Ordliste

nn Car breakdown   »   ko 자동차 고장

39 [trettini]

Car breakdown

Car breakdown

39 [서른아홉]

39 [seoleun-ahob]

자동차 고장

[jadongcha gojang]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Kvar er næraste bensinstasjon? 다- 주유-는 어-예-? 다- 주--- 어---- 다- 주-소- 어-예-? ------------- 다음 주유소는 어디예요? 0
d------juyu-on-u----------? d----- j--------- e-------- d---u- j-y-s-n-u- e-d-y-y-? --------------------------- da-eum juyusoneun eodiyeyo?
Eg har punktert. 타이어가 펑크 났어-. 타--- 펑- 났--- 타-어- 펑- 났-요- ------------ 타이어가 펑크 났어요. 0
tai-og- -----k---n----e-y-. t------ p------- n--------- t-i-o-a p-o-g-e- n-s---o-o- --------------------------- taieoga peongkeu nass-eoyo.
Kan du byte dekket? 타--를 갈-끼- --있어요? 타--- 갈--- 수 있--- 타-어- 갈-끼- 수 있-요- ---------------- 타이어를 갈아끼울 수 있어요? 0
t-i-ol----g----kkiul----i---e---? t-------- g--------- s- i-------- t-i-o-e-l g-l-a-k-u- s- i-s-e-y-? --------------------------------- taieoleul gal-akkiul su iss-eoyo?
Eg treng eit par liter diesel. 디젤-- 리터- --해요. 디- 몇 리-- 필---- 디- 몇 리-가 필-해-. -------------- 디젤 몇 리터가 필요해요. 0
di--- -yeoch l-t---a-pi---o-aey-. d---- m----- l------ p----------- d-j-l m-e-c- l-t-o-a p-l-y-h-e-o- --------------------------------- dijel myeoch liteoga pil-yohaeyo.
Eg er tom for bensin. 기---떨-졌-요. 기-- 떨----- 기-이 떨-졌-요- ---------- 기름이 떨어졌어요. 0
g---u--i t-eo--e--y-o-s-eoyo. g------- t------------------- g-l-u--- t-e-l-e-j-e-s---o-o- ----------------------------- gileum-i tteol-eojyeoss-eoyo.
Har du ei bensinkanne? 예- -름통- ---? 예- 기--- 있--- 예- 기-통- 있-요- ------------ 예비 기름통이 있나요? 0
ye-i-gi-eu-t--g-i -----y-? y--- g----------- i------- y-b- g-l-u-t-n--- i-s-a-o- -------------------------- yebi gileumtong-i issnayo?
Kvar kan eg ringje? 어디--전-할-----요? 어-- 전-- 수 있--- 어-서 전-할 수 있-요- -------------- 어디서 전화할 수 있어요? 0
eo-is-- ---n--a--- su iss-eo-o? e------ j--------- s- i-------- e-d-s-o j-o-h-a-a- s- i-s-e-y-? ------------------------------- eodiseo jeonhwahal su iss-eoyo?
Eg treng ein tauingsbil. 견--서비-가 필--요. 견- 서--- 필---- 견- 서-스- 필-해-. ------------- 견인 서비스가 필요해요. 0
gy--n-in --ob--e--a --l-y--a-yo. g------- s--------- p----------- g-e-n-i- s-o-i-e-g- p-l-y-h-e-o- -------------------------------- gyeon-in seobiseuga pil-yohaeyo.
Eg ser etter ein bilverkstad. 정--를 찾고-있어요. 정--- 찾- 있--- 정-소- 찾- 있-요- ------------ 정비소를 찾고 있어요. 0
j--ngb-s----- -----o-i---eo-o. j------------ c----- i-------- j-o-g-i-o-e-l c-a-g- i-s-e-y-. ------------------------------ jeongbisoleul chajgo iss-eoyo.
Det har skjedd eit uhell. 사----어-. 사-- 났--- 사-가 났-요- -------- 사고가 났어요. 0
s----- -a---eo-o. s----- n--------- s-g-g- n-s---o-o- ----------------- sagoga nass-eoyo.
Kvar er næraste telefon? 가까- 전화--어- 있-요? 가-- 전-- 어- 있--- 가-운 전-가 어- 있-요- --------------- 가까운 전화가 어디 있어요? 0
ga--aun -eon--a-a-eodi is--eo-o? g------ j-------- e--- i-------- g-k-a-n j-o-h-a-a e-d- i-s-e-y-? -------------------------------- gakkaun jeonhwaga eodi iss-eoyo?
Har du mobil med deg? 핸-- -어-? 핸-- 있--- 핸-폰 있-요- -------- 핸드폰 있어요? 0
h----e------s--eo--? h--------- i-------- h-e-d-u-o- i-s-e-y-? -------------------- haendeupon iss-eoyo?
Vi treng hjelp. 우-는 도움- 필---. 우-- 도-- 필---- 우-는 도-이 필-해-. ------------- 우리는 도움이 필요해요. 0
u---e-- -o-m-i-p-l--oha---. u------ d----- p----------- u-i-e-n d-u--- p-l-y-h-e-o- --------------------------- ulineun doum-i pil-yohaeyo.
Ring til lege! 의-를-불러---요! 의-- 불- 주--- 의-를 불- 주-요- ----------- 의사를 불러 주세요! 0
u---l--- --lle- j--eyo! u------- b----- j------ u-s-l-u- b-l-e- j-s-y-! ----------------------- uisaleul bulleo juseyo!
Ring politiet! 경-을-불러--세요! 경-- 불- 주--- 경-을 불- 주-요- ----------- 경찰을 불러 주세요! 0
g--o-g-------l-b---e--j---yo! g------------- b----- j------ g-e-n-c-a---u- b-l-e- j-s-y-! ----------------------------- gyeongchal-eul bulleo juseyo!
Kan eg få sjå papira dine? 서-들--주세-. 서--- 주--- 서-들- 주-요- --------- 서류들을 주세요. 0
s-o-yud----eu-----e--. s------------- j------ s-o-y-d-u---u- j-s-y-. ---------------------- seolyudeul-eul juseyo.
Kan eg få sjå førarkortet? 운전면허---주--. 운----- 주--- 운-면-증- 주-요- ----------- 운전면허증을 주세요. 0
un-eo-m--onhe---un----- -u-ey-. u---------------------- j------ u-j-o-m-e-n-e-j-u-g-e-l j-s-y-. ------------------------------- unjeonmyeonheojeung-eul juseyo.
Kan eg få sjå vognkortet? 자동---록-을--세-. 자-- 등--- 주--- 자-차 등-증- 주-요- ------------- 자동차 등록증을 주세요. 0
j------ha---u--lo---u-g-eul-j---yo. j-------- d---------------- j------ j-d-n-c-a d-u-g-o-j-u-g-e-l j-s-y-. ----------------------------------- jadongcha deunglogjeung-eul juseyo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språktalentet babyen

