Ordliste

nn Yesterday – today – tomorrow   »   ko 어제 – 오늘 – 내일

10 [ti]

Yesterday – today – tomorrow

Yesterday – today – tomorrow

10 [열]

10 [yeol]

어제 – 오늘 – 내일

[eoje – oneul – naeil]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
I går var det laurdag. 어---토--이었--. 어-- 토------- 어-는 토-일-었-요- ------------ 어제는 토요일이었어요. 0
e----eu- -o-oil----ss--oyo. e------- t----------------- e-j-n-u- t-y-i---e-s---o-o- --------------------------- eojeneun toyoil-ieoss-eoyo.
I går var eg på kino. 저---제-영----있었-요. 저- 어- 영--- 있---- 저- 어- 영-관- 있-어-. ---------------- 저는 어제 영화관에 있었어요. 0
jeo---- --je-ye--g-wag-a--- i----oss-eo--. j------ e--- y------------- i------------- j-o-e-n e-j- y-o-g-w-g-a--- i-s-e-s---o-o- ------------------------------------------ jeoneun eoje yeonghwagwan-e iss-eoss-eoyo.
Filmen var interessant. 영화--흥미----. 영-- 흥------ 영-는 흥-로-어-. ----------- 영화는 흥미로웠어요. 0
yeon-hw--eu- h-un-------s--eoy-. y----------- h------------------ y-o-g-w-n-u- h-u-g-i-o-o-s-e-y-. -------------------------------- yeonghwaneun heungmilowoss-eoyo.
I dag er det sundag. 오--------요. 오-- 일------ 오-은 일-일-에-. ----------- 오늘은 일요일이에요. 0
o-e---e-- il---i---e--. o-------- i------------ o-e-l-e-n i---o-l-i-y-. ----------------------- oneul-eun il-yoil-ieyo.
I dag arbeider eg ikkje. 저는--- -- 안 해-. 저- 오- 일- 안 해-- 저- 오- 일- 안 해-. -------------- 저는 오늘 일을 안 해요. 0
jeone-n--n-ul-il-e---a- ha-yo. j------ o---- i----- a- h----- j-o-e-n o-e-l i---u- a- h-e-o- ------------------------------ jeoneun oneul il-eul an haeyo.
Eg er heime. 저는-오- -에-있어-. 저- 오- 집- 있--- 저- 오- 집- 있-요- ------------- 저는 오늘 집에 있어요. 0
j-o-eu---n----jib-e--ss-e-yo. j------ o---- j---- i-------- j-o-e-n o-e-l j-b-e i-s-e-y-. ----------------------------- jeoneun oneul jib-e iss-eoyo.
I morgon er det måndag. 내-은 ---이에요. 내-- 월------ 내-은 월-일-에-. ----------- 내일은 월요일이에요. 0
naei---un-w---yo-l----o. n-------- w------------- n-e-l-e-n w-l-y-i---e-o- ------------------------ naeil-eun wol-yoil-ieyo.
I morgon skal eg på jobb att. 저--내일 다---할-거예-. 저- 내- 다- 일- 거--- 저- 내- 다- 일- 거-요- ---------------- 저는 내일 다시 일할 거예요. 0
j--n----nae-l -as--il--l -eoye-o. j------ n---- d--- i---- g------- j-o-e-n n-e-l d-s- i-h-l g-o-e-o- --------------------------------- jeoneun naeil dasi ilhal geoyeyo.
Eg jobbar på eit kontor. 저- -무--- -을 --. 저- 사---- 일- 해-- 저- 사-실-서 일- 해-. --------------- 저는 사무실에서 일을 해요. 0
j---e-n-s-m-------eo -l--u- -a---. j------ s----------- i----- h----- j-o-e-n s-m-s-l-e-e- i---u- h-e-o- ---------------------------------- jeoneun samusil-eseo il-eul haeyo.
Kven er det? 저 ---누구예-? 저 분- 누---- 저 분- 누-예-? ---------- 저 분은 누구예요? 0
j----u----n-n-g-----? j-- b------ n-------- j-o b-n-e-n n-g-y-y-? --------------------- jeo bun-eun nuguyeyo?
Det er Peter. 저 -은---예-. 저 분- 피---- 저 분- 피-예-. ---------- 저 분은 피터예요. 0
j-o-b-n--u- --te--e-o. j-- b------ p--------- j-o b-n-e-n p-t-o-e-o- ---------------------- jeo bun-eun piteoyeyo.
Peter er student. 피터---생이에-. 피-- 학----- 피-는 학-이-요- ---------- 피터는 학생이에요. 0
pit--n-u- -ag--en----y-. p-------- h------------- p-t-o-e-n h-g-a-n---e-o- ------------------------ piteoneun hagsaeng-ieyo.
Kven er det? 저--은 누-예-? 저 분- 누---- 저 분- 누-예-? ---------- 저 분은 누구예요? 0
j-o ----e-n----uy--o? j-- b------ n-------- j-o b-n-e-n n-g-y-y-? --------------------- jeo bun-eun nuguyeyo?
Det er Martha. 저 분은 마-타-요. 저 분- 마----- 저 분- 마-타-요- ----------- 저 분은 마르타예요. 0
je--------n male-ta-eyo. j-- b------ m----------- j-o b-n-e-n m-l-u-a-e-o- ------------------------ jeo bun-eun maleutayeyo.
Martha er sekretær. 마-타- 비---. 마--- 비---- 마-타- 비-예-. ---------- 마르타는 비서예요. 0
mal-------- ---e-ye-o. m---------- b--------- m-l-u-a-e-n b-s-o-e-o- ---------------------- maleutaneun biseoyeyo.
Peter og Martha er vener. 피터--마르타- 친--이--. 피-- 마--- 친------ 피-와 마-타- 친-들-에-. ---------------- 피터와 마르타는 친구들이에요. 0
p--e-------e-t---un --i-g--eul--e--. p------ m---------- c--------------- p-t-o-a m-l-u-a-e-n c-i-g-d-u---e-o- ------------------------------------ piteowa maleutaneun chingudeul-ieyo.
Peter er venen til Martha. 피-는 마--- ---요. 피-- 마--- 친---- 피-는 마-타- 친-예-. -------------- 피터는 마르타의 친구예요. 0
p--eon-un ma-eut-u---h-n------. p-------- m-------- c---------- p-t-o-e-n m-l-u-a-i c-i-g-y-y-. ------------------------------- piteoneun maleutaui chinguyeyo.
Martha er venninna til Peter. 마--는-피---친-예-. 마--- 피-- 친---- 마-타- 피-의 친-예-. -------------- 마르타는 피터의 친구예요. 0
mal---a--un--i----i--hi--u-eyo. m---------- p------ c---------- m-l-u-a-e-n p-t-o-i c-i-g-y-y-. ------------------------------- maleutaneun piteoui chinguyeyo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!