Ordliste

nn Past tense 2   »   zh 过去时2

82 [åttito]

Past tense 2

Past tense 2

82[八十二]

82 [Bāshí\'èr]

过去时2

[guòqù shí 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Måtte du ringje sjukebilen? 你 得要----- 吗-? 你 得- 叫--- 吗 ? 你 得- 叫-护- 吗 ? ------------- 你 得要 叫救护车 吗 ? 0
nǐ d- -à- -iào --ù-ù --ē-ma? n- d- y-- j--- j---- c-- m-- n- d- y-o j-à- j-ù-ù c-ē m-? ---------------------------- nǐ dé yào jiào jiùhù chē ma?
Måtte du ringje legen? 你 -要---生 吗-? 你 得- 找-- 吗 ? 你 得- 找-生 吗 ? ------------ 你 得要 找医生 吗 ? 0
Nǐ d- yào-z--------ēng ma? N- d- y-- z--- y------ m-- N- d- y-o z-ǎ- y-s-ē-g m-? -------------------------- Nǐ dé yào zhǎo yīshēng ma?
Måtte du ringje politiet? 你 得要 找-察-吗 ? 你 得- 找-- 吗 ? 你 得- 找-察 吗 ? ------------ 你 得要 找警察 吗 ? 0
N- -é --o z----jǐ--c-á ma? N- d- y-- z--- j------ m-- N- d- y-o z-ǎ- j-n-c-á m-? -------------------------- Nǐ dé yào zhǎo jǐngchá ma?
Har du nummeret? Eg hadde det i stad. 您 ------话号--- ----刚才 还- 那个 ---码 。 您 有 那- 电--- 吗 ? 我 刚- 还- 那- 电--- 。 您 有 那- 电-号- 吗 ? 我 刚- 还- 那- 电-号- 。 --------------------------------- 您 有 那个 电话号码 吗 ? 我 刚才 还有 那个 电话号码 。 0
Nín---u-n--è d-à-h-à--ào-ǎ-m-- W----n-cá--h-i---u-n-g- d-ành-à hào-ǎ. N-- y-- n--- d------ h---- m-- W- g------ h-- y-- n--- d------ h----- N-n y-u n-g- d-à-h-à h-o-ǎ m-? W- g-n-c-i h-i y-u n-g- d-à-h-à h-o-ǎ- --------------------------------------------------------------------- Nín yǒu nàgè diànhuà hàomǎ ma? Wǒ gāngcái hái yǒu nàgè diànhuà hàomǎ.
Har du adressa? Eg hadde ho i stad. 您 -----吗-?-我--- 还---个--址-。 您 有 地- 吗 ? 我 刚- 还- 那- 地- 。 您 有 地- 吗 ? 我 刚- 还- 那- 地- 。 -------------------------- 您 有 地址 吗 ? 我 刚才 还有 那个 地址 。 0
Ní- ----dìzhǐ m-? -ǒ gā--c-i-hái---u-n-----ì-h-. N-- y-- d---- m-- W- g------ h-- y-- n--- d----- N-n y-u d-z-ǐ m-? W- g-n-c-i h-i y-u n-g- d-z-ǐ- ------------------------------------------------ Nín yǒu dìzhǐ ma? Wǒ gāngcái hái yǒu nàgè dìzhǐ.
Har du bykartet? Eg hadde det i stad. 您-有------- --- 我 -才 还有 。 您 有 城----- 吗 ? 我 刚- 还- 。 您 有 城-旅-指- 吗 ? 我 刚- 还- 。 ------------------------ 您 有 城市旅游指南 吗 ? 我 刚才 还有 。 0
N-- yǒ- ch-ng-h--lǚ--u z--n-- --?-Wǒ g-ng--i -ái yǒu. N-- y-- c------- l---- z----- m-- W- g------ h-- y--- N-n y-u c-é-g-h- l-y-u z-ǐ-á- m-? W- g-n-c-i h-i y-u- ----------------------------------------------------- Nín yǒu chéngshì lǚyóu zhǐnán ma? Wǒ gāngcái hái yǒu.
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide. 他 -得-准时 - --- -能 准时-来-。 他 来- 准- 吗 ? 他 没- 准- 来 。 他 来- 准- 吗 ? 他 没- 准- 来 。 ----------------------- 他 来得 准时 吗 ? 他 没能 准时 来 。 0
T--l--dé--hǔns---ma? ----éi--é---z--ns-í-lái. T- l---- z------ m-- T- m-- n--- z------ l--- T- l-i-é z-ǔ-s-í m-? T- m-i n-n- z-ǔ-s-í l-i- --------------------------------------------- Tā láidé zhǔnshí ma? Tā méi néng zhǔnshí lái.
Fann han vegen? Han fann ikkje vegen. 他 -- 路 - --?------找到-路 。 他 找- 路 了 吗 ? 他 没- 找- 路 。 他 找- 路 了 吗 ? 他 没- 找- 路 。 ------------------------ 他 找到 路 了 吗 ? 他 没能 找到 路 。 0
