Ordliste

nn Working   »   ko 일하기

55 [femtifem]

Working

Working

55 [쉰다섯]

55 [swindaseos]

일하기

[ilhagi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Kva jobbar du med? 직-이 -예-? 직-- 뭐--- 직-이 뭐-요- -------- 직업이 뭐예요? 0
j-g---b-i-mwo---o? j-------- m------- j-g-e-b-i m-o-e-o- ------------------ jig-eob-i mwoyeyo?
Mannen min er lege. 우- 남편은-의---. 우- 남-- 의---- 우- 남-은 의-예-. ------------ 우리 남편은 의사예요. 0
u-i--am------eu----saye-o. u-- n----------- u-------- u-i n-m-y-o---u- u-s-y-y-. -------------------------- uli nampyeon-eun uisayeyo.
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. 저는-파트-임 간호-예요. 저- 파--- 간----- 저- 파-타- 간-사-요- -------------- 저는 파트타임 간호사예요. 0
j--n--------ut-i- ganh--ayeyo. j------ p-------- g----------- j-o-e-n p-t-u-a-m g-n-o-a-e-o- ------------------------------ jeoneun pateutaim ganhosayeyo.
Snart blir vi pensjonistar. 우리--곧---------예-. 우-- 곧 연-- 받- 거--- 우-는 곧 연-을 받- 거-요- ----------------- 우리는 곧 연금을 받을 거예요. 0
uli-e------------eum-----bad-e-l --oy-y-. u------ g-- y----------- b------ g------- u-i-e-n g-d y-o-g-u---u- b-d-e-l g-o-e-o- ----------------------------------------- ulineun god yeongeum-eul bad-eul geoyeyo.
Men skattane er høge. 하지--세금- -아-. 하-- 세-- 많--- 하-만 세-이 많-요- ------------ 하지만 세금이 많아요. 0
h-j-------g-u--- ---h-a-o. h------ s------- m-------- h-j-m-n s-g-u--- m-n---y-. -------------------------- hajiman segeum-i manh-ayo.
Og helseforsikringa er dyr. 그-- ----이 --요. 그-- 건---- 비--- 그-고 건-보-이 비-요- -------------- 그리고 건강보험이 비싸요. 0
ge---go-----g-ngb--eom-i -issayo. g------ g--------------- b------- g-u-i-o g-o-g-n-b-h-o--- b-s-a-o- --------------------------------- geuligo geongangboheom-i bissayo.
Kva har du lyst til å bli? 당신--나중에 뭐가--고---요? 당-- 나-- 뭐- 되- 싶--- 당-은 나-에 뭐- 되- 싶-요- ------------------ 당신은 나중에 뭐가 되고 싶어요? 0
d-ng-i----n n-j-ng---mwoga--o--- si----y-? d---------- n------- m---- d---- s-------- d-n-s-n-e-n n-j-n--- m-o-a d-e-o s-p-e-y-? ------------------------------------------ dangsin-eun najung-e mwoga doego sip-eoyo?
Eg vil bli ingeniør. 저- 엔-니어가--고-싶--. 저- 엔---- 되- 싶--- 저- 엔-니-가 되- 싶-요- ---------------- 저는 엔지니어가 되고 싶어요. 0
j----un---j--ieoga--oe-o---p---y-. j------ e--------- d---- s-------- j-o-e-n e-j-n-e-g- d-e-o s-p-e-y-. ---------------------------------- jeoneun enjinieoga doego sip-eoyo.
Eg vil studere ved universitetet. 저- -학---고 --요. 저- 대-- 가- 싶--- 저- 대-에 가- 싶-요- -------------- 저는 대학에 가고 싶어요. 0
j-oneu----eha--- ---- -ip---y-. j------ d------- g--- s-------- j-o-e-n d-e-a--- g-g- s-p-e-y-. ------------------------------- jeoneun daehag-e gago sip-eoyo.
Eg er praktikant. 저는 인--에-. 저- 인----- 저- 인-이-요- --------- 저는 인턴이에요. 0
