Ordliste

nn Past tense 2   »   pa ਭੂਤਕਾਲ 2

82 [åttito]

Past tense 2

Past tense 2

82 [ਬਿਆਸੀ]

82 [Bi\'āsī]

ਭੂਤਕਾਲ 2

[bhūtakāla 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Punjabi Spel Meir
Måtte du ringje sjukebilen? ਕੀ-ਤ--ਾ--- --ਪਤਾਲ--ੀ --ਡ----ਲ-ਉ-- -ਵੇਗ-? ਕ- ਤ------ ਹ----- ਦ- ਗ--- ਬ------ ਪ----- ਕ- ਤ-ਹ-ਨ-ੰ ਹ-ਪ-ਾ- ਦ- ਗ-ਡ- ਬ-ਲ-ਉ-ੀ ਪ-ੇ-ੀ- ---------------------------------------- ਕੀ ਤੁਹਾਨੂੰ ਹਸਪਤਾਲ ਦੀ ਗੱਡੀ ਬੁਲਾਉਣੀ ਪਵੇਗੀ? 0
k- -u--nū -as--a--l- dī ga----ul-'-ṇ- ------? k- t----- h--------- d- g--- b------- p------ k- t-h-n- h-s-p-t-l- d- g-ḍ- b-l-'-ṇ- p-v-g-? --------------------------------------------- kī tuhānū hasapatāla dī gaḍī bulā'uṇī pavēgī?
Måtte du ringje legen? ਕੀ-ਤੁ--ਨ-- ਡ---- ਬੁ--ਉ----ਵ-ਗਾ? ਕ- ਤ------ ਡ---- ਬ------ ਪ----- ਕ- ਤ-ਹ-ਨ-ੰ ਡ-ਕ-ਰ ਬ-ਲ-ਉ-ਾ ਪ-ੇ-ਾ- ------------------------------- ਕੀ ਤੁਹਾਨੂੰ ਡਾਕਟਰ ਬੁਲਾਉਣਾ ਪਵੇਗਾ? 0
Kī--u-ānū-ḍāka-----bulā-----pavē-ā? K- t----- ḍ------- b------- p------ K- t-h-n- ḍ-k-ṭ-r- b-l-'-ṇ- p-v-g-? ----------------------------------- Kī tuhānū ḍākaṭara bulā'uṇā pavēgā?
Måtte du ringje politiet? ਕੀ --ਹਾ-ੂ- -ੁ--- ਬ--ਾ--ੀ---ੇਗੀ? ਕ- ਤ------ ਪ---- ਬ------ ਪ----- ਕ- ਤ-ਹ-ਨ-ੰ ਪ-ਲ-ਸ ਬ-ਲ-ਉ-ੀ ਪ-ੇ-ੀ- ------------------------------- ਕੀ ਤੁਹਾਨੂੰ ਪੁਲਿਸ ਬੁਲਾਉਣੀ ਪਵੇਗੀ? 0
Kī------ū p--isa -ulā'u-- pavēgī? K- t----- p----- b------- p------ K- t-h-n- p-l-s- b-l-'-ṇ- p-v-g-? --------------------------------- Kī tuhānū pulisa bulā'uṇī pavēgī?
Har du nummeret? Eg hadde det i stad. ਕ- -ੁਹ-ਡੇ-ਕ-- ਟੈਲੀਫੋਨ --ਬਰ-ਹ-- ਹੁ-- --ਰੇ ਕੋਲ -ੀ। ਕ- ਤ----- ਕ-- ਟ------ ਨ--- ਹ-- ਹ--- ਮ--- ਕ-- ਸ-- ਕ- ਤ-ਹ-ਡ- ਕ-ਲ ਟ-ਲ-ਫ-ਨ ਨ-ਬ- ਹ-? ਹ-ਣ- ਮ-ਰ- ਕ-ਲ ਸ-। ------------------------------------------------ ਕੀ ਤੁਹਾਡੇ ਕੋਲ ਟੈਲੀਫੋਨ ਨੰਬਰ ਹੈ? ਹੁਣੇ ਮੇਰੇ ਕੋਲ ਸੀ। 0
Kī --hāḍē--ō-- ṭa-----ōn- n-bar- --i- H-ṇē -ē-ē k-----ī. K- t----- k--- ṭ--------- n----- h--- H--- m--- k--- s-- K- t-h-ḍ- k-l- ṭ-i-ī-h-n- n-b-r- h-i- H-ṇ- m-r- k-l- s-. -------------------------------------------------------- Kī tuhāḍē kōla ṭailīphōna nabara hai? Huṇē mērē kōla sī.
