Ordliste

nn Family Members   »   ti ቤተሰብ

2 [to]

Family Members

Family Members

2 [ክልተ]

2 [kilite]

ቤተሰብ

[bētesebi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
bestefaren እቲ ---ጎ እ- ኣ--- እ- ኣ-ሓ- ------- እቲ ኣቦሓጎ 0
itī -b----go i-- a------- i-ī a-o-̣-g- ------------ itī aboḥago
bestemora ዓባ-- ኣደይ --ይ ዓ--- ኣ-- ዓ-- ዓ-ይ- ኣ-ይ ዓ-ይ ------------ ዓባይ፣ ኣደይ ዓባይ 0
‘--ayi፣ -d--i-‘-b-yi ‘------ a---- ‘----- ‘-b-y-፣ a-e-i ‘-b-y- -------------------- ‘abayi፣ adeyi ‘abayi
han og ho ንሱን---ን ን-- ን-- ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
n-su-- n-s-ni n----- n----- n-s-n- n-s-n- ------------- nisuni nisani
faren እቲ-ኣቦ እ- ኣ- እ- ኣ- ----- እቲ ኣቦ 0
it--abo i-- a-- i-ī a-o ------- itī abo
mora እ--ኣደ እ- ኣ- እ- ኣ- ----- እታ ኣደ 0
it- -de i-- a-- i-a a-e ------- ita ade
han og ho ን-ን--ሳን ን-- ን-- ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
n--u-----s--i n----- n----- n-s-n- n-s-n- ------------- nisuni nisani
sonen እ- -ሉ---ዲ እ- ው----- እ- ው-ድ-ወ- --------- እቲ ውሉድ/ወዲ 0
it--wi-u--/w-dī i-- w---------- i-ī w-l-d-/-e-ī --------------- itī wiludi/wedī
dottera እ----ድ/-ል እ- ው----- እ- ው-ድ-ጓ- --------- እታ ውላድ/ጓል 0
it---il-d-/---li i-- w----------- i-a w-l-d-/-w-l- ---------------- ita wiladi/gwali
han og ho ንሱን ንሳን ን-- ን-- ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
n---ni n-s--i n----- n----- n-s-n- n-s-n- ------------- nisuni nisani
broren እ- ሓው እ- ሓ- እ- ሓ- ----- እቲ ሓው 0
itī ---wi i-- h---- i-ī h-a-i --------- itī ḥawi
systera እታ--ፍቲ እ- ሓ-- እ- ሓ-ቲ ------ እታ ሓፍቲ 0
i------f--ī i-- h------ i-a h-a-i-ī ----------- ita ḥafitī
han og ho ን-- ንሳን ን-- ን-- ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
nisu-i -is--i n----- n----- n-s-n- n-s-n- ------------- nisuni nisani
onkelen እቲ-ኣኮ እ- ኣ- እ- ኣ- ----- እቲ ኣኮ 0
i-ī-a-o i-- a-- i-ī a-o ------- itī ako
tanta እታ-ሓ-ኖ እ- ሓ-- እ- ሓ-ኖ ------ እታ ሓትኖ 0
i-a--̣---no i-- h------ i-a h-a-i-o ----------- ita ḥatino
han og ho ን-- --ን ን-- ን-- ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
nis-ni ni-ani n----- n----- n-s-n- n-s-n- ------------- nisuni nisani
Vi er ein familie. ንሕና ሓንቲ--ድ----ኢ-። ን-- ሓ-- ስ---- ኢ-- ን-ና ሓ-ቲ ስ-ራ-ት ኢ-። ----------------- ንሕና ሓንቲ ስድራቤት ኢና። 0
n--̣-n--h-an--ī---d-r-bēti -na። n------ h------ s--------- ī--- n-h-i-a h-a-i-ī s-d-r-b-t- ī-a- ------------------------------- niḥina ḥanitī sidirabēti īna።
Familien er ikkje liten. እ--ስድ--ት -እሽቶ--ይ--ት-። እ- ስ---- ን--- ኣ------ እ- ስ-ራ-ት ን-ሽ- ኣ-ኮ-ት-። --------------------- እታ ስድራቤት ንእሽቶ ኣይኮነትን። 0
i-a si-ir----i n---s-i-- --i-o-e-i--። i-- s--------- n-------- a----------- i-a s-d-r-b-t- n-’-s-i-o a-i-o-e-i-i- ------------------------------------- ita sidirabēti ni’ishito ayikonetini።
Familien er stor. እታ ስ-ራ-- ዓ-ይ -ያ። እ- ስ---- ዓ-- እ-- እ- ስ-ራ-ት ዓ-ይ እ-። ---------------- እታ ስድራቤት ዓባይ እያ። 0
it--s-dir--ē-i-‘--a-i-iy-። i-- s--------- ‘----- i--- i-a s-d-r-b-t- ‘-b-y- i-a- -------------------------- ita sidirabēti ‘abayi iya።

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Pratar vi alle «afrikansk»?

Ikkje alle av oss har vore i Afrika. Det kan derimot sjå ut som om alle språk har vore der! Det trur i alle fall nokre vitskapsfolk. Etter deira meining ligg opphavet til alle språk i Afrika. Derifrå har dei breidd seg utover heile verda. Til saman finst det meir enn 6.000 ulike språk. Dei skal visstnok alle ha afrikanske røter. Forskarar har samanlikna fonema i ulike språk. Fonem er dei minste meiningsberande elementa i språk. Viss du endrar eit fonem, endrar du meininga av eit ord. Eit døme frå engelsk kan tydeleggjera det. På engelsk er «tip» og «dip» forskjellige ting. Altså er /d/ og /t/ ulike fonem på engelsk. I afrikanske språk er det flest av desse lydforskjellane. Det blir tydeleg færre av dei di lenger bort frå Afrika du kjem. Nettopp i dette finn forskarane eit prov for teorien sin. Folkesetnader som spreier seg, blir meir einsarta. Den genetiske variasjonen deira blir mindre i yttergrensa. Det er fordi talet på «nybyggjarar» blir mindre. Di færre gen som vandrar ut, di meir einskapleg blir folkesetnaden. Det blir færre moglege genvariantar. Difor er medlemmane i den utvandra populasjonen genetisk likare. Vitskapsfolk kallar dette ein nybyggjareffekt. Då menneska vandra ut frå Afrika, tok dei språket med seg. Få utvandrarar har òg få fonem med seg. Difor har enkelte språk vorte meir eins gjennom tida. At homo sapiens kom frå Afrika, verkar for å vere prova. Vi er spente på om det gjeld for språket deira òg...
Visste du?
Det Arabiske språket er blant de viktigste språk verden over. Mer enn 300 millioner mennesker i over 20 land snakker arabisk. Dette Afro-asiatiske språket oppsto for flere tusen år siden. Opprinnelig ble det kun snakket på Den arabiske halvøy, det ble senere utbredt. Det er mange forskjellige arabiske dialekter. Mange av dialektene er veldig forskjellig fra vanlig arabisk. Folk fra forskjellige regioner, forstår ofte ikke hverandre. Gammel Arabisk snakkes veldig lite. Det finnes hovedsakelig i skriftlig form. Interessen for Arabisk har vokst de siste årene. Mange synes det arabiske skriftsystemet er veldig fasinerende. Det skrives fra høyre til venstre. Hvis du vil lære Arabisk, må du gjøre det i en bestemt rekkefølge. Først uttalen, så grammatikken, deretter skriftsystemet. Hvis du holder deg til den rekkefølge, vil du definitivt ha det gøy mens du lærer.