je-n----in--on-i--o. j------ i----------- j-o-e-n i-t-o---e-o- -------------------- jeoneun inteon-ieyo.
Eg tenar ikkje mykje. 저는 많이-벌지-않아-. 저- 많- 벌- 않--- 저- 많- 벌- 않-요- ------------- 저는 많이 벌지 않아요. 0
j-on--- -a---i beol-- a---a-o. j------ m----- b----- a------- j-o-e-n m-n--- b-o-j- a-h-a-o- ------------------------------ jeoneun manh-i beolji anh-ayo.
Eg tek praksis i utlandet. 저--외----인턴--해-. 저- 외--- 인-- 해-- 저- 외-에- 인-을 해-. --------------- 저는 외국에서 인턴을 해요. 0
je-n--n o-g---es-o--n-eon--ul -a--o. j------ o--------- i--------- h----- j-o-e-n o-g-g-e-e- i-t-o---u- h-e-o- ------------------------------------ jeoneun oegug-eseo inteon-eul haeyo.
Det er sjefen min. 이분이 제 --님-에-. 이-- 제 사------ 이-이 제 사-님-에-. ------------- 이분이 제 사장님이에요. 0
i-u--- -e saj---nim--ey-. i----- j- s-------------- i-u--- j- s-j-n-n-m-i-y-. ------------------------- ibun-i je sajangnim-ieyo.
Eg har hyggelege kollegaer. 저---은---들--있-요. 저- 좋- 동--- 있--- 저- 좋- 동-들- 있-요- --------------- 저는 좋은 동료들이 있어요. 0
j--neu--jo--e-n-don----d--l-i-iss--o-o. j------ j------ d------------ i-------- j-o-e-n j-h-e-n d-n-l-o-e-l-i i-s-e-y-. --------------------------------------- jeoneun joh-eun donglyodeul-i iss-eoyo.
Vi et lunsj i kantina. 우-는-늘-정오--식-에-가-. 우-- 늘 정-- 식-- 가-- 우-는 늘 정-에 식-에 가-. ----------------- 우리는 늘 정오에 식당에 가요. 0
ulineun ne---jeong-o-e--i-da---- -ay-. u------ n--- j-------- s-------- g---- u-i-e-n n-u- j-o-g-o-e s-g-a-g-e g-y-. -------------------------------------- ulineun neul jeong-o-e sigdang-e gayo.
Eg ser etter arbeid. 저는-일자-- ----어요. 저- 일--- 찾- 있--- 저- 일-리- 찾- 있-요- --------------- 저는 일자리를 찾고 있어요. 0
jeo---- -----ile-l--h--g- iss--oyo. j------ i--------- c----- i-------- j-o-e-n i-j-l-l-u- c-a-g- i-s-e-y-. ----------------------------------- jeoneun iljalileul chajgo iss-eoyo.
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. 저는 실--가 --- -미-일 - --요. 저- 실--- 된 지 이- 일 년 됐--- 저- 실-자- 된 지 이- 일 년 됐-요- ----------------------- 저는 실업자가 된 지 이미 일 년 됐어요. 0
j--n-u--si--eo--a-a---e---i i----- -ye-- d-a-s--e---. j------ s---------- d--- j- i-- i- n---- d----------- j-o-e-n s-l-e-b-a-a d-e- j- i-i i- n-e-n d-a-s---o-o- ----------------------------------------------------- jeoneun sil-eobjaga doen ji imi il nyeon dwaess-eoyo.
Her i landet er det for mange arbeidsledige. 이 ---는 -업자가 -무-많아요. 이 나--- 실--- 너- 많--- 이 나-에- 실-자- 너- 많-요- ------------------- 이 나라에는 실업자가 너무 많아요. 0
i--ala---e-n s---e--jag--neo-- -a-h--y-. i n--------- s---------- n---- m-------- i n-l---n-u- s-l-e-b-a-a n-o-u m-n---y-. ---------------------------------------- i nala-eneun sil-eobjaga neomu manh-ayo.

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?