Har du adressa? Eg hadde ho i stad. ਕ- ਤ-ਹ--ੇ ਕ------ ਹੈ-----ੇ ਮ------- --। ਕ- ਤ----- ਕ-- ਪ-- ਹ-- ਹ--- ਮ--- ਕ-- ਸ-- ਕ- ਤ-ਹ-ਡ- ਕ-ਲ ਪ-ਾ ਹ-? ਹ-ਣ- ਮ-ਰ- ਕ-ਲ ਸ-। --------------------------------------- ਕੀ ਤੁਹਾਡੇ ਕੋਲ ਪਤਾ ਹੈ? ਹੁਣੇ ਮੇਰੇ ਕੋਲ ਸੀ। 0
Kī-tu-āḍ- -ō---p-tā-ha-? -u-- -ē-ē kōl- s-. K- t----- k--- p--- h--- H--- m--- k--- s-- K- t-h-ḍ- k-l- p-t- h-i- H-ṇ- m-r- k-l- s-. ------------------------------------------- Kī tuhāḍē kōla patā hai? Huṇē mērē kōla sī.
Har du bykartet? Eg hadde det i stad. ਕੀ ਤੁਹ-ਡ- -ੋਲ-ਸ਼--ਰ-ਦ- ਨਕਸ਼- ਹ-?--ੁਣੇ-ਮੇ--------ੀ। ਕ- ਤ----- ਕ-- ਸ਼--- ਦ- ਨ--- ਹ-- ਹ--- ਮ--- ਕ-- ਸ-- ਕ- ਤ-ਹ-ਡ- ਕ-ਲ ਸ਼-ਿ- ਦ- ਨ-ਸ਼- ਹ-? ਹ-ਣ- ਮ-ਰ- ਕ-ਲ ਸ-। ------------------------------------------------ ਕੀ ਤੁਹਾਡੇ ਕੋਲ ਸ਼ਹਿਰ ਦਾ ਨਕਸ਼ਾ ਹੈ? ਹੁਣੇ ਮੇਰੇ ਕੋਲ ਸੀ। 0
Kī-t-h-ḍē-kō----ah-ra -ā n-kaśā--a-? H----m--- --la-sī. K- t----- k--- ś----- d- n----- h--- H--- m--- k--- s-- K- t-h-ḍ- k-l- ś-h-r- d- n-k-ś- h-i- H-ṇ- m-r- k-l- s-. ------------------------------------------------------- Kī tuhāḍē kōla śahira dā nakaśā hai? Huṇē mērē kōla sī.
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide. ਕੀ-ਉ--ਵਕਤ-ਤ------ ਉ- ਸਮ----ੇ -ਹੀਂ --ਸ-ਿ-। ਕ- ਉ- ਵ-- ਤ- ਆ--- ਉ- ਸ--- ਤ- ਨ--- ਆ ਸ---- ਕ- ਉ- ਵ-ਤ ਤ- ਆ-ਆ- ਉ- ਸ-ੇ- ਤ- ਨ-ੀ- ਆ ਸ-ਿ-। ----------------------------------------- ਕੀ ਉਹ ਵਕਤ ਤੇ ਆਇਆ? ਉਸ ਸਮੇਂ ਤੇ ਨਹੀਂ ਆ ਸਕਿਆ। 0
K------v----a t- ā--'ā?-U----amēṁ-tē-na-ī- ā-sak-'ā. K- u-- v----- t- ā----- U-- s---- t- n---- ā s------ K- u-a v-k-t- t- ā-i-ā- U-a s-m-ṁ t- n-h-ṁ ā s-k-'-. ---------------------------------------------------- Kī uha vakata tē ā'i'ā? Usa samēṁ tē nahīṁ ā saki'ā.
Fann han vegen? Han fann ikkje vegen. ਕ- ਉਹ----ਰਾ----ਭ---- --? ਉ--ੂ- ------ਹ---ਮਿ-ਿਆ। ਕ- ਉ---- ਰ-- ਲ-- ਗ-- ਸ-- ਉ---- ਰ--- ਨ--- ਮ----- ਕ- ਉ-ਨ-ੰ ਰ-ਹ ਲ-ਭ ਗ-ਆ ਸ-? ਉ-ਨ-ੰ ਰ-ਤ- ਨ-ੀ- ਮ-ਲ-ਆ- ----------------------------------------------- ਕੀ ਉਹਨੂੰ ਰਾਹ ਲੱਭ ਗਿਆ ਸੀ? ਉਸਨੂੰ ਰਸਤਾ ਨਹੀਂ ਮਿਲਿਆ। 0
Kī u---- -āh----b-a--i-ā-sī?----n- ---a-ā--ahīṁ --li-ā. K- u---- r--- l---- g--- s-- U---- r----- n---- m------ K- u-a-ū r-h- l-b-a g-'- s-? U-a-ū r-s-t- n-h-ṁ m-l-'-. ------------------------------------------------------- Kī uhanū rāha labha gi'ā sī? Usanū rasatā nahīṁ mili'ā.
