Ordliste

nn Seasons and Weather   »   ko 계절과 날씨

16 [seksten]

Seasons and Weather

Seasons and Weather

16 [열여섯]

16 [yeol-yeoseos]

계절과 날씨

[gyejeolgwa nalssi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Dette er årstidene: 이-은------. 이-- 계----- 이-은 계-이-요- ---------- 이것은 계절이에요. 0
i-----e-- --e-e-l-i---. i-------- g------------ i-e-s-e-n g-e-e-l-i-y-. ----------------------- igeos-eun gyejeol-ieyo.
Våren, sumaren, 봄--여름, 봄- 여-- 봄- 여-, ------ 봄, 여름, 0
bo-- ---l--m, b--- y------- b-m- y-o-e-m- ------------- bom, yeoleum,
hausten og vinteren. 가---리고 겨-. 가- 그-- 겨-- 가- 그-고 겨-. ---------- 가을 그리고 겨울. 0
ga-e---ge--i----y-o--. g----- g------ g------ g---u- g-u-i-o g-e-u-. ---------------------- ga-eul geuligo gyeoul.
Sumaren er varm. 여-- 따-해요. 여-- 따---- 여-은 따-해-. --------- 여름은 따뜻해요. 0
y---------n-ttat-e-sh-ey-. y---------- t------------- y-o-e-m-e-n t-a-t-u-h-e-o- -------------------------- yeoleum-eun ttatteushaeyo.
Om sumaren skin sola. 여-에는-태----나-. 여--- 태-- 빛--- 여-에- 태-이 빛-요- ------------- 여름에는 태양이 빛나요. 0
y--leum--ne-- t-ey-ng----i--n---. y------------ t-------- b-------- y-o-e-m-e-e-n t-e-a-g-i b-c-n-y-. --------------------------------- yeoleum-eneun taeyang-i bichnayo.
Om sumaren går vi gjerne på tur. 우리는-여름-----는----좋아-요. 우-- 여-- 산--- 것- 좋---- 우-는 여-에 산-하- 것- 좋-해-. --------------------- 우리는 여름에 산책하는 것을 좋아해요. 0
ulineu---e--e-m---san-h----an--n geos---- --h-a--e-o. u------ y-------- s------------- g------- j---------- u-i-e-n y-o-e-m-e s-n-h-e-h-n-u- g-o---u- j-h-a-a-y-. ----------------------------------------------------- ulineun yeoleum-e sanchaeghaneun geos-eul joh-ahaeyo.
Vinteren er kald. 겨울은 -워-. 겨-- 추--- 겨-은 추-요- -------- 겨울은 추워요. 0
gy-ou------------o. g--------- c------- g-e-u---u- c-u-o-o- ------------------- gyeoul-eun chuwoyo.
Om vinteren snør eller regnar det. 겨-에는 눈이---나 ---와요. 겨--- 눈- 오-- 비- 와-- 겨-에- 눈- 오-나 비- 와-. ------------------ 겨울에는 눈이 오거나 비가 와요. 0
g---ul-eneu- --n-i o-e-na --ga-wa--. g----------- n---- o----- b--- w---- g-e-u---n-u- n-n-i o-e-n- b-g- w-y-. ------------------------------------ gyeoul-eneun nun-i ogeona biga wayo.
Vi likar å vere heime om vinteren. 우리는---에-집--있---- 좋아해-. 우-- 겨-- 집- 있- 것- 좋---- 우-는 겨-에 집- 있- 것- 좋-해-. ---------------------- 우리는 겨울에 집에 있는 것을 좋아해요. 0
u-i-eun--ye-u--- ji--e-issne-- ---s--u- jo-----e--. u------ g------- j---- i------ g------- j---------- u-i-e-n g-e-u--- j-b-e i-s-e-n g-o---u- j-h-a-a-y-. --------------------------------------------------- ulineun gyeoul-e jib-e issneun geos-eul joh-ahaeyo.
Det er kaldt. 추워요. 추--- 추-요- ---- 추워요. 0
c--wo--. c------- c-u-o-o- -------- chuwoyo.
Det regnar. 비---요. 비- 와-- 비- 와-. ------ 비가 와요. 0
biga --y-. b--- w---- b-g- w-y-. ---------- biga wayo.
Det blæs. 바-이 불--. 바-- 불--- 바-이 불-요- -------- 바람이 불어요. 0
b--a--i -u---oyo. b------ b-------- b-l-m-i b-l-e-y-. ----------------- balam-i bul-eoyo.
Det er varmt. 따뜻-요. 따---- 따-해-. ----- 따뜻해요. 0
t--tt--s---y-. t------------- t-a-t-u-h-e-o- -------------- ttatteushaeyo.
Det er sol. 맑아요. 맑--- 맑-요- ---- 맑아요. 0
ma-g-ayo. m-------- m-l---y-. --------- malg-ayo.
Det er fint. 화-해요. 화---- 화-해-. ----- 화창해요. 0
hwac-a-g--eyo. h------------- h-a-h-n-h-e-o- -------------- hwachanghaeyo.
Korleis er vêret i dag? 오-은---- -때요? 오-- 날-- 어--- 오-은 날-가 어-요- ------------ 오늘은 날씨가 어때요? 0
o-e---e-------siga--o---eyo? o-------- n------- e-------- o-e-l-e-n n-l-s-g- e-t-a-y-? ---------------------------- oneul-eun nalssiga eottaeyo?
Det er kaldt i dag. 오-은 -워요 오-- 추-- 오-은 추-요 ------- 오늘은 추워요 0
on-u----n -h--o-o o-------- c------ o-e-l-e-n c-u-o-o ----------------- oneul-eun chuwoyo
Det er varmt i dag. 오늘은-따-해요. 오-- 따---- 오-은 따-해-. --------- 오늘은 따뜻해요. 0
o-eul---n --a--e-sh-eyo. o-------- t------------- o-e-l-e-n t-a-t-u-h-e-o- ------------------------ oneul-eun ttatteushaeyo.

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.