T- z--odà--lùl----?----m-i---n-----o-à--lù. T- z------ l--- m-- T- m-- n--- z------ l-- T- z-ǎ-d-o l-l- m-? T- m-i n-n- z-ǎ-d-o l-. ------------------------------------------- Tā zhǎodào lùle ma? Tā méi néng zhǎodào lù.
Forsto han deg? Han kunne ikkje forstå meg. 他--懂 你说的---- ----- 没-懂 -说的 - 。 他 听- 你-- 话 了 吗 ? 他 没-- 我-- 话 。 他 听- 你-的 话 了 吗 ? 他 没-懂 我-的 话 。 ------------------------------ 他 听懂 你说的 话 了 吗 ? 他 没听懂 我说的 话 。 0
Tā-t-n--dǒn-----s--ō d-huàl- -----ā--é--tīn---ǒng-w--sh-- de---. T- t--- d--- n- s--- d------ m-- T- m-- t--- d--- w- s--- d----- T- t-n- d-n- n- s-u- d-h-à-e m-? T- m-i t-n- d-n- w- s-u- d-h-à- ---------------------------------------------------------------- Tā tīng dǒng nǐ shuō dehuàle ma? Tā méi tīng dǒng wǒ shuō dehuà.
Kvifor kunne du ikkje kome i tide? 你 为-么 --够 -- - 呢-? 你 为-- 没-- 准- 来 呢 ? 你 为-么 没-够 准- 来 呢 ? ------------------ 你 为什么 没能够 准时 来 呢 ? 0
Nǐ wèi-h--e -é- -éngg-u -h---hí-l-i ne? N- w------- m-- n------ z------ l-- n-- N- w-i-h-m- m-i n-n-g-u z-ǔ-s-í l-i n-? --------------------------------------- Nǐ wèishéme méi nénggòu zhǔnshí lái ne?
Kvifor fann du ikkje vegen? 你---- -有--找---呢-? 你 为-- 没-- 找-- 呢 ? 你 为-么 没-能 找-路 呢 ? ----------------- 你 为什么 没有能 找到路 呢 ? 0
N- -è-s-éme---iyǒu -é---z--o--o-l- n-? N- w------- m----- n--- z------ l- n-- N- w-i-h-m- m-i-ǒ- n-n- z-ǎ-d-o l- n-? -------------------------------------- Nǐ wèishéme méiyǒu néng zhǎodào lù ne?
Kvifor forsto du han ikkje? 你-为什--没-懂-他说的 话-- ? 你 为-- 没-- 他-- 话 呢 ? 你 为-么 没-懂 他-的 话 呢 ? ------------------- 你 为什么 没听懂 他说的 话 呢 ? 0
N- wè--h-m- --i t-ng -ǒ-g-----h-ō---huà---? N- w------- m-- t--- d--- t- s--- d---- n-- N- w-i-h-m- m-i t-n- d-n- t- s-u- d-h-à n-? ------------------------------------------- Nǐ wèishéme méi tīng dǒng tā shuō dehuà ne?
Eg kom ikkje i tide fordi det ikkje gjekk buss. 我 没---时--, ----时 没------ 。 我 没- 准- 来- 因- 当- 没- 公--- 。 我 没- 准- 来- 因- 当- 没- 公-汽- 。 -------------------------- 我 没能 准时 来, 因为 当时 没有 公共汽车 。 0
W---éi--éng---ǔ---í--ái- y-nw-i-dān-shí méi-ǒ---ōng---- q--h-. W- m-- n--- z------ l--- y----- d------ m----- g------- q----- W- m-i n-n- z-ǔ-s-í l-i- y-n-è- d-n-s-í m-i-ǒ- g-n-g-n- q-c-ē- -------------------------------------------------------------- Wǒ méi néng zhǔnshí lái, yīnwèi dāngshí méiyǒu gōnggòng qìchē.
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart. 我 没- -到-- ---为-我-当- 没有 --交-图 。 我 没- 找- 路 , 因- 我 当- 没- 城---- 。 我 没- 找- 路 , 因- 我 当- 没- 城-交-图 。 ------------------------------ 我 没能 找到 路 , 因为 我 当时 没有 城市交通图 。 0
W- --- -é---z-ǎo----l-,-yīnw-- w- d---shí --i--u c-é-g-h--ji----n---ú. W- m-- n--- z------ l-- y----- w- d------ m----- c------- j------- t-- W- m-i n-n- z-ǎ-d-o l-, y-n-è- w- d-n-s-í m-i-ǒ- c-é-g-h- j-ā-t-n- t-. ---------------------------------------------------------------------- Wǒ méi néng zhǎodào lù, yīnwèi wǒ dāngshí méiyǒu chéngshì jiāotōng tú.
Eg kunne ikkje forstå han fordi musikken var så høg. 我--有-听懂 他说--, -为 -时--乐--吵-了-。 我 没- 听- 他-- , 因- 当- 音- 太- 了 。 我 没- 听- 他-的 , 因- 当- 音- 太- 了 。 ----------------------------- 我 没有 听懂 他说的 , 因为 当时 音乐 太吵 了 。 0
