Ordliste

nn In nature   »   ko 자연에서

26 [tjueseks]

In nature

In nature

26 [스물 여섯]

26 [seumul yeoseos]

자연에서

[jayeon-eseo]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Ser du tårnet der borte? 저기 탑-----? 저기 탑이 보여요? 저- 탑- 보-요- ---------- 저기 탑이 보여요? 0
jeog- ta--- -oy--yo? jeogi tab-i boyeoyo? j-o-i t-b-i b-y-o-o- -------------------- jeogi tab-i boyeoyo?
Ser du fjellet der borte? 저기-산이--여요? 저기 산이 보여요? 저- 산- 보-요- ---------- 저기 산이 보여요? 0
j--gi s-n-i-bo----o? jeogi san-i boyeoyo? j-o-i s-n-i b-y-o-o- -------------------- jeogi san-i boyeoyo?
Ser du landsbyen der borte? 저기 마을이----? 저기 마을이 보여요? 저- 마-이 보-요- ----------- 저기 마을이 보여요? 0
jeogi--a---l-i -oyeo-o? jeogi ma-eul-i boyeoyo? j-o-i m---u--- b-y-o-o- ----------------------- jeogi ma-eul-i boyeoyo?
Ser du elva der borte? 저기 강이-보여-? 저기 강이 보여요? 저- 강- 보-요- ---------- 저기 강이 보여요? 0
jeo-i---n--i boyeo--? jeogi gang-i boyeoyo? j-o-i g-n--- b-y-o-o- --------------------- jeogi gang-i boyeoyo?
Ser du brua der borte? 저기 -리---여-? 저기 다리가 보여요? 저- 다-가 보-요- ----------- 저기 다리가 보여요? 0
j--g----li------e-y-? jeogi daliga boyeoyo? j-o-i d-l-g- b-y-o-o- --------------------- jeogi daliga boyeoyo?
Ser du vatnet der borte? 저- 호수- ---? 저기 호수가 보여요? 저- 호-가 보-요- ----------- 저기 호수가 보여요? 0
j-og- -osu-a--oy-o--? jeogi hosuga boyeoyo? j-o-i h-s-g- b-y-o-o- --------------------- jeogi hosuga boyeoyo?
Eg likar den fuglen der. 저 새- 좋-요. 저 새가 좋아요. 저 새- 좋-요- --------- 저 새가 좋아요. 0
je- --e----o---yo. jeo saega joh-ayo. j-o s-e-a j-h-a-o- ------------------ jeo saega joh-ayo.
Eg likar det treet der. 저 -무--좋아요. 저 나무가 좋아요. 저 나-가 좋-요- ---------- 저 나무가 좋아요. 0
jeo--amuga-joh-a--. jeo namuga joh-ayo. j-o n-m-g- j-h-a-o- ------------------- jeo namuga joh-ayo.
Eg likar denne steinen. 이--이 좋-요. 이 돌이 좋아요. 이 돌- 좋-요- --------- 이 돌이 좋아요. 0
i--ol-----h-ayo. i dol-i joh-ayo. i d-l-i j-h-a-o- ---------------- i dol-i joh-ayo.
Eg likar den parken der. 저 -원이-좋아요. 저 공원이 좋아요. 저 공-이 좋-요- ---------- 저 공원이 좋아요. 0
jeo gong-w-n-i joh----. jeo gong-won-i joh-ayo. j-o g-n---o--- j-h-a-o- ----------------------- jeo gong-won-i joh-ayo.
Eg likar den hagen der. 저 --이 좋-요. 저 정원이 좋아요. 저 정-이 좋-요- ---------- 저 정원이 좋아요. 0
j-o -e-ng-w-n-- j-h-a--. jeo jeong-won-i joh-ayo. j-o j-o-g-w-n-i j-h-a-o- ------------------------ jeo jeong-won-i joh-ayo.
Eg likar denne blomsten. 이 -이 ---. 이 꽃이 좋아요. 이 꽃- 좋-요- --------- 이 꽃이 좋아요. 0
i --o---- -oh----. i kkoch-i joh-ayo. i k-o-h-i j-h-a-o- ------------------ i kkoch-i joh-ayo.
Eg synest det er fint. 저게-예쁜 것 -아-. 저게 예쁜 것 같아요. 저- 예- 것 같-요- ------------ 저게 예쁜 것 같아요. 0
je-----eppeun geos-gat-a-o. jeoge yeppeun geos gat-ayo. j-o-e y-p-e-n g-o- g-t-a-o- --------------------------- jeoge yeppeun geos gat-ayo.
Eg synest det er interessant. 저게 흥-로--것 --요. 저게 흥미로운 것 같아요. 저- 흥-로- 것 같-요- -------------- 저게 흥미로운 것 같아요. 0
j-o-e-heu-gm-l----geos-gat----. jeoge heungmiloun geos gat-ayo. j-o-e h-u-g-i-o-n g-o- g-t-a-o- ------------------------------- jeoge heungmiloun geos gat-ayo.
Eg synest det er nydeleg. 저- 멋진-- 같아-. 저게 멋진 것 같아요. 저- 멋- 것 같-요- ------------ 저게 멋진 것 같아요. 0
je--- m-os--n-g-os gat-a-o. jeoge meosjin geos gat-ayo. j-o-e m-o-j-n g-o- g-t-a-o- --------------------------- jeoge meosjin geos gat-ayo.
Eg synest det er stygt. 저- -생- - -아요. 저게 못생긴 것 같아요. 저- 못-긴 것 같-요- ------------- 저게 못생긴 것 같아요. 0
j-og--m-s--aeng--i-------gat-a-o. jeoge mos-saeng-gin geos gat-ayo. j-o-e m-s-s-e-g-g-n g-o- g-t-a-o- --------------------------------- jeoge mos-saeng-gin geos gat-ayo.
Eg synest det er keisamt. 저----한-것--아요. 저게 지루한 것 같아요. 저- 지-한 것 같-요- ------------- 저게 지루한 것 같아요. 0
je-----il--an--eo- ga--a--. jeoge jiluhan geos gat-ayo. j-o-e j-l-h-n g-o- g-t-a-o- --------------------------- jeoge jiluhan geos gat-ayo.
Eg synest det er frykteleg. 저----한 - -아요. 저게 끔찍한 것 같아요. 저- 끔-한 것 같-요- ------------- 저게 끔찍한 것 같아요. 0
j--ge---e--jj---an---os g------. jeoge kkeumjjighan geos gat-ayo. j-o-e k-e-m-j-g-a- g-o- g-t-a-o- -------------------------------- jeoge kkeumjjighan geos gat-ayo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.