Forsto han deg? Han kunne ikkje forstå meg. ਕੀ--ਹ--ਮ- -ਿਆ- ਉ- ਸ-- ਨਹੀਂ -ਕਿ-। ਕ- ਉ- ਸ-- ਗ--- ਉ- ਸ-- ਨ--- ਸ---- ਕ- ਉ- ਸ-ਝ ਗ-ਆ- ਉ- ਸ-ਝ ਨ-ੀ- ਸ-ਿ-। -------------------------------- ਕੀ ਉਹ ਸਮਝ ਗਿਆ? ਉਹ ਸਮਝ ਨਹੀਂ ਸਕਿਆ। 0
K--uh--s-maj-----'ā- -ha --ma-h- -ahī- -a-i'ā. K- u-- s------ g---- U-- s------ n---- s------ K- u-a s-m-j-a g-'-? U-a s-m-j-a n-h-ṁ s-k-'-. ---------------------------------------------- Kī uha samajha gi'ā? Uha samajha nahīṁ saki'ā.
Kvifor kunne du ikkje kome i tide? ਤੁਸੀਂ -ਕਤ ਤ--ਕ-ਉ- ਨਹੀ--ਆ-ਸ--? ਤ---- ਵ-- ਤ- ਕ--- ਨ--- ਆ ਸ--- ਤ-ਸ-ਂ ਵ-ਤ ਤ- ਕ-ਉ- ਨ-ੀ- ਆ ਸ-ੇ- ----------------------------- ਤੁਸੀਂ ਵਕਤ ਤੇ ਕਿਉਂ ਨਹੀਂ ਆ ਸਕੇ? 0
Tu--ṁ-va-at---ē-k---ṁ-nah-ṁ --sak-? T---- v----- t- k---- n---- ā s---- T-s-ṁ v-k-t- t- k-'-ṁ n-h-ṁ ā s-k-? ----------------------------------- Tusīṁ vakata tē ki'uṁ nahīṁ ā sakē?
Kvifor fann du ikkje vegen? ਤ-ਹ---ੰ-ਰ-ਤ- ਕ---------ਮ--ਿ-? ਤ------ ਰ--- ਕ--- ਨ--- ਮ----- ਤ-ਹ-ਨ-ੰ ਰ-ਤ- ਕ-ਉ- ਨ-ੀ- ਮ-ਲ-ਆ- ----------------------------- ਤੁਹਾਨੂੰ ਰਸਤਾ ਕਿਉਂ ਨਹੀਂ ਮਿਲਿਆ? 0
Tuhā-ū--a-a-ā-ki--ṁ n--īṁ -ili'-? T----- r----- k---- n---- m------ T-h-n- r-s-t- k-'-ṁ n-h-ṁ m-l-'-? --------------------------------- Tuhānū rasatā ki'uṁ nahīṁ mili'ā?
Kvifor forsto du han ikkje? ਤੁ-ੀਂ ਇਸ-ੂ- -ਮਝ ਕਿਉਂ -ਹੀਂ--ਕੇ? ਤ---- ਇ---- ਸ-- ਕ--- ਨ--- ਸ--- ਤ-ਸ-ਂ ਇ-ਨ-ੰ ਸ-ਝ ਕ-ਉ- ਨ-ੀ- ਸ-ੇ- ------------------------------ ਤੁਸੀਂ ਇਸਨੂੰ ਸਮਝ ਕਿਉਂ ਨਹੀਂ ਸਕੇ? 0
Tu-ī- isa-ū-s--ajh- ki-uṁ -a-ī---akē? T---- i---- s------ k---- n---- s---- T-s-ṁ i-a-ū s-m-j-a k-'-ṁ n-h-ṁ s-k-? ------------------------------------- Tusīṁ isanū samajha ki'uṁ nahīṁ sakē?
Eg kom ikkje i tide fordi det ikkje gjekk buss. ਮੈ- -ਕ- ----ਿਉ- ਨਹੀਂ-ਆ -ਕ-ਆ / ਸਕ- ਕ--ਂ-ਿ ----ਬੱਸ--ਹ-ਂ --। ਮ-- ਵ-- ਤ- ਕ--- ਨ--- ਆ ਸ--- / ਸ-- ਕ----- ਕ-- ਬ-- ਨ--- ਸ-- ਮ-ਂ ਵ-ਤ ਤ- ਕ-ਉ- ਨ-ੀ- ਆ ਸ-ਿ- / ਸ-ੀ ਕ-ਉ-ਕ- ਕ-ਈ ਬ-ਸ ਨ-ੀ- ਸ-। --------------------------------------------------------- ਮੈਂ ਵਕਤ ਤੇ ਕਿਉਂ ਨਹੀਂ ਆ ਸਕਿਆ / ਸਕੀ ਕਿਉਂਕਿ ਕੋਈ ਬੱਸ ਨਹੀਂ ਸੀ। 0
Ma-ṁ va--ta tē -i--ṁ -ah---ā sa-i'ā/---k----'-ṅki--ō'ī ba---n-h-ṁ-sī. M--- v----- t- k---- n---- ā s------ s--- k------ k--- b--- n---- s-- M-i- v-k-t- t- k-'-ṁ n-h-ṁ ā s-k-'-/ s-k- k-'-ṅ-i k-'- b-s- n-h-ṁ s-. --------------------------------------------------------------------- Maiṁ vakata tē ki'uṁ nahīṁ ā saki'ā/ sakī ki'uṅki kō'ī basa nahīṁ sī.