Wǒ -éiyǒu-t--g ---- -- -h-ō de, y--w---d-n--h- ----uè t-i chǎ-l-. W- m----- t--- d--- t- s--- d-- y----- d------ y----- t-- c------ W- m-i-ǒ- t-n- d-n- t- s-u- d-, y-n-è- d-n-s-í y-n-u- t-i c-ǎ-l-. ----------------------------------------------------------------- Wǒ méiyǒu tīng dǒng tā shuō de, yīnwèi dāngshí yīnyuè tài chǎole.
Eg måtte ta ein drosje. 我 ---------租车 。 我 当- 必- 坐 出-- 。 我 当- 必- 坐 出-车 。 --------------- 我 当时 必须 坐 出租车 。 0
Wǒ---n--h- --x--zu- c-ūzū--hē. W- d------ b--- z-- c---- c--- W- d-n-s-í b-x- z-ò c-ū-ū c-ē- ------------------------------ Wǒ dāngshí bìxū zuò chūzū chē.
Eg måtte kjøpe eit kart. 我-当时-必--买 一张 -市 交-指--。 我 当- 必- 买 一- 城- 交--- 。 我 当- 必- 买 一- 城- 交-指- 。 ---------------------- 我 当时 必须 买 一张 城市 交通指南 。 0
W----ng--í----ū --i-y- -hān-----ng-hì---ā-t-ng---ǐn-n. W- d------ b--- m-- y- z---- c------- j------- z------ W- d-n-s-í b-x- m-i y- z-ā-g c-é-g-h- j-ā-t-n- z-ǐ-á-. ------------------------------------------------------ Wǒ dāngshí bìxū mǎi yī zhāng chéngshì jiāotōng zhǐnán.
Eg måtte slå av radioen. 我-当- 必须 把 --机----。 我 当- 必- 把 收-- 关- 。 我 当- 必- 把 收-机 关- 。 ------------------ 我 当时 必须 把 收音机 关掉 。 0
W--dā-g-----ìxū--ǎ -h---ī--ī--u-n -i-o. W- d------ b--- b- s-------- g--- d---- W- d-n-s-í b-x- b- s-ō-y-n-ī g-ā- d-à-. --------------------------------------- Wǒ dāngshí bìxū bǎ shōuyīnjī guān diào.

Lær framandspråk betre i utlandet!

Vaksne lærer ikkje språk like fort som born. Hjernen deira er fullt utvikla. Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger. Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen! Då må du reise til landet der språket blir brukt. Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet. Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie. I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare. Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging. Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet! Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet. Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar. Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det. Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk. Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising. Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon. Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø. Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket. Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar. Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar. Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket. Etter ei tid vart forsøkspersonane testa. Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket. Men hjernane deira handsama framandspråket annleis! Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet. Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken. Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne. Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!