Ordliste

nn At the restaurant 3   »   ko 레스토랑에서 3

31 [trettiein]

At the restaurant 3

At the restaurant 3

31 [서른하나]

31 [seoleunhana]

레스토랑에서 3

[leseutolang-eseo 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. 애피--저를 -세요. 애피타이저를 주세요. 애-타-저- 주-요- ----------- 애피타이저를 주세요. 0
ae-ita-jeo-eu- --s--o. aepitaijeoleul juseyo. a-p-t-i-e-l-u- j-s-y-. ---------------------- aepitaijeoleul juseyo.
Eg vil gjerne ha ein salat. 샐러드를 주--. 샐러드를 주세요. 샐-드- 주-요- --------- 샐러드를 주세요. 0
sa--l-od--leu---u-e--. saelleodeuleul juseyo. s-e-l-o-e-l-u- j-s-y-. ---------------------- saelleodeuleul juseyo.
Eg vil gjerne ha suppe. 수---주세요. 수프를 주세요. 수-를 주-요- -------- 수프를 주세요. 0
s--e-l-ul --s-yo. supeuleul juseyo. s-p-u-e-l j-s-y-. ----------------- supeuleul juseyo.
Eg vil gjerne ha dessert. 디저트를--세-. 디저트를 주세요. 디-트- 주-요- --------- 디저트를 주세요. 0
di----eu-eu- --s---. dijeoteuleul juseyo. d-j-o-e-l-u- j-s-y-. -------------------- dijeoteuleul juseyo.
Eg vil gjerne ha is med krem. 생크- -- -이-크-- -세요. 생크림 얹은 아이스크림을 주세요. 생-림 얹- 아-스-림- 주-요- ------------------ 생크림 얹은 아이스크림을 주세요. 0
s-e-gk--l----onj---- -i-euk----m--u- -use--. saengkeulim eonj-eun aiseukeulim-eul juseyo. s-e-g-e-l-m e-n---u- a-s-u-e-l-m-e-l j-s-y-. -------------------------------------------- saengkeulim eonj-eun aiseukeulim-eul juseyo.
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. 과--나 치-----요. 과일이나 치즈를 주세요. 과-이- 치-를 주-요- ------------- 과일이나 치즈를 주세요. 0
gw----i-- c-i---l-ul ju-e--. gwail-ina chijeuleul juseyo. g-a-l-i-a c-i-e-l-u- j-s-y-. ---------------------------- gwail-ina chijeuleul juseyo.
Vi vil gjerne ha frukost. 우-는---식사---고 싶-요. 우리는 아침식사를 하고 싶어요. 우-는 아-식-를 하- 싶-요- ----------------- 우리는 아침식사를 하고 싶어요. 0
u-in---------s--s-le-l----o-sip--o--. ulineun achimsigsaleul hago sip-eoyo. u-i-e-n a-h-m-i-s-l-u- h-g- s-p-e-y-. ------------------------------------- ulineun achimsigsaleul hago sip-eoyo.
Vi vil gjerne ha middag. 우-- ----를 하고-싶어요. 우리는 점심식사를 하고 싶어요. 우-는 점-식-를 하- 싶-요- ----------------- 우리는 점심식사를 하고 싶어요. 0
ulin------o---m-i-s---ul --go --p-----. ulineun jeomsimsigsaleul hago sip-eoyo. u-i-e-n j-o-s-m-i-s-l-u- h-g- s-p-e-y-. --------------------------------------- ulineun jeomsimsigsaleul hago sip-eoyo.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. 우리는----사를 -고 -어요. 우리는 저녁식사를 하고 싶어요. 우-는 저-식-를 하- 싶-요- ----------------- 우리는 저녁식사를 하고 싶어요. 0
u--n-un-j-o---o---gs--e-l-ha-o --p-----. ulineun jeonyeogsigsaleul hago sip-eoyo. u-i-e-n j-o-y-o-s-g-a-e-l h-g- s-p-e-y-. ---------------------------------------- ulineun jeonyeogsigsaleul hago sip-eoyo.
Kva vil du ha til frukost? 아침식사로-뭘 원-세요? 아침식사로 뭘 원하세요? 아-식-로 뭘 원-세-? ------------- 아침식사로 뭘 원하세요? 0
a--i-s--s-l---w-l wonh---yo? achimsigsalo mwol wonhaseyo? a-h-m-i-s-l- m-o- w-n-a-e-o- ---------------------------- achimsigsalo mwol wonhaseyo?
Rundstykke med syltetøy og honning? 빵에 -- -을-드--요? 빵에 잼과 꿀을 드릴까요? 빵- 잼- 꿀- 드-까-? -------------- 빵에 잼과 꿀을 드릴까요? 0
ppang-e -a--gw- ---l---- deu-i-k----? ppang-e jaemgwa kkul-eul deulilkkayo? p-a-g-e j-e-g-a k-u---u- d-u-i-k-a-o- ------------------------------------- ppang-e jaemgwa kkul-eul deulilkkayo?
Rista brød med pølse og ost? 토스트에 -시------ 드릴까-? 토스트에 소시지와 치즈를 드릴까요? 토-트- 소-지- 치-를 드-까-? ------------------- 토스트에 소시지와 치즈를 드릴까요? 0
to--u-eu----sijiw- -h----l--- -e-li-k--yo? toseuteue sosijiwa chijeuleul deulilkkayo? t-s-u-e-e s-s-j-w- c-i-e-l-u- d-u-i-k-a-o- ------------------------------------------ toseuteue sosijiwa chijeuleul deulilkkayo?
Eit kokt egg? 삶은-계-요? 삶은 계란요? 삶- 계-요- ------- 삶은 계란요? 0
s--m---n gy-l----o? salm-eun gyelan-yo? s-l---u- g-e-a---o- ------------------- salm-eun gyelan-yo?
Eit speilegg? 계란 후-이-? 계란 후라이요? 계- 후-이-? -------- 계란 후라이요? 0
g-ela--h-la---? gyelan hulaiyo? g-e-a- h-l-i-o- --------------- gyelan hulaiyo?
Ein omelett? 오-렛요? 오믈렛요? 오-렛-? ----- 오믈렛요? 0
o--u---s-yo? omeulles-yo? o-e-l-e---o- ------------ omeulles-yo?
Kan eg få ein yoghurt til? 요플- 하- 더--세요. 요플레 하나 더 주세요. 요-레 하- 더 주-요- ------------- 요플레 하나 더 주세요. 0
y-p--lle --na d-o jusey-. yopeulle hana deo juseyo. y-p-u-l- h-n- d-o j-s-y-. ------------------------- yopeulle hana deo juseyo.
Kan eg få salt og pepar? 소금과-후----세요. 소금과 후추도 주세요. 소-과 후-도 주-요- ------------ 소금과 후추도 주세요. 0
sogeumg-a-h-c---o-ju-e--. sogeumgwa huchudo juseyo. s-g-u-g-a h-c-u-o j-s-y-. ------------------------- sogeumgwa huchudo juseyo.
Kan eg få eit glas vatn? 물 --- 더 --요. 물 한 잔 더 주세요. 물 한 잔 더 주-요- ------------ 물 한 잔 더 주세요. 0
m-- -an -a- --- jus-y-. mul han jan deo juseyo. m-l h-n j-n d-o j-s-y-. ----------------------- mul han jan deo juseyo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!