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart. ਮੈਨੂ----ਤਾ ਨਹੀਂ--ਿ-ਿਆ-ਕ-ਉਂ-ਿ----- ਕ-- -ਹਿ- ਦ--ਨਕ-ਾ --ੀਂ --। ਮ---- ਰ--- ਨ--- ਮ---- ਕ----- ਮ--- ਕ-- ਸ਼--- ਦ- ਨ--- ਨ--- ਸ-- ਮ-ਨ-ੰ ਰ-ਤ- ਨ-ੀ- ਮ-ਲ-ਆ ਕ-ਉ-ਕ- ਮ-ਰ- ਕ-ਲ ਸ਼-ਿ- ਦ- ਨ-ਸ਼- ਨ-ੀ- ਸ-। ----------------------------------------------------------- ਮੈਨੂੰ ਰਸਤਾ ਨਹੀਂ ਮਿਲਿਆ ਕਿਉਂਕਿ ਮੇਰੇ ਕੋਲ ਸ਼ਹਿਰ ਦਾ ਨਕਸ਼ਾ ਨਹੀਂ ਸੀ। 0
M--n--r----ā--ah-ṁ-mi--'- ki'u--- mē-- --la--ahi-- -- -a-aśā-na------. M---- r----- n---- m----- k------ m--- k--- ś----- d- n----- n---- s-- M-i-ū r-s-t- n-h-ṁ m-l-'- k-'-ṅ-i m-r- k-l- ś-h-r- d- n-k-ś- n-h-ṁ s-. ---------------------------------------------------------------------- Mainū rasatā nahīṁ mili'ā ki'uṅki mērē kōla śahira dā nakaśā nahīṁ sī.
Eg kunne ikkje forstå han fordi musikken var så høg. ਮ---ਸਮ- -ਹ------ਆ ---ਕੀ-ਕਿ--ਕਿ ---ੀਤ---ਫੀ -ੋਰ---ਲ--ੱ---ਿ-ਾ--ੀ। ਮ-- ਸ-- ਨ--- ਸ--- / ਸ-- ਕ----- ਸ---- ਕ--- ਜ਼-- ਨ-- ਵ-- ਰ--- ਸ-- ਮ-ਂ ਸ-ਝ ਨ-ੀ- ਸ-ਿ- / ਸ-ੀ ਕ-ਉ-ਕ- ਸ-ਗ-ਤ ਕ-ਫ- ਜ਼-ਰ ਨ-ਲ ਵ-ਜ ਰ-ਹ- ਸ-। -------------------------------------------------------------- ਮੈਂ ਸਮਝ ਨਹੀਂ ਸਕਿਆ / ਸਕੀ ਕਿਉਂਕਿ ਸੰਗੀਤ ਕਾਫੀ ਜ਼ੋਰ ਨਾਲ ਵੱਜ ਰਿਹਾ ਸੀ। 0
Ma-ṁ s-majh- -a--- --k--ā- s--ī---'------ag-----āp-ī-zō-a-n-l------ rih----. M--- s------ n---- s------ s--- k------ s----- k---- z--- n--- v--- r--- s-- M-i- s-m-j-a n-h-ṁ s-k-'-/ s-k- k-'-ṅ-i s-g-t- k-p-ī z-r- n-l- v-j- r-h- s-. ---------------------------------------------------------------------------- Maiṁ samajha nahīṁ saki'ā/ sakī ki'uṅki sagīta kāphī zōra nāla vaja rihā sī.
Eg måtte ta ein drosje. ਮ--ੂੰ ---ਸ- --ਣ- --। ਮ---- ਟ---- ਲ--- ਪ-- ਮ-ਨ-ੰ ਟ-ਕ-ੀ ਲ-ਣ- ਪ-। -------------------- ਮੈਨੂੰ ਟੈਕਸੀ ਲੈਣੀ ਪਈ। 0
M-in--ṭa----ī-l--ṇī--a'ī. M---- ṭ------ l---- p---- M-i-ū ṭ-i-a-ī l-i-ī p-'-. ------------------------- Mainū ṭaikasī laiṇī pa'ī.
Eg måtte kjøpe eit kart. ਮ--ੂ------ -ਾ ਨ-ਸ਼--ਖਰੀਦਣ- ਪ--। ਮ---- ਸ਼--- ਦ- ਨ--- ਖ----- ਪ--- ਮ-ਨ-ੰ ਸ਼-ਿ- ਦ- ਨ-ਸ਼- ਖ-ੀ-ਣ- ਪ-ਆ- ------------------------------ ਮੈਨੂੰ ਸ਼ਹਿਰ ਦਾ ਨਕਸ਼ਾ ਖਰੀਦਣਾ ਪਿਆ। 0