Alt før dei kan snakke, veit speborn mykje om språk. Det har ulike eksperiment vist. I spesielle spebornslaboratorium blir det forska på korleis born utviklar seg. Det blir òg undersøkt korleis born lærer språk. Babyar er tydeleg meir intelligente enn vi trudde før. Allereie når dei er seks månader har dei fleire språklege evner. Dei kan kjenne att morsmålet sitt, til dømes. Franske og tyske småborn reagerer ulikt på visse tonar. Ulike trykkleggingar gjev ulik åtferd. Småborn har altså ei kjensle for tonelaget i språket sitt. Svært små born kan òg lære fleire ord. Foreldre er særs viktige for språkutviklinga til borna sine. Fordi speborn treng samhandling rett etter fødselen. Dei vil kommunisere med mamma og pappa. Men samhandlinga må ha positive kjensler. Foreldre bør ikkje vere stressa når de pratar med barnet sitt. Det er heller ikkje bra om dei pratar berre litt med barnet. Stress eller stille kan ha negative fylgjer for speborn. Språkutviklinga deira kan bli påverka ugunstig. Læringa for speborn byrjar allereie i livmora! Allereie før dei er fødde, reagerer dei på språk. Dei kan oppfatte akustiske signal nøyaktig. Etter fødselen kan dei kjenne att desse signala. Ufødde babyar lærer òg rytmen i språk. Dei kan høyre stemma til mor si tydeleg i livmora. Altså kan du prate med born før dei er fødde. Men ikkje overdriv... Barnet har rikeleg med tid å øve etter fødselen!
Visste du?
Svensk er et av de Nordiske Språkene. Det er morsmål for mer enn 8 millioner mennesker. Det snakkes i Sverige, men også deler av Finland. Svensker kan kommunisere med Nordmenn relativt lett. Det er også et hybridspråk som kombinerer elementer fra begge språk. En Svenske kan også ha en samtale med en Danske, hvis begge parter snakker tydelig. Det Svenske alfabetet har 29 bokstaver. Et kjennetegn på det Svenske språket er det særegne vokal systemet. Lange og korte vokaler bestemmer betydningen av et ord. Tonehøyden spiller også en rolle i Svensk. Svenske ord og setninger er generelt korte. Ordstil følger faste regler. Grammatikken er ikke veldig komplisert. Strukturen er lik den Engelske. Lær Svensk, det er ikke så vanskelig!