Ordliste

nn to like something   »   ko 뭘 하고 싶어요

70 [sytti]

to like something

to like something

70 [일흔]

70 [ilheun]

뭘 하고 싶어요

[mwol hago sip-eoyo]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Vil du røykje? 담-----고--어요? 담-- 피-- 싶--- 담-를 피-고 싶-요- ------------ 담배를 피우고 싶어요? 0
damb---e-l p---o s-p-eoy-? d--------- p---- s-------- d-m-a-l-u- p-u-o s-p-e-y-? -------------------------- dambaeleul piugo sip-eoyo?
Vil du danse? 춤을-추- -어요? 춤- 추- 싶--- 춤- 추- 싶-요- ---------- 춤을 추고 싶어요? 0
ch---eul -h--o si-----o? c------- c---- s-------- c-u---u- c-u-o s-p-e-y-? ------------------------ chum-eul chugo sip-eoyo?
Vil du gå ein tur? 산책을 -고 --요? 산-- 하- 싶--- 산-을 하- 싶-요- ----------- 산책을 하고 싶어요? 0
s--c-----eu--ha-o-si--eo-o? s----------- h--- s-------- s-n-h-e---u- h-g- s-p-e-y-? --------------------------- sanchaeg-eul hago sip-eoyo?
Eg vil gjerne røykje. 저--담-- -우---어요. 저- 담-- 피-- 싶--- 저- 담-를 피-고 싶-요- --------------- 저는 담배를 피우고 싶어요. 0
j--neu---amba--e-- --ug- si--e-yo. j------ d--------- p---- s-------- j-o-e-n d-m-a-l-u- p-u-o s-p-e-y-. ---------------------------------- jeoneun dambaeleul piugo sip-eoyo.
Vil du ha ein sigarett? 담배를 --고-싶어요? 담-- 피-- 싶--- 담-를 피-고 싶-요- ------------ 담배를 피우고 싶어요? 0
da--a-le-l-p-ug--s-p---y-? d--------- p---- s-------- d-m-a-l-u- p-u-o s-p-e-y-? -------------------------- dambaeleul piugo sip-eoyo?
Han vil ha fyr. 그- 불- ---. 그- 불- 원--- 그- 불- 원-요- ---------- 그는 불을 원해요. 0
geu--un ----eu--w--ha--o. g------ b------ w-------- g-u-e-n b-l-e-l w-n-a-y-. ------------------------- geuneun bul-eul wonhaeyo.
Eg vil gjerne ha noko å drikke. 저----마-- 싶어요. 저- 뭘 마-- 싶--- 저- 뭘 마-고 싶-요- ------------- 저는 뭘 마시고 싶어요. 0
je------m--l-masigo--ip-----. j------ m--- m----- s-------- j-o-e-n m-o- m-s-g- s-p-e-y-. ----------------------------- jeoneun mwol masigo sip-eoyo.
Eg vil gjerne ha noko å ete. 저는 --먹---어-. 저- 뭘 먹- 싶--- 저- 뭘 먹- 싶-요- ------------ 저는 뭘 먹고 싶어요. 0
je----n-m--l -e-g-o --------. j------ m--- m----- s-------- j-o-e-n m-o- m-o-g- s-p-e-y-. ----------------------------- jeoneun mwol meoggo sip-eoyo.
Eg vil gjerne slappe av litt. 저---- -고--어-. 저- 조- 쉬- 싶--- 저- 조- 쉬- 싶-요- ------------- 저는 조금 쉬고 싶어요. 0
je-n-u- ----u- --ig----p-e---. j------ j----- s---- s-------- j-o-e-n j-g-u- s-i-o s-p-e-y-. ------------------------------ jeoneun jogeum swigo sip-eoyo.
Eg vil gjerne spørje deg om noko. 저는---------어보고-싶어요. 저- 당--- 뭘 물--- 싶--- 저- 당-에- 뭘 물-보- 싶-요- ------------------- 저는 당신에게 뭘 물어보고 싶어요. 0
