Ordliste

nn Past tense 2   »   fr Passé 2

82 [åttito]

Past tense 2

Past tense 2

82 [quatre-vingt-deux]

Passé 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
Måtte du ringje sjukebilen? T- d----s ------- -ne -mbula-c--? T- d----- a------ u-- a-------- ? T- d-v-i- a-p-l-r u-e a-b-l-n-e ? --------------------------------- Tu devais appeler une ambulance ? 0
Måtte du ringje legen? T-------s -----er--e -éde--- ? T- d----- a------ l- m------ ? T- d-v-i- a-p-l-r l- m-d-c-n ? ------------------------------ Tu devais appeler le médecin ? 0
Måtte du ringje politiet? T- de-ai--ap--le- l----lice ? T- d----- a------ l- p----- ? T- d-v-i- a-p-l-r l- p-l-c- ? ----------------------------- Tu devais appeler la police ? 0
Har du nummeret? Eg hadde det i stad. A-ez---us-le -umér--de-t-lép-o---?-Je--’------à l’-ns-ant. A-------- l- n----- d- t-------- ? J- l------ à l--------- A-e---o-s l- n-m-r- d- t-l-p-o-e ? J- l-a-a-s à l-i-s-a-t- ---------------------------------------------------------- Avez-vous le numéro de téléphone ? Je l’avais à l’instant. 0
Har du adressa? Eg hadde ho i stad. A-----ous -’ad----e ? J- l’-v------l---s-ant. A-------- l-------- ? J- l------ à l--------- A-e---o-s l-a-r-s-e ? J- l-a-a-s à l-i-s-a-t- --------------------------------------------- Avez-vous l’adresse ? Je l’avais à l’instant. 0
Har du bykartet? Eg hadde det i stad. A--z-v-u- l- --a- ---l---i-le---Je l’-vai----l’-n-ta--. A-------- l- p--- d- l- v---- ? J- l------ à l--------- A-e---o-s l- p-a- d- l- v-l-e ? J- l-a-a-s à l-i-s-a-t- ------------------------------------------------------- Avez-vous le plan de la ville ? Je l’avais à l’instant. 0
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide. Vena-t-il-à--’---re - -- ne p---ait ------ni--- --heur-. V-------- à l------ ? I- n- p------ p-- v---- à l------- V-n-i---l à l-h-u-e ? I- n- p-u-a-t p-s v-n-r à l-h-u-e- -------------------------------------------------------- Venait-il à l’heure ? Il ne pouvait pas venir à l’heure. 0
Fann han vegen? Han fann ikkje vegen. T-ou-ait-il-----hem-- ? ----- ---va-t pa- t-o-ve- l- -he-i-. T---------- l- c----- ? I- n- p------ p-- t------ l- c------ T-o-v-i---l l- c-e-i- ? I- n- p-u-a-t p-s t-o-v-r l- c-e-i-. ------------------------------------------------------------ Trouvait-il le chemin ? Il ne pouvait pas trouver le chemin. 0
Forsto han deg? Han kunne ikkje forstå meg. T- --m-re---t-------l ne -ouvai- -a- -e--o--ren---. T- c------------ ? I- n- p------ p-- m- c---------- T- c-m-r-n-i---l ? I- n- p-u-a-t p-s m- c-m-r-n-r-. --------------------------------------------------- Te comprenait-il ? Il ne pouvait pas me comprendre. 0
Kvifor kunne du ikkje kome i tide? Po---uo-----p-u--i---u pas-v--i--- l’-e--e ? P------- n- p--------- p-- v---- à l------ ? P-u-q-o- n- p-u-a-s-t- p-s v-n-r à l-h-u-e ? -------------------------------------------- Pourquoi ne pouvais-tu pas venir à l’heure ? 0
Kvifor fann du ikkje vegen? P--rq--- -- -ou-ai------a- tro-v-------he----? P------- n- p--------- p-- t------ l- c----- ? P-u-q-o- n- p-u-a-s-t- p-s t-o-v-r l- c-e-i- ? ---------------------------------------------- Pourquoi ne pouvais-tu pas trouver le chemin ? 0
Kvifor forsto du han ikkje? Po---uo- ne p-uv--s-t- pas-l--c----en-re ? P------- n- p--------- p-- l- c--------- ? P-u-q-o- n- p-u-a-s-t- p-s l- c-m-r-n-r- ? ------------------------------------------ Pourquoi ne pouvais-tu pas le comprendre ? 0
Eg kom ikkje i tide fordi det ikkje gjekk buss. J--ne pou---- -as--t-e-à---he--- p---e qu’au--- -u- n- c------i-. J- n- p------ p-- ê--- à l------ p---- q------- b-- n- c--------- J- n- p-u-a-s p-s ê-r- à l-h-u-e p-r-e q-’-u-u- b-s n- c-r-u-a-t- ----------------------------------------------------------------- Je ne pouvais pas être à l’heure parce qu’aucun bus ne circulait. 0
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart. Je ne---u-ai---a---r--ver l--c--m--, p---- q-e--e n-a-ais pas--- ---- -e -----. J- n- p------ p-- t------ l- c------ p---- q-- j- n------ p-- d- p--- d- v----- J- n- p-u-a-s p-s t-o-v-r l- c-e-i-, p-r-e q-e j- n-a-a-s p-s d- p-a- d- v-l-e- ------------------------------------------------------------------------------- Je ne pouvais pas trouver le chemin, parce que je n’avais pas de plan de ville. 0
Eg kunne ikkje forstå han fordi musikken var så høg. J- ne-p--v-i- p-s l- co---en--e----ce --e -a--u-i-ue é--it-t-op fort-. J- n- p------ p-- l- c--------- p---- q-- l- m------ é---- t--- f----- J- n- p-u-a-s p-s l- c-m-r-n-r- p-r-e q-e l- m-s-q-e é-a-t t-o- f-r-e- ---------------------------------------------------------------------- Je ne pouvais pas le comprendre parce que la musique était trop forte. 0
Eg måtte ta ein drosje. J---ev-i- p---d-e -- t---. J- d----- p------ u- t---- J- d-v-i- p-e-d-e u- t-x-. -------------------------- Je devais prendre un taxi. 0
Eg måtte kjøpe eit kart. Je-d--a-s-a--e--- u---la- -e-v-ll-. J- d----- a------ u- p--- d- v----- J- d-v-i- a-h-t-r u- p-a- d- v-l-e- ----------------------------------- Je devais acheter un plan de ville. 0
Eg måtte slå av radioen. J--d----s-éte----- -a--a---. J- d----- é------- l- r----- J- d-v-i- é-e-n-r- l- r-d-o- ---------------------------- Je devais éteindre la radio. 0

Lær framandspråk betre i utlandet!

Vaksne lærer ikkje språk like fort som born. Hjernen deira er fullt utvikla. Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger. Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen! Då må du reise til landet der språket blir brukt. Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet. Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie. I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare. Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging. Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet! Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet. Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar. Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det. Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk. Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising. Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon. Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø. Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket. Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar. Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar. Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket. Etter ei tid vart forsøkspersonane testa. Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket. Men hjernane deira handsama framandspråket annleis! Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet. Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken. Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne. Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!