-o- ----------------------------- wae salamdeul-i an wass-eoyo?
Dei rakk ikkje toget. 그-- 기차를 놓쳤-요. 그들은 기차를 놓쳤어요. 그-은 기-를 놓-어-. ------------- 그들은 기차를 놓쳤어요. 0
g-udeu--eu- gic-ale-- noh--yeoss--o-o. geudeul-eun gichaleul nohchyeoss-eoyo. g-u-e-l-e-n g-c-a-e-l n-h-h-e-s---o-o- -------------------------------------- geudeul-eun gichaleul nohchyeoss-eoyo.
Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. 그-은 기차---쳐- 안-왔어요. 그들은 기차를 놓쳐서 안 왔어요. 그-은 기-를 놓-서 안 왔-요- ------------------ 그들은 기차를 놓쳐서 안 왔어요. 0
geu-eul-eun-g-chal----n---hy---e- -n--a-s---y-. geudeul-eun gichaleul nohchyeoseo an wass-eoyo. g-u-e-l-e-n g-c-a-e-l n-h-h-e-s-o a- w-s---o-o- ----------------------------------------------- geudeul-eun gichaleul nohchyeoseo an wass-eoyo.
Kvifor kom du ikkje? 당---왜-안 왔-요? 당신은 왜 안 왔어요? 당-은 왜 안 왔-요- ------------ 당신은 왜 안 왔어요? 0
d-n-----e-- --- an-w-s--eoyo? dangsin-eun wae an wass-eoyo? d-n-s-n-e-n w-e a- w-s---o-o- ----------------------------- dangsin-eun wae an wass-eoyo?
Eg fekk ikkje lov. 저는-------받-어요. 저는 허락을 못 받았어요. 저- 허-을 못 받-어-. -------------- 저는 허락을 못 받았어요. 0
je-neu- he-l-g-eul mos b-d-as--eoyo. jeoneun heolag-eul mos bad-ass-eoyo. j-o-e-n h-o-a---u- m-s b-d-a-s-e-y-. ------------------------------------ jeoneun heolag-eul mos bad-ass-eoyo.
Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. 저는-허락-----아- 안 -어-. 저는 허락을 못 받아서 안 왔어요. 저- 허-을 못 받-서 안 왔-요- ------------------- 저는 허락을 못 받아서 안 왔어요. 0
j--n--n-heo----eu- m----a--aseo -n-------oy-. jeoneun heolag-eul mos bad-aseo an wass-eoyo. j-o-e-n h-o-a---u- m-s b-d-a-e- a- w-s---o-o- --------------------------------------------- jeoneun heolag-eul mos bad-aseo an wass-eoyo.

Dei innfødde språka i Amerika

I Amerika blir det tala mange forskjellige språk. Engelsk er det viktigaste språket i Nord-Amerika. I Sør-Amerika dominerer spansk og portugisisk. Alle desse språka kom til Amerika frå Europa. Før kolonialiseringa vart det tala andre språk der. Desse språka er kjende som dei innfødde språka i Amerika. Til i dag har dei ikkje vorte utforska skikkeleg. Mangfaldet i språka er enormt. Vi reknar med at det finst over 60 språkfamiliar i Nord-Amerika. I Sør-Amerika kan det til og med vere så mange som 150. I tillegg finst det mange isolerte språk. Alle desse språka er særs ulike. Dei har berre nokre få sams strukturar. Difor er det vanskeleg å klassifisere dei. At dei er så ulike, har med den amerikanske historia å gjere. Amerika vart kolonisert i fleire omgangar. Dei fyrste menneska kom til Amerika for over 10.000 år sidan. Kvar folkesetnad tok med språket sitt til kontinentet. Dei innfødde språka er mest like dei asiatiske språka. Situasjonen til dei innfødde amerikanske språka er ikkje lik overalt. I Sør-Amerika er indianerspråka framleis i bruk. Språk som guaraní eller quechua har millionar av aktive språkbrukarar. I Nord-Amerika, derimot, er mange språk nærast utdøydde. Kulturen til dei nord-amerikanske indianarane vart lenge undertrykt. Difor gjekk språka deira tapt. Men dei siste tiåra har interessa for språka stige. Det finst mange program som vil pleie og ta vare på språka. Så det kan hende dei har ei framtid likevel...