M-in- śahi-- -ā --k----k-ar------p-'-. M---- ś----- d- n----- k-------- p---- M-i-ū ś-h-r- d- n-k-ś- k-a-ī-a-ā p-'-. -------------------------------------- Mainū śahira dā nakaśā kharīdaṇā pi'ā.
Eg måtte slå av radioen. ਮ---- ਰ-ਡੀਓ ਬੰ- ਕ-ਨਾ----। ਮ---- ਰ---- ਬ-- ਕ--- ਪ--- ਮ-ਨ-ੰ ਰ-ਡ-ਓ ਬ-ਦ ਕ-ਨ- ਪ-ਆ- ------------------------- ਮੈਨੂੰ ਰੇਡੀਓ ਬੰਦ ਕਰਨਾ ਪਿਆ। 0
M-in--rēḍ-'ō b-d- -ara-ā---'-. M---- r----- b--- k----- p---- M-i-ū r-ḍ-'- b-d- k-r-n- p-'-. ------------------------------ Mainū rēḍī'ō bada karanā pi'ā.

Lær framandspråk betre i utlandet!

Vaksne lærer ikkje språk like fort som born. Hjernen deira er fullt utvikla. Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger. Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen! Då må du reise til landet der språket blir brukt. Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet. Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie. I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare. Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging. Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet! Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet. Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar. Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det. Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk. Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising. Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon. Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø. Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket. Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar. Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar. Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket. Etter ei tid vart forsøkspersonane testa. Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket. Men hjernane deira handsama framandspråket annleis! Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet. Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken. Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne. Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!