je--eun-da----n-----mwo- -ul---bo-o s---eoyo. j------ d---------- m--- m--------- s-------- j-o-e-n d-n-s-n-e-e m-o- m-l-e-b-g- s-p-e-y-. --------------------------------------------- jeoneun dangsin-ege mwol mul-eobogo sip-eoyo.
Eg vil gjerne be deg om noko. 저는 ------ 부-하---어요. 저- 당--- 뭘 부--- 싶--- 저- 당-에- 뭘 부-하- 싶-요- ------------------- 저는 당신에게 뭘 부탁하고 싶어요. 0
j-o--un-da-g----e-- mw-l---ta--a-o --p-----. j------ d---------- m--- b-------- s-------- j-o-e-n d-n-s-n-e-e m-o- b-t-g-a-o s-p-e-y-. -------------------------------------------- jeoneun dangsin-ege mwol butaghago sip-eoyo.
Eg vil gjerne invitere deg til noko. 저는 --에- 뭘 --하--싶어-. 저- 당--- 뭘 대--- 싶--- 저- 당-에- 뭘 대-하- 싶-요- ------------------- 저는 당신에게 뭘 대접하고 싶어요. 0
jeon-----angsi----- mw-l-daeje-bhag--s-----yo. j------ d---------- m--- d---------- s-------- j-o-e-n d-n-s-n-e-e m-o- d-e-e-b-a-o s-p-e-y-. ---------------------------------------------- jeoneun dangsin-ege mwol daejeobhago sip-eoyo.
Kva vil du ha? 뭘---- 싶-요? 뭘 마-- 싶--- 뭘 마-고 싶-요- ---------- 뭘 마시고 싶어요? 0
mwo- -a---o -i--e-y-? m--- m----- s-------- m-o- m-s-g- s-p-e-y-? --------------------- mwol masigo sip-eoyo?
Vil du ha ein kaffi? 커---마-고-싶어-? 커-- 마-- 싶--- 커-를 마-고 싶-요- ------------ 커피를 마시고 싶어요? 0
keopi---l -as-g---ip--o-o? k-------- m----- s-------- k-o-i-e-l m-s-g- s-p-e-y-? -------------------------- keopileul masigo sip-eoyo?
Eller vil du heller ha ein te? 아니면 -- - 좋--? 아-- 차- 더 좋--- 아-면 차- 더 좋-요- ------------- 아니면 차가 더 좋아요? 0
a---ye-- --a-a -eo------y-? a------- c---- d-- j------- a-i-y-o- c-a-a d-o j-h-a-o- --------------------------- animyeon chaga deo joh-ayo?
Vi vil gjerne køyre heim. 우리---으---고-싶-요. 우-- 집-- 가- 싶--- 우-는 집-로 가- 싶-요- --------------- 우리는 집으로 가고 싶어요. 0
u-in-u---i----lo ga-o-s----o-o. u------ j------- g--- s-------- u-i-e-n j-b-e-l- g-g- s-p-e-y-. ------------------------------- ulineun jib-eulo gago sip-eoyo.
Vil de ha ei drosje? 택-- -해요? 택-- 원--- 택-를 원-요- -------- 택시를 원해요? 0
taeg--l--- -on----o? t--------- w-------- t-e-s-l-u- w-n-a-y-? -------------------- taegsileul wonhaeyo?
Dei vil gjerne ringje. 그들은---- 하- 싶어요. 그-- 전-- 하- 싶--- 그-은 전-를 하- 싶-요- --------------- 그들은 전화를 하고 싶어요. 0
g-u-eu---u--j--n--a-eu- h-g- si----yo. g---------- j---------- h--- s-------- g-u-e-l-e-n j-o-h-a-e-l h-g- s-p-e-y-. -------------------------------------- geudeul-eun jeonhwaleul hago sip-eoyo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...